Vår datter har en guttekompis som kler/ter seg som jente..

[Cessa74]

Har en datter som er 8 år, og en av hennes beste venner er en gutt som foretrekker jentevenner, jenteleker etc. På mange måter syns jeg han er drittøff som tørr å være seg selv og ære være foreldrene som lar han gjøre som han vil. Utfordringen ligger i at han blir ertet av de andre guttene i klassen, og vår datter kommer ofte gråtende hjem på vegne av vennen sin. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, da det jo ikke er mitt barn som blir ertet- altså kan jo ikke jeg være førstekontakt mot skolen heller? Vet at foreldrene jobber/samarbeider med lærer om situasjonen. Nå er det snart skolestart, og vår datter gruer seg allerede til å oppleve nye runder med trakkasering av vennen sin.. Hva ville du gjort i dette tilfellet? Vil ikke blande meg inn for mye heller...

[Gjest Maria_Marihøne]

Siden dette også påvirker datteren din, så syns jeg godt du kan snakke med skolen om dette.

[absinthia]

Du trenger bare å støtte din datter og gutten i dette vennskapet, og så kan du fortelle lærerne hva hun forteller når det er foreldresamtaler eller lignende slik at de vet hva de har å ta tak i, selv om de tydeligvis jobber med saken.

[AnonymBruker]

Om dette allerede blir tatt tak i trenger du ikke ta det opp med skolen utover hva din datters rolle blir/kan være - og hvordan dere kan være tilstede for gutten på en god måte.

Anonymous poster hash: 1f371...46a

[Cessa74]

Takk for kloke innspill -er egentlig slik jeg tenker også. Han er en utrolig fin person, og som sagt - jeg liker at han tørr å være seg selv og håper han fortsetter slik. Tenk om alle kunne tørre å være seg selv og i tillegg få aksept for det..

[Gjest Maria_Marihøne]

Takk for kloke innspill -er egentlig slik jeg tenker også. Han er en utrolig fin person, og som sagt - jeg liker at han tørr å være seg selv og håper han fortsetter slik. Tenk om alle kunne tørre å være seg selv og i tillegg få aksept for det..

Han høres ut som en modig liten gutt Og for en god venn datteren din er!

[Gjest Mrs. Random Nick]

Du trenger bare å støtte din datter og gutten i dette vennskapet, og så kan du fortelle lærerne hva hun forteller når det er foreldresamtaler eller lignende slik at de vet hva de har å ta tak i, selv om de tydeligvis jobber med saken.

Om TS sitt barn er opprørt over dette mer enn en gang så ville jeg kontaktet læreren på tomannshånd FØR foreldresamtalen skal være. Det er jo begrenset hvor mange ganger i året man har slike faste samtaler.

Endret 7. august 2013 av Mrs. Random Nick

[absinthia]

Om TS sitt barn er opprørt over dette mer enn en gang så ville jeg kontaktet læreren på tomannshånd FØR foreldresamtalen skal være. Det er jo begrenset hvor mange ganger i året man har slike faste samtaler.

Ja, eventuelt. Det er greit å si i fra om slikt. Det er ikke alltid lærere får med seg det som foregår " i kulissene" . Jeg synes at det er veldig greit å få vite om ting jeg kan være obs på dersom det er slike ting og jeg jobber med yngre barn enn dette. Utrolig nok foregår det forskjellig som vi voksne ikke får med oss, når barn f.eks skulle slumpe til å være alene i en krok eller i sandkassen i form av mobbing og andre hersketeknikker. ( Høres ut som jeg jobber i en forferdelig barnehage nå, men forskning har vist at mobbing gjerne starter i barnehagen, så det er derfor vi er ekstra obs)

[Gjest Phoenix]

Dette påvirker din datter også.

Jeg ville snakket med læreren om situasjonen, og gjort læreren oppmerksom på at hun også reagerer på dette.

Dette er en tøff liten gutt! All ære til hsn som tørr å være seg selv selvom han ikke er A4

[Cessa74]

Ok - jeg ser hva dere mener her. Klart det påvirker vår datter, hun tar det tungt. Nå har de hatt lang sommerferie og fått det litt på avstand, men at hun nå sier hun gruer seg på vegne av vennen sin er tøft for oss. Tror jeg skal be om et møte og snakke litt med lærerern rett etter skolestart. Takk igjen for fine innspill!

[AnonymBruker]

Hey, Cessa? Du skal selv ha ett takk for at du bryr deg!

Anonymous poster hash: 8b46c...8ec

[tingeling]

Er det noe du ( etter avtale med guttens foreldre) kan ta opp på foreldremøte? Mange foreldre får aldri vite at deres barn erter/ mobber andre barn fordi skolen prøver å løse ting selv. Det gjelder vel særlig der hvor mange erter litt men ingen virkelig mye.

[Cessa74]

Det har ikke blitt tatt opp på fellesmøte, men føler at "alle" tenker at han skiller seg ut og er veldig jentete - og føler vel litt at de fleste syns han er litt rar, dessverre... (Hjemme hos oss er han derimot en helt!)

[Gjest Reza08]

Han vennen til datteren din er utrolig tøff som faktisk fortsetter å ha den stilen han har, til tross for at han opplever ufine hendelser i skolesammenheng så ofte. Ikke alle hadde gjort dette. Datteren din høres også fantastisk ut som er såpass lojal mot han og bryr seg så mye at hun faktisk blir lei seg av den dritten de andre påfører han. Hun er et utrolig godt medmenneske, som det skulle vært flere av her i samfunnet. Få henne til å fortsette å ha disse holdningene.

Er ikke lett å oppleve en slik grad av trakassering. Fint at også du bryr deg. Jeg ville tatt opp dette med kontaktlærer. Selv om saken allerede blir tatt hånd om, kan din datters innspill og opplevelse av situasjonen være til hjelp. Samtidig viser dere solidaritet med han.

[guttemann]

Jeg er ikke sikker på hva som er riktigst å gjøre i forhold til skolen. Men at dere behandler ham akkurat som alle andre (eller akkurat som den han er) uten at det blir noe oppstyr rundt det, betyr nok mye for ham. Nå skriver du ikke om han er med hjem etter skolen ofte, men å få være på besøk hos andre og bli behandlet som folk er nok veldig sunt, Barn som har problemer som gjør at de skiller seg ut, synes veldig ofte det er deilig å ha et "fristed" utenfor hjemmet der de også kan være trygge på seg selv og de rundt, så det er nok noe av det viktigste dere kan bidra med.

Dere kan jo også høre med foreldrene om det er noe spesielt du eller din datter kan gjøre for å gjøre skolehverdagen hans bedre?

[Tibbie]

For en fantastisk datter du har! Og for en kul venn hun har

Har dessverre ingen gode råd å komme med. Hvor gammel er de?

[Charmander]

Jeg har et svar som jeg vet fungerer som nok kommer til å få endel til å reise øyenbrynene, og jeg har et svar som allerede har kommet.

Man kan involvere foreldere noe som allerede er blitt gjort, flott og bra. Skolen må ta slikt på alvor. Guttungen høres ut som han er homofil (iallefall veldig mange likhetstrekk).

Ertingen må ta slutt nå før det eskalerer videre i mobbing, og det blir bare verre med årene.

Det som dog vil fungere er om 8-åring tar hånd om han som er "sjefs" mobberen og viser han hvor skapet står. De er 8 år så det behøver ikke være mer enn at han legger han i bakken, setter seg på han og ber han slutte med det han gjør (De andre sauene vil automatisk slutte om "lederen" slutter.)

Jeg liker ikke å si det, men av erfaring så vet jeg at dette er en oppførsel som vil fungere i det aller fleste slike tilfeller. Grunnen til at det skjer gjentagende ganger er at offeret "lar" dem gjøre det, det må få konsekvenser og om offeret er en hakke kylling så er det desverre ikke så mye som kan stoppe det.

Dette høres kanskje logisk ut for noen, men helt banalt ut for andre. Det fungerer med barn på 10-20 omtrent som i dyreverden, særlig om det ikke får konsekvenser eller at skolen griper inn. Skulle skolen gripe inn så er viktigheten av hvordan det blir gjort også noe å tenke på. Uten at jeg skal gå rundt å være helt Dr. Phil her.

Barn kan være noen gledesspredere, men de kan også være jævlige mot hverandre.

Endret 7. august 2013 av Charmander

[AnonymBruker]

Jeg har et svar som jeg vet fungerer som nok kommer til å få endel til å reise øyenbrynene, og jeg har et svar som allerede har kommet.

Man kan involvere foreldere noe som allerede er blitt gjort, flott og bra. Skolen må ta slikt på alvor. Guttungen høres ut som han er homofil (iallefall veldig mange likhetstrekk).

Ertingen må ta slutt nå før det eskalerer videre i mobbing, og det blir bare verre med årene.

Det som dog vil fungere er om 8-åring tar hånd om han som er "sjefs" mobberen og viser han hvor skapet står. De er 8 år så det behøver ikke være mer enn at han legger han i bakken, setter seg på han og ber han slutte med det han gjør (De andre sauene vil automatisk slutte om "lederen" slutter.)

Jeg liker ikke å si det, men av erfaring så vet jeg at dette er en oppførsel som vil fungere i det aller fleste slike tilfeller. Grunnen til at det skjer gjentagende ganger er at offeret "lar" dem gjøre det, det må få konsekvenser og om offeret er en hakke kylling så er det desverre ikke så mye som kan stoppe det.

Dette høres kanskje logisk ut for noen, men helt banalt ut for andre. Det fungerer med barn på 10-20 omtrent som i dyreverden, særlig om det ikke får konsekvenser eller at skolen griper inn. Skulle skolen gripe inn så er viktigheten av hvordan det blir gjort også noe å tenke på. Uten at jeg skal gå rundt å være helt Dr. Phil her.

Barn kan være noen gledesspredere, men de kan også være jævlige mot hverandre.

problemet med å legge han i bakken er ikke bare det at man ikke skal slå,sparke eller legge folk i bakken men også fysikken. det er ikke sikkert han er sterkere enn "sjefsmobberen" ,det kan hende de er like sterke og.+ det er ikke bare bare å angripe folk

Anonymous poster hash: bdffc...1d6

[Charmander]

Den risikoen må han eventuelt bare ta.

[Cessa74]

Takk for enda flere fine innspill! Vi har alltid behandlet han som vanlig, så tror han syns det er veldig godt å være her. han er også veldig sikker på seg selv - i den grad at han virkelig ER seg selv fullt ut. Han kan godt bruke kjole feks.. Har halvlangt hår, alltid litt armbånd, et hårbånd eller lignende, men ser han demper seg litt mer på skolen, men ikke mye. Han er mye her hos oss og er verdens søteste fyr i mine øyne. Men han er ekstremt konfliktsky, så det å gå etter en "leder" vet jeg jammen ikke om han noensinne vil tørre/klare. Er nok ikke så fysisk sterk heller, uten at jeg vet så mye om det. Han har tre bestevenner - den ene er min datter - og så er de to jenter til. Disse fire er en kjempefin vennegjeng.

Han er enebarn, skulle nesten ønske han hadde et storesøsken som kom i skoegården og "kremt" ordnet opp..

Men jeg ser poenget ditt Charmander, spørsmålet er om han har fysikken nok til å klare det..