Ny kjæreste- venners ambisjoner og meninger på mine vegne

[AnonymBruker]

Jeg har ganske nylig truffet etter min mening en kjempeflott mann. Vi har begge vært gift og har barn på hver vår kant, og har levd alene en stund. Vi har det utrolig bra sammen den tiden vi får til rådighet riktignok, veldig god kjemi, fysisk tiltrekning, felles bakgrunn og endel interesser, vi er veldig like typer og verdier. Heldigvis en god del ulikheter også. Jeg har aldri i mitt snart 40 - årige liv opplevd en så god relasjon til en mann, og jeg ser at dette kan ha en fremtid. Dette så vi begge to ganske raskt, men vi tar det likevel rolig. Naturlig nok vil jeg verne litt om det før omgivelsene "slippes inn" i sfæren, jeg trenger en viss trygghet på hva dette er og at det kan være noe å spare på.

Uansett, jeg har vært alene en stund og var den som ikke trivdes i mitt ekteskap. Min eksmann er vel hva mange utenfra ville betraktet som vellykket. Høy, flott, god utdannelse og svært god statusjobb med høy lønn. Mange skulle nok gjerne byttet. Jeg på min side levde et nokså ensomt liv med en som sjelden gadd å bruke tid sammen med meg, få felles interesser, oppfattet ikke "oss" som en viktig prioritet i tid og rom. I tillegg var han en nokså "tung type" som trakk meg mye ned, slet mye med depresjoner og dårlig helse han ikke tok tak i. Jeg er en positiv sjel og "oppdriftsmenneske", men jeg trenger noen som også bygger meg opp og gir.

Mine venner ser på meg som hun flotte, smarte, pene, høye, vellykkete med god jobb og god økonomi. Og det gjør at mange utrykker et høyt ambisjonsnivå for min kjæreste, som mange ikke har møtt. Han må jo være kjekk, og må være supersporty, og må være alt mulig som jeg aldri selv har sagt at jeg er på jakt etter. Jeg trenger et varmt menneske som "vil" oss. Et vakkert glansbilde med høy lønn har jeg jo allerede prøvd, og ikke med hell!

Min nye kjæreste ser jeg på som det mennesket han er, jeg har vært alene lenge nok til å ikke fokusere for mye på sammenlikninger eller hva jeg savnet før. Men jeg konstaterer at han har veldig veldig mye som stemmer. Han er så lett å være sammen med, ukomplisert. Samtidig vil nok de som møter han si at han ser ganske så ordinær ut. Han er ikke den høye flotte, faktisk bare noen centimeter høyere enn meg, og helt vanlig utseende. JEG er fornøyd, samtidig så frykter jeg litt at mine venner ikke vil vurdere han til "bra nok". Han har bare møtt to av mine venninner sålangt. Min beste og nærmeste venninne likte han umiddelbart. Igår møtte han en annen av mine venninner som høyt og tydelig sa til meg at ja nå kom han til å bli nøye vurdert, kravspekken lå liksom klar. Jeg tipper han senset det. I det øyeblikket han gikk for å hente bilen, så rister hun sånn litt på hodet, "tja, er litt usikker på dette altså" og "han virket litt stressa". Nei, sier du det, hvordan tror du det er å føle seg på visning.....Og jeg må si jeg blir ganske lei meg, hvem er hun til egentlig å vite det? Og er det ikke viktigere hvilken tolkning JEG gir?

Jeg bør selvsagt bare legge dette fra meg og gi blaffen, men jeg ble ærlig talt litt bekymret for om han skal bli gitt samme behandling fra andre. Det er fint og velment at venner vil meg vel, men det er akkurat som om lista legges på et nivå jeg aldri har kommunisert.

What to do?

Anonymous poster hash: 8abfd...9a1

[Gjest Gjest]

Hjelpes...

Du blir nødt til å gi dem en beskjed om å slutte å legge seg opp i hvem du blir sammen med.

[Gjest Lykke]

Det første jeg tenker at du må ha noen overfladiske venner. At folk i 40 årene kan oppføre seg sånn.

Jeg var selv gift med en veldig flott mann og utad skulle alt virke så fantastisk flott og alle andre tenkte nok det samme. Vi var perfekt par utad med tanke på det ytre/fasaden. Jeg hadde det aldri bra og takk og lov tok jeg til fornuften og tok ansvar for min egen lykke til slutt.

I 4 år var jeg aleine. Datet en del i løpet av de årene. Nå er jeg lykkelig som aldri før med en mann som er i mine venner verdens beste/fineste mann fra innsiden/utsiden. At min eksmann er kjekkere i andre sine øyner ofrer jeg ikke en tanke.

Venner ser at dette er den rette mannen for meg. Sier jeg stråler som aldri før og de forteller meg at dette fortjener jeg.

At du er lykkelig er det vintigste. Hva andre mener skal du ikke bry deg om. Tenk om hans venner var sånn som dine.

Nei vet du hva. Sånne venner hadde jeg faktisk ikke ønsket å tilbringet tid sammen med en gang.

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, du er snart 40 år og du grubler altfor mye om hva venninnene dine mener om kjæresten din. Slutt med det! Vi andre sluttet med det da vi var 16.

[Gjest Lykke]

Det skulle seff stå i mine øyner er han den beste/fineste

[Gjest Gjest]

Det skulle seff stå i mine øyner er han den beste/fineste

Det var rart at det skulle stå det, for det heter ikke øyner.

[Signe83]

Spørsmålet her er jo om disse tankene dine er realitet eller kun det du tror? Jeg kjenner dog til problemstillingen..

[Gjest NN]

Ikke alle som er like god på å skrive. Kanskje t.o.m enkelte har dyseleksi.. Alt folk henger seg opp i...

[AnonymBruker]

Herregud, du tenker for mye. Det er nok DU som har de kravene, og er dritredd vennene dine skal se det samme. De bryr seg nok ikke! Men du kan sende ubevisste signaler om at du er skeptisk til denne fyren, og det smitter over på dem

Anonymous poster hash: c1454...6eb

[AnonymBruker]

Herregud, du tenker for mye. Det er nok DU som har de kravene, og er dritredd vennene dine skal se det samme. De bryr seg nok ikke! Men du kan sende ubevisste signaler om at du er skeptisk til denne fyren, og det smitter over på dem

Anonymous poster hash: c1454...6eb

Neida, det er ikke tilfelle ser du. Jeg er helt tydelig på at dette er hva jeg vil :-)

Anonymous poster hash: 8abfd...9a1

[AnonymBruker]

Spørsmålet her er jo om disse tankene dine er realitet eller kun det du tror? Jeg kjenner dog til problemstillingen..

Det ER realitet, de sier det jo! Det er det som er halve poenget, dette er ikke kun inni mitt hode.

Anonymous poster hash: 8abfd...9a1

[Gjest Gjest]

Du får nå bare drite i hva de mener, da! Eller skal du kalle inn til allmøte?

[AnonymBruker]

Du får nå bare drite i hva de mener, da! Eller skal du kalle inn til allmøte?

Ha ha! Det var jo et forslag. Selvsagt holder jeg må hva jeg tenker og mener selv, men jeg ble nokså overrasket over hele situasjonen, og så tror jeg faktisk at man tross alt ikke er helt insensitiv overfor hva venner mener. Men jeg merker at dette umiddelbart gjør noe med min relasjon til henne ja, det gjør det faktisk.

Anonymous poster hash: 8abfd...9a1

[Gjest Margaritha]

Seriøst? Kjenner jeg blir ganske provosert over dette ikke-problemet.

Kommuniserer du ikke med dine venninner?

Er det ikke bare å ganske enkelt si at du har prøvd kjekkastypen med status osv med din eksmann, men at du ser at sportyhet, høyde og liknenede ikke er det som er viktig, men det at han prioriterer forholdet og er en hyggelig type.

Er dette virkelig så vanskelig å få frem?

Må dessuten henge meg på den en annen sa her- hvem bryr seg om hva venninnene dine synes? Det er ikke de som skal tilbringe livet sitt med han, men du. Hvis dette ikke er akseptabelt for dem er de heller ikke dine venninner!