Driver vi overdreven sparing?

[AnonymBruker]

Sparing har vært "moderne" i mange år nå. Har inntrykk av at folk sparer noe helt vanvittig. Setter av det meste de har av penger til side, mens de selv knapt unner seg noe godt i hverdagen.

Hva er poenget?

Hva sparer vi egentlig til?

Pardokset er jo at det er mennesker i etableringsfasen+ som sparer. Tiden da man virkelig trenger penger og ikke minst tiden da man ønsker å unne seg og familien gode dager som ferier etc.

Når man blir pensjonist har man som regel nedbetalt gjeld (i hvertfall betydelig mindre gjeld), og dermed mye mindre utgifter. Man har store verdier i boligen (som man kan bruke som sikkerhet i f.eks. rammlån). etc. etc.

Jeg skjønner derfor ikke dette overdrevne fokus på sparing i ung alder. Jeg sier ikke at man skal la være å sette til side noen kroner til uforutsette utgifter, men jeg ser ingen poeng i å ha en sparekonto som vokser opp i skyene.

Jeg ser intet poeng i, og har heller ikke planer om, å dø med 1 million på konto.......

PS!

Jeg snakker selvsagt ikke om ungdom som må skaffe seg egenkapital til kjøp av egen bolig. Tenker mer på allerede etablerte.

Anonymous poster hash: 2e84b...7ca

[navnet]

Tja, jeg har foreksempel ingen planer om å la staten bestemme når å hvordan jeg skal være pensjonist.

Så jeg sparer til jeg blir gammel. Er jeg riktig flink kan jeg jo kjøpe meg seilbåt å cruise i Karibien i en alder av 55.

Og så har jeg ingen tro på å kjøpe ting med lånte penger, så billån å huslån jobber jeg som en hest med for å få bort...

Å sparer til enebolig for det synes jeg er kult.

Endret 7. august 2013 av navnet

[AnonymBruker]

Hvor har du dette fra at alle sparer så masse? Jeg har inntrykk av at folk generelt har et høyt forbruk, for man må jo kunne tone seg flotte ferier og restaurantbesøk osv. Tror det er et fåtall som overdriver sparingen, folk flest har mye penger mellom hendene, og de bruker deretter.

Anonymous poster hash: f5fa9...f40

[Anglofil]

Nå sparer jeg riktignok aller mest til egenkapital til egen bolig, men jeg er nødt til å spare hvis jeg vil ta meg råd til noe. Jeg har ikke så god råd at jeg bare kan hoste opp 30.000 kr til en ferie, hvis det er det jeg vil. For meg er det også en ekstra sikkerhet hvis noe skulle skje. Det er deilig å vite at jeg slipper å bekymre meg økonomisk. Og den dagen jeg får kjøpt meg egen bolig så tenker jeg å betale aller mest ned på boliglånet, men jeg sparer nok også litt utenom i tillfelle man får plutselige store utgifter.

Mvh Yvonne

[Wonders]

Nesten ingen unge jeg kjenner er etablerte. I hvert fall ikke på egene oppsparte midler.

Samboeren min er det, og vi har ikke felles økonomi

Jeg sparer også til egenandel på bolig, i Oslo.

Jeg sparer til å betale tannlegeregninger(broer osv), og eventuelle utgifter med å ta lappen, og bil...

I kommunal jobb er det bare å spare så mye som mulig. Jeg får nesten 400 000 kr i lønn og har ingen utgifter. Det er gått 5 år med sparing, så gikk bankene opp fra 10% opp til 15% egenandel så da blir det noen år flere med sparing.

Jeg liker heller å leve romslig middelsklasse enn nedre overklasse.

[Askmeagain89]

Jeg sparer til IVF, bolig og barneutstyr. Har ingen planer om å slutte med min "overdrevne" sparing

[AnonymBruker]

Min "overdrevne" sparing er litt... tilfeldig. Jeg har jo omtrent like mye utgifter hver måned. Samme hvilken måned det er. Så når jeg har litt ekstra penger - setter jeg de på sparekonto. Jeg lever ikke smalt eller noe sånt. Jeg bare er ikke så glad i shopping - som jeg tror er det store sluket til kvinner på min alder.

Har fast sparing på 1000kr pr mnd. Og de andre sparepengene mine kommer fra bonus, overtidstimer, feriepenger, halvskatt i desember, bursdagsgaver/julegaver, evt tilgodeskatt. Overfører til sparekonto når jeg plutselig får over 5000,- mer på konto en måned.

Hva sparingen går til? Jeg stoler ikke på at når jeg går av med pensjon nesten 40 år; så er statens pensjonsutbetaling like god som nå. Og jeg HATER virkelig å bruke sparepengene mine. De er litt hellige. Så det er sjelden det går penger ut av kontoen. Men det er veldig betryggende å vite at det ikke blir et problem for meg om vaskemaskina ryker, om jeg vil spandere på meg en ekstravagant ferie eller andre plutselige store utgifter. Har også buffer om jeg skulle bli syk. Det tar jo eviglang tid å få sykepenger fra NAV.

Så joja.. jeg trenger sikkert ikke å ha så stor sparekonto som jeg har. Men jeg har ikke noe annet å bruke de pengene på heller. Jeg gidder jo ikke å kaste de ut av et vindu heller.

Anonymous poster hash: 94973...a2f

[AnonymBruker]

Jeg sparer for å ha nedbetalt studielån og boliglån innen jeg er 30 Tenk hvor mye penger jeg vil ha å rutte med i måneden til luksus da du!

Anonymous poster hash: 4a762...49b

[AnonymBruker]

Jeg sparer for å ha nedbetalt studielån og boliglån innen jeg er 30 Tenk hvor mye penger jeg vil ha å rutte med i måneden til luksus da du!

Anonymous poster hash: 4a762...49b

Bortsett fra at studielånet er det mest gunstige lånet du kan ha og nesten er idioti å betale ned for fort. Ingen gjeld gir også høyere skatt. Det er ikke sikkert du kan leve i luksus med nedbetalt lån da skatten kan bli såpass mye høyere at det koster deg like mye som å betale ned gjeld.

Anonymous poster hash: e8f7f...edd

[Gjest Blondie65]

Jeg driver ikke med overdreven sparing.

Akkurat som Yvonne sier så må jeg også spare for å ha råd til ferie. I tillegg betaler jeg ned på gjeld som delvis skyldes en fortid uten et fornuftig forhold til sparing. Jeg sparer også et fast beløp til pensjon og jeg betaler ned på boliggjeld - som er det jeg anser som min viktigste spareform.

Mitt råd til andre er at det er lurt å ha noen sparemål, og heller spare enn å finansiere gøy med forbruksgjeld. Det er kjekt å betale årets ferie i år og ikke de neste 5 år.

[AnonymBruker]

Bortsett fra at studielånet er det mest gunstige lånet du kan ha og nesten er idioti å betale ned for fort. Ingen gjeld gir også høyere skatt. Det er ikke sikkert du kan leve i luksus med nedbetalt lån da skatten kan bli såpass mye høyere at det koster deg like mye som å betale ned gjeld.

Anonymous poster hash: e8f7f...edd

Jeg betaler først ned boliglånet totalt først, deretter studielånet Jeg skatter 36% prosent nå, hvor mye høyere kan det bli slik at jeg ikke kommer dårligere ut når jeg er gjeldsfri?

Anonymous poster hash: 4a762...49b

[Gjest Blondie65]

36 % er vel det som trekkes av overtiden. Har du tabellkort er det vel ikke veldig sannsynlig at du betaler 36 % skatt når du har boliggjeld og studielån. Heller ca 26-28 % vil jeg tro. Når gjelden er nedbetalt vil skatten din passere minst 30 %.

[AnonymBruker]

Jeg har brutto lønn pr måned på i 36 tusen og noen, og får utbetalt 21 tusen og noe, hvor mange prosent er det?

Anonymous poster hash: 4a762...49b

[AnonymBruker]

Bortsett fra at studielånet er det mest gunstige lånet du kan ha og nesten er idioti å betale ned for fort. Ingen gjeld gir også høyere skatt. Det er ikke sikkert du kan leve i luksus med nedbetalt lån da skatten kan bli såpass mye høyere at det koster deg like mye som å betale ned gjeld.

Anonymous poster hash: e8f7f...edd

Det er rentene på gjelda som gir skattefradrag, og bare 28% av dem.

Å slippe å betale 72% er bedre enn å få igjen 28%.

Anonymous poster hash: 6cc1b...14a

[Miah]

*Gone*

Endret 7. august 2013 av Miah

[Horge]

Noen ganger i tråder med økonomispørsmål, så kommer det svar som bare er så hinsides all fornuft at det ikke kan stå uimotsagt...

Bortsett fra at studielånet er det mest gunstige lånet du kan ha og nesten er idioti å betale ned for fort.

Ja, studielån er som regel det mest gunstige lånet man kan ha, særlig hvis man sammenlikner med et forbrukslån.

Tilsvarende er det bedre med en liten flis i fingeren enn å kutte av seg hele fingeren. Like fullt er det ikke dermed sagt at det er idioti å dra ut flisen fortest mulig.

Hvis man har nedbetalt all annen gjeld, så er det selvfølgelig en fordel å nedbetale lån hos lånekassen. De to unntakene er 1) spare til egenkapital for boligkjøp, 2) hvis du kan få høyere avkastning på pengene et annet sted (altså at man f.eks. får høyere rente på sparekontoen enn lånekasselånet, hvilket bør være fullt mulig akkurat nå med dagens rente).

edit: Leste nettopp en trist artikkel, og kom på et tredje unntak: 3) Hvis du ligger an til å dø før lånet er nedbetalt. Dog, hvor fristende det enn må være å få nullet lånet, så er neppe dette den mest attraktive metoden.

Ingen gjeld gir også høyere skatt.

Feil. Det er ingen sammenheng mellom gjeld og skatt. Du tenker sikkert på rentefradraget, men fradraget gjelder altså rentene du betaler - ikke gjelden du har.

Det er ikke sikkert du kan leve i luksus med nedbetalt lån da skatten kan bli såpass mye høyere at det koster deg like mye som å betale ned gjeld.

Nei, det er ikke sikkert du kan leve i luksus selv om lånet er nedbetalt, men det skyldes i så fall ikke skatten. Rentefradraget er på 28%, ikke 98% slik du tilsynelatende tror.

Hvis du i dag betaler 10000 i renter per måned, så får du 28% rentefradrag, du får altså 2800 "tilbake på skatten". Like fullt så må du jo betale 7200. I tillegg kommer selvfølgelig også avdragene (altså nedbetalingen på lånet). Dersom lånet er nedbetalt, så får du ikke disse 2800 "tilbake", men det er jo fordi du ikke betaler rente i det hele tatt, ei heller har du noe lån å nedbetale.

Det bør være ganske åpenbart at man har bedre mulighet for å leve i luksus hvis man betaler 0 i renter og 0 i avdrag, enn hvis man betaler 7200 i renter og kanskje like mye i avdrag.

Endret 7. august 2013 av Horge

[navnet]

Noen ganger i tråder med økonomispørsmål, så kommer det svar som bare er så hinsides all fornuft at det ikke kan stå uimotsagt...

Ja, studielån er som regel det mest gunstige lånet man kan ha, særlig hvis man sammenlikner med et forbrukslån.

Tilsvarende er det bedre med en liten flis i fingeren enn å kutte av seg hele fingeren. Like fullt er det ikke dermed sagt at det er idioti å dra ut flisen fortest mulig.

Hvis man har nedbetalt all annen gjeld, så er det selvfølgelig en fordel å nedbetale lån hos lånekassen. De to unntakene er 1) spare til egenkapital for boligkjøp, 2) hvis du kan få høyere avkastning på pengene et annet sted (altså at man f.eks. får høyere rente på sparekontoen enn lånekasselånet, hvilket bør være fullt mulig akkurat nå med dagens rente).

edit: Leste nettopp en trist artikkel, og kom på et tredje unntak: 3) Hvis du ligger an til å dø før lånet er nedbetalt. Dog, hvor fristende det enn må være å få nullet lånet, så er neppe dette den mest attraktive metoden.

Feil. Det er ingen sammenheng mellom gjeld og skatt. Du tenker sikkert på rentefradraget, men fradraget gjelder altså rentene du betaler - ikke gjelden du har.

Nei, det er ikke sikkert du kan leve i luksus selv om lånet er nedbetalt, men det skyldes i så fall ikke skatten. Rentefradraget er på 28%, ikke 98% slik du tilsynelatende tror.

Hvis du i dag betaler 10000 i renter per måned, så får du 28% rentefradrag, du får altså 2800 "tilbake på skatten". Like fullt så må du jo betale 7200. I tillegg kommer selvfølgelig også avdragene (altså nedbetalingen på lånet). Dersom lånet er nedbetalt, så får du ikke disse 2800 "tilbake", men det er jo fordi du ikke betaler rente i det hele tatt, ei heller har du noe lån å nedbetale.

Det bør være ganske åpenbart at man har bedre mulighet for å leve i luksus hvis man betaler 0 i renter og 0 i avdrag, enn hvis man betaler 7200 i renter og kanskje like mye i avdrag.

Dette!!! Dette burde vært hogget i sten.