Gjest diingo Skrevet 7. august 2013 #1 Skrevet 7. august 2013 Jeg og kjæresten min har vært sammen i 8 måneder. I begynnelsen var han veldig søt og ga mye av seg selv, selv om jeg den gang så at han hadde vanskeligheter med å gjøre det. Han sier ofte til meg at han sliter med å fortelle meg hva han føler for meg og klarer ikke vise kjærlighet ute i offentlighet. Jeg er ganske sikker på at han vil være med meg og er glad i meg, men ettersom han gir så lite så sliter jeg med tilbakevendende tanker om at han kanskje ikke vil være med meg. Dette havner gjentatte ganger dessverre opp i konflikter og diskusjoner hvor jeg tar opp dette og spør han om han vil være med meg, og forteller han at jeg er usikker på hva han vil. Dette fører til at han blir sur (for jeg tror ikke han ser helt selv hvor lite han gir) Dette tror jeg har hatt motsatt virkning av det jeg ville, for det virker som han er mer usikker på seg selv og viser mindre kjærlighet. Jeg har prøvd å ta tak i det og roser han for det lille han gjør som fører til at han viser mer kjærlighet. Men som sagt vender det alltid tilbake til gamle vaner. Hovedsakelig tror jeg at han generelt sett er tilbakeholden og ikke viser mye eller gir mye av seg selv, mens jeg er en usikker person. Dette skjer omigjen og omigjen, og jeg sliter i tillegg med sjalusi etter som han er en fantastisk gutt og har en del jentevenner, og i tillegg forsatt er god venn med eksen, som jeg rett og slett ikke klarer å slutte å tenke på! Jeg er ganske lei dette, Er det noen som har råd om hva jeg han "si til meg selv" eller til han som vil føre til at han evt kan gi mer av seg selv/ jeg godtar at han ikke gir så mye og forsatt være trygg på at han vil være med meg? I tillegg har det vært jul, bursdagen min og halvtårs jubileum etter at vi ble sammen, og jeg har enda ikke fått noe fra han. Jeg trenger ingenting! Men jeg vet heller ikke hvordan jeg skal fortelle han dette. Det eneste jeg hadde trengt eller likt er at han kunne stelt i stand en koselig kveld, eller ihvertfall vise at han er glad i meg ved at han har brukt tid på å gjøre meg glad. Han har sagt han ikke liker å gå i butikker, og når jeg gir han presanger blir han litt sint. (muligens fordi han vet han ikke har gitt meg noe).
Wonders Skrevet 7. august 2013 #2 Skrevet 7. august 2013 jeg hadde tatt opp dette med å gi gaver, små oppmerksonheter, lapper og gjøre ting for hverandre som man vet gjør den andre glad. "Jeg hadde blitt veldig glad om du hadde...Det gjør meg lykkelig at du...Jeg ville blitt kjempeglad om..." Jobben til kjæresten er å gjøre henne lykkelig. Det er hans eneste jobb. Si hva du vil ha. Si det rett ut. Om han ikke vil bruke tid på deg, så har du fått svaret ditt. Vær tydlig. Så lite som en post-it kan gjøre meg overlykkelig. Eller å si at når han holder meg rundt så er jeg så lykkelig. Som når jeg lager mat og han gir meg en bamseklem bakfra.... Om man ikke sier hva man vil er det jo ikke lett å lese tanker vettu... Sett i stand en date-night i måneden. Så har dere annenhver måned å planlegge noe koselig bare for dere to...Piknikk på stuegulvet...teite ting vi jenter liker... 3
Gjest Conradine Skrevet 7. august 2013 #3 Skrevet 7. august 2013 jeg hadde tatt opp dette med å gi gaver, små oppmerksonheter, lapper og gjøre ting for hverandre som man vet gjør den andre glad. "Jeg hadde blitt veldig glad om du hadde...Det gjør meg lykkelig at du...Jeg ville blitt kjempeglad om..." Jobben til kjæresten er å gjøre henne lykkelig. Det er hans eneste jobb. Si hva du vil ha. Si det rett ut. Om han ikke vil bruke tid på deg, så har du fått svaret ditt. Vær tydlig. Så lite som en post-it kan gjøre meg overlykkelig. Eller å si at når han holder meg rundt så er jeg så lykkelig. Som når jeg lager mat og han gir meg en bamseklem bakfra.... Om man ikke sier hva man vil er det jo ikke lett å lese tanker vettu... Sett i stand en date-night i måneden. Så har dere annenhver måned å planlegge noe koselig bare for dere to...Piknikk på stuegulvet...teite ting vi jenter liker... Jeg har også en veldig lite romantisk ektefelle. Må si at jeg ikke hadde funnet det særlig romantisk at jeg skulle fortelle ham hva han burde gjøre for meg - hvor er romantikken da? For mitt vedkommende har blitt til at jeg setter stor pris på de små tegnene på kjærlighet ... slike som andre kanskje tar som en selvfølge, ser jeg på som en kjærlighetserklæring. Hele gleden ved å få gaver faller jo bort dersom man skal "bestille" dem hos ham- da kan jeg jo like godt kjøpe det selv. Og når jeg vet at det ikke faller naturlig for ham å skrive "søte" lapper til meg så vil jeg heller ikke be ham å gjøre det .. Det skal vel være til glede for begge? 1
Gjest diingo Skrevet 7. august 2013 #4 Skrevet 7. august 2013 Jeg har også en veldig lite romantisk ektefelle. Må si at jeg ikke hadde funnet det særlig romantisk at jeg skulle fortelle ham hva han burde gjøre for meg - hvor er romantikken da? For mitt vedkommende har blitt til at jeg setter stor pris på de små tegnene på kjærlighet ... slike som andre kanskje tar som en selvfølge, ser jeg på som en kjærlighetserklæring. Hele gleden ved å få gaver faller jo bort dersom man skal "bestille" dem hos ham- da kan jeg jo like godt kjøpe det selv. Og når jeg vet at det ikke faller naturlig for ham å skrive "søte" lapper til meg så vil jeg heller ikke be ham å gjøre det .. Det skal vel være til glede for begge? Det samme tenker jeg! Jeg vil ikke be han om å gjøre noe, selv om det kanskje er det som må gjøres. Jeg har nylig lest "menn er fra mars, og kvinner fra venus" og har forstått at det vi jenter ser på som romantisk og venter på at gutter skal gjøre, er egentlig noe vi kan drømme om. For de tenker ikke likt som oss, og viser kjærlighet på en annen måte enn vi gjør. Vi ville gjerne sagt "elsker deg eller gla i deg", kose og gi komplemanger, mens gutter viser det ved å beskytte oss, løse problemene våre, og gjøre noe praktisk. Så det må kanskje til å fortelle de hva vi liker i det minste, for å gi de forvirrede sjelene et spark i riktig retning men jeg ser hva du mener med at det ikke ligger mye romantikk i "kommandoer". Jeg har begynt å se det lille jeg å. Som når han tilbyr seg å rydde, smiler til meg, sender melding og spør hva jeg gjør på, tar opp noe jeg tidligere har sagt, som f.eks. jeg nevner en dag at jeg har lyst på taco, så lager han det gjerne dagen etter. Men jeg tror jeg som person trenger mye kjærlighet. Det er dette jeg prøver å "forandre", ihvertfall at jeg kan bli tilfreds med at han ikke er den "prinsen" jeg så for meg i drømmene mine. For vi har alle forskjellige måter å vise følelser på. Problemet ligger vel heller på meg med at jeg blir fort usikker og tenker ofte negative og forstyrrende tanker om jeg ikke får så mye oppmerksomhet. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bli kvitt den usikkerheten... 1
Wonders Skrevet 7. august 2013 #5 Skrevet 7. august 2013 vel, jeg bare sier at om man ikke minner gutta på hva som gjør deg glad, vil det bli langt mellom lyspunktene. Usikkerheten er også hos guttene. Og om man ikke kommuniserer skikkelig , så går det aldri over og man får ikke dekket sine behov. 1
Gjest Conradine Skrevet 7. august 2013 #6 Skrevet 7. august 2013 vel, jeg bare sier at om man ikke minner gutta på hva som gjør deg glad, vil det bli langt mellom lyspunktene. Usikkerheten er også hos guttene. Og om man ikke kommuniserer skikkelig , så går det aldri over og man får ikke dekket sine behov. Man lærer etter hvert hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Jeg kunne aldri tenkt meg å kreve at mannen skal gå på akkord med seg selv, og endre væremåte fordi det er sånn jeg kunne tenke meg å ha det. Vi har vært sammen i så mange år at jeg forstår at han elsker meg uten å vise det på den klassisk romantiske måten.
Wonders Skrevet 7. august 2013 #7 Skrevet 7. august 2013 ja men ts har bare vært i 8 måneder og ikke opplevd noe av det fine vi har. Ikke fått gave en gang. Da må noe gjøres... Man må lære opp den andre litt. 1
AnonymBruker Skrevet 7. august 2013 #8 Skrevet 7. august 2013 Er i lag med en, han sa masse fint til meg og sente meg fine sms men nå er det slutt på det.. Virker det ut som.. Hører fra han annen hver dag ca... Skjønner ikke helt hva det er.. Og når han er sånn så blir jeg og sånn... kjent hverandre. 7 mnd vært sammen 3 av de.. Anonymous poster hash: 5bf79...86b
la Flaca Skrevet 7. august 2013 #9 Skrevet 7. august 2013 (endret) Jeg har begynt å se det lille jeg å. Som når han tilbyr seg å rydde, smiler til meg, sender melding og spør hva jeg gjør på, tar opp noe jeg tidligere har sagt, som f.eks. jeg nevner en dag at jeg har lyst på taco, så lager han det gjerne dagen etter. Men jeg tror jeg som person trenger mye kjærlighet. Det er dette jeg prøver å "forandre", ihvertfall at jeg kan bli tilfreds med at han ikke er den "prinsen" jeg så for meg i drømmene mine. For vi har alle forskjellige måter å vise følelser på. Problemet ligger vel heller på meg med at jeg blir fort usikker og tenker ofte negative og forstyrrende tanker om jeg ikke får så mye oppmerksomhet. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bli kvitt den usikkerheten... Tror du ikke at det er måten du ønsker å bli vist kjærlighet på som ikke klaffer helt? For det varierer fra person til person, og man må prøve å tilpasse seg hverandre. Det betyr ikke at du er needy fordi du føler som du gjør. Det er jo ikke sikkert du viser han kjærlighet på den måten han egentlig trenger heller? Selv om du tror du gjør det selv. Mannen min er flink til å kjøpe flotte gaver han, men det er helt andre ting som betyr noe for meg. Sånne småting som du nevner, bittesmå ting. For eksempel når han gjør narr av en eller annen teit egenskap jeg har, og det skinner gjennom at han elsker at jeg er akkurat sånn. Eller når han klemmer så hardt rundt meg når vi sover at jeg nesten ikke får puste. Og når han kommenterer og engasjerer seg i Top Model og Ungkaren, og all den andre realitydriten jeg ser på. Ekte kjærlighet. Akkurat det der tror jeg det er litt lurt å snakke om, for veldig ofte snakker man ikke samme språk. Meen som Wonders sier, det er litt drøyt å droppe en liten gave ved hele tre anledninger siden dere ble kjærester. Så han må vel ha akkurat den biten i klartekst. Endret 7. august 2013 av la Flaca 1
Gjest Conradine Skrevet 7. august 2013 #10 Skrevet 7. august 2013 Jul og bursdager er det vel ganske vanlig å gi gave - men kanskje han har lite penger? Halvtårsdag er vel ikke akkurat noe som de fleste feirer med gaver, er det?
la Flaca Skrevet 7. august 2013 #11 Skrevet 7. august 2013 Jul og bursdager er det vel ganske vanlig å gi gave - men kanskje han har lite penger? Halvtårsdag er vel ikke akkurat noe som de fleste feirer med gaver, er det? Hm, nei i grunnen ikke.
Gjest diingo Skrevet 8. august 2013 #12 Skrevet 8. august 2013 Hm, nei i grunnen ikke.he hehe, nei, men halvtårsdagen vår er bursdagen hans, så for min del blir det å gi gaver ihvertfall, men det er jo som sagt noe jeg ikke trenger! men det hadde vært fint med en liten oppmerksomhet, om så den koster noe eller ikke
lalaB Skrevet 8. august 2013 #13 Skrevet 8. august 2013 Jul og bursdager er det vel ganske vanlig å gi gave - men kanskje han har lite penger? Halvtårsdag er vel ikke akkurat noe som de fleste feirer med gaver, er det? Men om han ikke har penger til en gave, så kan han klare å lage et kort, eller ordne i stand en koselig kveld. Det trenger ikke være treretters og roser over hele stua selv om han viser at han har tenkt på henne på bursdagen hennes.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå