AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #1 Skrevet 7. august 2013 Broren min gikk fra dama si for 3,5år siden. De har et barn sammen. Jeg er venn med hu på facebook og hver eneste dag så legger hu ut bilder med sitater som er nedlatende mot menn, de er tydelig rettet mot min bror. I tillegg til alle disse bildene er det statusoppdateringer der hu rakker ned på han uten å nevne navn. Det er tydelig at hu ikke er ferdig med han og det er heller ingen hemmelighet ettersom hu desperat prøver å få han tilbake ved å bruke barnet som en brikke. Jeg kjenner jeg har fått så nok nå. Har så lyst å si noe, men det blir et helvete om jeg gjør det og det vil ikke føre noe vei. Hu har ødelagt broren min psykisk og jeg kan ikke forstå hvorfor hu ikke bare kan komme seg videre i livet. Skal det være så vanskelig å lavære å se tilbake og heller fokusere på fremtiden for seg selv og barnet sin skyld?Anonymous poster hash: 24fb0...9a9
Lakenskrekk Skrevet 7. august 2013 #2 Skrevet 7. august 2013 Hun må bearbeide det selv, og i mellomtiden kan du jo la være å se på hennes statusmeldinger... krysse av for at du ikke vil se hennes oppdateringer. 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #3 Skrevet 7. august 2013 Hun må bearbeide det selv, og i mellomtiden kan du jo la være å se på hennes statusmeldinger... krysse av for at du ikke vil se hennes oppdateringer. Det som egentlig plager meg er at jeg vet hvor mye hu trykker broren min ned og ødelegger han. Og ikke minst det stakkars lille barnet Anonymous poster hash: bf348...e73
Lakenskrekk Skrevet 7. august 2013 #4 Skrevet 7. august 2013 Og jeg skjønner at det går inn på deg, men det er ikke så fryktelig mye du får gjort med det bortsett fra å irritere deg eller gråte over det. Da er det like greit å bare la være å se det. Og heller bare være en støtte for broren din og barnet. Det hjelper ikke deg, broren eller barnet at du ser hennes statusoppdateringer og ergrer deg over det... like greit å få en bedre dag selv ved å ikke se noe av det. 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #5 Skrevet 7. august 2013 Nei jeg vet det utrolig synd. Barnet får jeg skjeldent se, om jeg får møtt barnet må det være med mammaen og da sitter hu bare og slenger dritt om broren min. Broren min har jeg lite kontakt med, han har blitt så inneslutta og fraværende og det er vanskelig å komme inn på han. Får håpe hu gir seg snart, synd det ikke er noe jeg kan gjøreAnonymous poster hash: bf348...e73
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå