Forelsket i personligheten

[Gjest Fuldkornshvede]

Hvor bra tror dere et forhold kan bli hvis man ikke finner den andre personen attraktiv fysisk sett, men virkelig liker personligheten? Altså at det klaffer skikkelig personlighetsmessig, men ikke fysisk.

[MilleVanille]

Jeg har opplevd det. Vi fungerte utrolig bra sammen på alle måter, unntatt når det kom til sexen. Jeg tente ikke på han, og hele opplevelsen var jævlig. Måtte dumpe han.

Men for all del, det finnes sikkert unntak.

[DGAS]

Syns det høres ut som at dere kan få et godt vennskap.

[Gjest Gjest]

hadde ikke funka for meg. dette blir jo et vennskap og ikke et kjæresteforhold

[Gjest Gjest]

Hvor bra tror dere et forhold kan bli hvis man ikke finner den andre personen attraktiv fysisk sett, men virkelig liker personligheten? Altså at det klaffer skikkelig personlighetsmessig, men ikke fysisk.

Kommer ingen vei med det, det kan jeg love deg.

[Gjest Lykkelig]

Jeg forelsket meg i min kjære pga personligheten og synst han er den fineste og deiligste mannen i hele verden. Folk er forskjellig. Hele han tenner meg og jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går.

Jeg har tidligere vært sammen med menn som har hatt et penere ytre, men ingen andre har gitt meg de følelsene som han gir meg + at vi nyter/koser oss så masse sammen. Vi vil det samme, ler/tøyser mye og kan snakke om alt. Håper jeg blir gammel sammen med han.

Det skal sies det tok meg mange år før jeg endelig fant HAN :-)

[Gjest Gjest]

Jeg forelsket meg i min kjære pga personligheten og synst han er den fineste og deiligste mannen i hele verden. Folk er forskjellig. Hele han tenner meg og jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går.

Jeg har tidligere vært sammen med menn som har hatt et penere ytre, men ingen andre har gitt meg de følelsene som han gir meg + at vi nyter/koser oss så masse sammen. Vi vil det samme, ler/tøyser mye og kan snakke om alt. Håper jeg blir gammel sammen med han.

Det skal sies det tok meg mange år før jeg endelig fant HAN :-)

om du mener han er deilig så er det jo en fysisk tiltrekning der..

[Gjest Gjest]

Jeg forelsket meg i min kjære pga personligheten og synst han er den fineste og deiligste mannen i hele verden. Folk er forskjellig. Hele han tenner meg og jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går.

Jeg har tidligere vært sammen med menn som har hatt et penere ytre, men ingen andre har gitt meg de følelsene som han gir meg + at vi nyter/koser oss så masse sammen. Vi vil det samme, ler/tøyser mye og kan snakke om alt. Håper jeg blir gammel sammen med han.

Det skal sies det tok meg mange år før jeg endelig fant HAN :-)

Da er det med andre ord håp for alle.

Alltid koselig å lese positive erfaringer, det gir oss negative håp.

[Gjest Lykkelig]

Klart det er håp for alle. Men livserfaring og haugevis av feilskjær bak meg var han plutselig der. Det var en periode i livet mitt der jeg absolutt ikke hadde tid/lyst til å date. Vi møtte hverandre på nett da vi begge skulle inn å slette profilene våres. Han hadde verken bilde/tekst. Jeg svarte aldri menn uten den, men heldigvis gjorde jeg det denne gangen!

Vi snakket sammen på sms/face i 2 uker før vi endelig møttes. Begge følte seg insane forelsket/betatt før vårt første møte. Fra dag 1 har det bare følt så rett og det føles enda mer rett nå. Jeg har blitt fortalt av venner/kjente at den dagen man møter den rette så bare vet man det. Jeg har ikke trodd på det tidligere. Det hjelper på at vi begge har samme verdier/syn på hva som er viktig i live og mislykket forhold/samboerskap bak oss. Jeg setter iallefall pris på andre ting nå enn tidligere og har skjønnt at det er mer enn utseende man skal leve med i det lange løp

Han ble først intressert i meg pga bilder av meg, mem fallt hardt etter vi snakket sammen.

Man må aldri slutte å håpe og heller aldri utelukke en eventuelt ny partner med å tenke negative tanker. Ting kan forandre seg når man blir godt kjent. Det er iallefall verdt en sjangse. For min del ble jeg sjelden betatt tidligere og når jeg ble det var det totalt feile menn for meg. Menn som jeg nok ikke ville få et godt/trygt forhold med i lengden.

Det har mye med vår egne tanker å gjøre. Har man bestemt seg at han tiltrekker meg ikke, så er det nok døfødt!

[Gjest Gjest]

Klart det er håp for alle. Men livserfaring og haugevis av feilskjær bak meg var han plutselig der. Det var en periode i livet mitt der jeg absolutt ikke hadde tid/lyst til å date. Vi møtte hverandre på nett da vi begge skulle inn å slette profilene våres. Han hadde verken bilde/tekst. Jeg svarte aldri menn uten den, men heldigvis gjorde jeg det denne gangen!

Vi snakket sammen på sms/face i 2 uker før vi endelig møttes. Begge følte seg insane forelsket/betatt før vårt første møte. Fra dag 1 har det bare følt så rett og det føles enda mer rett nå. Jeg har blitt fortalt av venner/kjente at den dagen man møter den rette så bare vet man det. Jeg har ikke trodd på det tidligere. Det hjelper på at vi begge har samme verdier/syn på hva som er viktig i live og mislykket forhold/samboerskap bak oss. Jeg setter iallefall pris på andre ting nå enn tidligere og har skjønnt at det er mer enn utseende man skal leve med i det lange løp

Han ble først intressert i meg pga bilder av meg, mem fallt hardt etter vi snakket sammen.

Man må aldri slutte å håpe og heller aldri utelukke en eventuelt ny partner med å tenke negative tanker. Ting kan forandre seg når man blir godt kjent. Det er iallefall verdt en sjangse. For min del ble jeg sjelden betatt tidligere og når jeg ble det var det totalt feile menn for meg. Menn som jeg nok ikke ville få et godt/trygt forhold med i lengden.

Det har mye med vår egne tanker å gjøre. Har man bestemt seg at han tiltrekker meg ikke, så er det nok døfødt!

Enda bedre lesing. Takk. På tide at jeg og sikkert mange andre våkner.

[AnonymBruker]

Jeg forelsket meg i min kjære pga personligheten og synst han er den fineste og deiligste mannen i hele verden. Folk er forskjellig. Hele han tenner meg og jeg blir mer og mer glad i han for hver dag som går.

Jeg har tidligere vært sammen med menn som har hatt et penere ytre, men ingen andre har gitt meg de følelsene som han gir meg + at vi nyter/koser oss så masse sammen. Vi vil det samme, ler/tøyser mye og kan snakke om alt. Håper jeg blir gammel sammen med han.

Det skal sies det tok meg mange år før jeg endelig fant HAN :-)

dette er også min erfaring,jeg kunne nesten skrevet dette innlegget selv. Har hatt forhold til " filmstjernepene menn" som jeg nesten/ har mistet helt lysten på etterhvert som jeg så bak fasaden, men har nå vært sammen med verdens beste i årevis og han tenner meg mye, jeg kjenner temmelig ofte at det begynner å krible bare jeg tenker på ham og vi har bodd sammen i flere år.

Nå er han forsåvidt både snill, barsk, mye mer til mann enn de andre og i tillegg et unikum i senga så,det er vel kanskje ikke så rart at jeg synes han er dødsrå fortsatt.

Anonymous poster hash: 66c9f...924

[Steinar40]

Hvor bra tror dere et forhold kan bli hvis man ikke finner den andre personen attraktiv fysisk sett, men virkelig liker personligheten? Altså at det klaffer skikkelig personlighetsmessig, men ikke fysisk.

Hvis det seksuelle blir et ork så tror jeg ikke at det fungerer. Ellers kan det sikkert fungere helt utmerket.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det. Vi fungerte utrolig bra sammen på alle måter, unntatt når det kom til sexen. Jeg tente ikke på han, og hele opplevelsen var jævlig. Måtte dumpe han.

Men for all del, det finnes sikkert unntak.

Jeg har på en måte gjort det samme. Vi fungerte som venner, men da han fortalte han hadde følelser for meg tenkte jeg at jeg skulle gi ham en sjangs (han var jo ikke direkte stygg, og jeg hadde jo faktisk blitt villt forelsket i menn som "objektivt" sett var mindre attraktiv enn ham).

Problemet ble ikke mindre, det ble bare større, jeg likte personligheten, men all form for kosing ble ett ork, og jeg ble orket til slutt ikke.

Anonymous poster hash: e4fee...d22

[AnonymBruker]

Jeg tenner sjeldent på gutter før jeg har blitt kjent med dem.

Anonymous poster hash: 20f9c...34f