Ung ufør med barn.

[AnonymBruker]

Hei

Nå sitter jeg i en litt "sær" situasjon.

Jeg er 21 år, har fibromyalgi, benskjørhet osv. Jeg har en sønn på 3 år. Har aldri vært i ordinær jobb. (kun jobb igjennom NAV).Har hatt kroniske smerter de siste 11 årene. Nå har lege osv bestemt at jeg skal søke om ung ufør.

Det jeg lurer på er om noen vet hvilke satser som er, hva har jeg krav på?
Da tenker jeg totalt i ung ufør, barnetillegg osv.
Jeg er enslig, og leier kommunal leilighet. I søknaden skrives det kronisk sykdom uten bedring i sikte.

Noen som vet om det i det hele tatt er noen mulighet for å få lån via husbanken eller noe når man er ufør?
På forhånd, takk for alle svar

Anonymous poster hash: f1ebf...f52

[Lucid]

Har ingen råd, navsystemet er et helvette! Bare husk å sett deg godt inn i dritten før du kaster deg ut i det sånn at du har masse konkrete fakta å slå i bordet med.

Det jeg egentlig kommenterer for har ikke mye med tråden å gjøre, men jeg lurer på hvordan du takler hverdagen med barn når du har kroniske smerter. Lurer på det fordi jeg har en kronisk sykdom selv, og vil gjerne ha barn en dag. Hvordan takler du hverdagen liksom? Håper du ikke synes jeg er frekk som spør, men siden du nå alikevel poster som anonym så..

[AnonymBruker]

Ung ufør er 2,44 G i året, får du bare uføretrygd uten ekstratillegget ung ufør får du 2G i året.

Anonymous poster hash: 1ce8d...9c8

[Ingeborg!]

Og grunnbeløpet (G) i folketrygden er fra 1. mai 2013 på 85 245 kroner. Den reguleres hvert år fra 1. mai.

[hufsaa]

Har ingen råd, navsystemet er et helvette! Bare husk å sett deg godt inn i dritten før du kaster deg ut i det sånn at du har masse konkrete fakta å slå i bordet med.

Det jeg egentlig kommenterer for har ikke mye med tråden å gjøre, men jeg lurer på hvordan du takler hverdagen med barn når du har kroniske smerter. Lurer på det fordi jeg har en kronisk sykdom selv, og vil gjerne ha barn en dag. Hvordan takler du hverdagen liksom? Håper du ikke synes jeg er frekk som spør, men siden du nå alikevel poster som anonym så..

Helt greit at du spør om det

Jeg kan fortelle litt sånn kort her om hvordan jeg opplever hverdagen, så kan vi jo eventuelt snakke mer på brev eller noe om du ønsker det?

Jeg har hatt kroniske smerter fra jeg var ca 10 år gammel. Startet med mage/rygg/kne smerter. I de senere år har det utviklet seg og jeg har nå kroniske smerter i omtrent hele kroppen. Ja, det er tøft til tider. I perioder sliter jeg med spasmer i ben og hender. Det utarter seg slik: Jeg kjenner musklene begynne å spenne seg å smertene blir sterkere. Kjennes litt ut som tannpine i muskulaturen. Jeg begynner så å bli "nummen" og mister gradvis kontroll over bena og hendene. Så kommer spasmene. De kan vare fra 30min til 5 timer. Så mister jeg totalt følelse, å blir ikke i stand til og holde i ting eller gå. Jeg har krise tabletter jeg tar om dette skjer når gutten er våken, å de klarer å berge meg ganske bra. Men ja, det er slitsomt, det er vondt og det er tøft. Enkelte ganger føler jeg meg helt motløs, å det føles som jeg ikke klarer noen ting. Men sannheten i det hele er at jeg egentlig klarer det med glans mtp situasjonen jeg sitter i. Det å ta seg av lillegutt (som plutselig er blitt kjempe stor!) går faktisk utrolig bra! Jeg leker mye med han, klatrer i trær, hopper på trampoline, bader, går turer i skog og mark.. Ja, jeg klarer det meste -I mine gode perioder..

Når jeg er som verst har jeg min mor, mine venner som hjelper meg om jeg trenger det. Det kan være ting som å hjelpe meg med gulvvask, lage mat, passe gutten, hjelpe meg i dusjen.. Men i de periodene er jeg sengeliggende, å kroppen fungerer rett og slett ikke.

Jeg ser det litt slik at 90-95% av jobben klarer jeg selv. Men det er også viktig å huske at man har lov til å be om hjelp om man trenger det. Med de diagnosene jeg har er det viktig at jeg ikke presser kroppen for langt. Jeg må kjenne på formen å lystre til signalene kroppen gir meg. Å når jeg kjenner at en dårlig periode er på vei ordner jeg meg med barnevakt og hundepass (har 2 hunder) så tar jeg meg en dag eller to hvor jeg er sengeliggende. Da slipper perioden å bli langvarig. Om jeg presser meg for langt blir jeg gjerne liggende i 1-2 uker, og det har jeg ikke tid til!

Så det er virkelig ikke umulig å ha en kronisk sykdom og ha barn samtidig, det eneste som skal til etter min mening er planlegging, folk rundt som kan hjelpe, å at man lystrer til sin egen kropp

[AnonymBruker]

Du kan søke om å få BPA, da er det en fast assistent som kan hjelpe deg med barnepass, husstell, matlavning, innkjøp o.l. Du søker kommunen, må legge ved legeerklæring. Får eventuelt innvilget et visst antall timer som du kan bruke slik du selv ønsker. F. Eks, om du får innvilget 4 timer i uken, men ikke behøver noe hjelp en hel uke men neste uke er du veldig dårlig kan du bruke 8 eller til og med enda flere timer den uken. Du ansetter selv assistenten så du er sikret å få en du liker. Fast fjes for gutten din, og ikke så mye slit for venner og familie.

Anonymous poster hash: 25fdd...c6d

[Lucid]

Arg, prøvde å poste et svar, men det gikk ikke -.-

Tusen takk for svar! Ble veldig inspirert at det du skrev nå. Har lenge lurt litt på om det egentlig er litt egoistisk å få barn når man er kronisk syk, fordi det kan gå utover barnet, men når jeg leser det du skriver skjønner jeg at det trenger ikke å være tilfelle. Og nå vil jeg si at du egentlig også har det værre enn meg for jeg har problemene sentrert hovedsaklig i ett område. Må si at du virker veldig tøff! Hvis du har en dagbok eller blogg så vil jeg gjerne lese den :f

[AnonymBruker]

Du kan søke om å få BPA, da er det en fast assistent som kan hjelpe deg med barnepass, husstell, matlavning, innkjøp o.l. Du søker kommunen, må legge ved legeerklæring. Får eventuelt innvilget et visst antall timer som du kan bruke slik du selv ønsker. F. Eks, om du får innvilget 4 timer i uken, men ikke behøver noe hjelp en hel uke men neste uke er du veldig dårlig kan du bruke 8 eller til og med enda flere timer den uken. Du ansetter selv assistenten så du er sikret å få en du liker. Fast fjes for gutten din, og ikke så mye slit for venner og familie.

Anonymous poster hash: 25fdd...c6d

Takk for tips, men velger og ikke benytte meg av det ettersom vi har løst det på måter som passer fint for oss og vår situasjon. Men helt klart et nyttig tips og ta med seg om situasjonen blir endret

Anonymous poster hash: f1ebf...f52

[AnonymBruker]

Arg, prøvde å poste et svar, men det gikk ikke -.-

Tusen takk for svar! Ble veldig inspirert at det du skrev nå. Har lenge lurt litt på om det egentlig er litt egoistisk å få barn når man er kronisk syk, fordi det kan gå utover barnet, men når jeg leser det du skriver skjønner jeg at det trenger ikke å være tilfelle. Og nå vil jeg si at du egentlig også har det værre enn meg for jeg har problemene sentrert hovedsaklig i ett område. Må si at du virker veldig tøff! Hvis du har en dagbok eller blogg så vil jeg gjerne lese den :f

Bare hyggelig, og tusen takk

Nei, jeg har ingen blogg eller noe slikt.

Jeg personlig mener det ikke er egoistisk, men man må jo selfølgelig ta forhåndsregler og ordne faste trygge rammer som alle klarer og forholde seg til. Alt kan løses om man går inn for det og om man er heldig å ha familie og venner rundt seg Masse lykke til, håper du finner en løsning som passer for deg

Anonymous poster hash: f1ebf...f52