Innadvendt og utadvendt i forhold

[Gjest Intro]

Hva er deres meninger om dette temaet? Kan utadvendte være i forhold med innadvendt personer? Jeg vet vel egentlig svaret, at det varierer fra forhold til forhold og grad av inn/utadvendthet, men vil gjerne høre litt personlige erfaringer.

Jeg er personlig veldig innadvendt og litt sjenert. Dette gjør at jeg trenger veldig lite sosialt samvær i forhold til folk flest. De siste 2-3 årene har jeg hatt en nok så liten sommerflørt med en jente som er veldig utadvendt og et lass med venner, og jeg nevnte en gang at er veldig innadvendt (i ordets rette betydning). Hun antydet at dette ikke var noe problem over hodet, noe en annen jente også har sagt.

Men jeg tror ikke de vet hvor innadvendt jeg er og jeg blir derfor skeptisk, og tør ikke satse på noe forhold da jeg er rimelig sikker på at det kommer til å ende rimelig fort uansett. Derfor kunne jeg tenkt meg å høre litt personlige erfaringer fra området.

Mvh innadvendt student.

[Labbefrøken]

Men hvor innadvent er du da? Åssen påvirker det deg dagli lissom?

[Gjest Intro]

Vanskelig å gi et konkret svar, men det er såpass at jeg nesten alltid syns det er mas og slit når folk ringer/vil finne på ting. Det er greit når vi skal konkrete ting, for eksempel kino, harry-handel osv, men jeg kjeder meg veldig fort når man gjør "dagligdagse" ting. Jeg har alltid hatt 1-2 gode venner som støtt og stadig vil finne på noe, så har egentlig aldri fått testet hvor lite sosialt samvær jeg kan ha før det blir for lite for meg.

[AnonymBruker]

Jeg er innadvendt, mens min kjære er på andre side av den skalaen. Det er ikke så ille at jeg ikke prater med folk, jeg liker en god samtale og har flere venner, men kjenner jeg blir oppladet og uthvilt når jeg er helt alene, og har en tendens til å bry meg mer om hva jeg skal si/svare enn hva personen jeg prater med faktisk sier. Er en stille kvinne, prater ikke mye. Mener at silence is golden.

Det at samboeren min er motsatt, vet alltid hva han skal si, fyller gjerne enhver stillhet med enten ord eller tull, er sjeldent noe problem for oss.

Kan ta et eks, som skjedde nå forrige helg. Vi var på fest sammen, og jeg kjente bare 2 personer der. Jeg ble kjent med flere, men kjente energien ble tappet utover kvelden, og orket ikke å rope over musikken når jeg skulle prate med folk - og ble dermed mer stille etterhvert som tiden gikk.

Kjæresten min spurte om jeg kjeda meg, ønsket kanskje at jeg skulle være mer sosial og prate mer med folk. Følte at jeg ikke var "livlig" nok.

Sånn blir det når man er forskjellig på det punktet. Jeg mener man skal få lov til å sitte og holde kjeft, uten at folk skal tro at man er sjenert, kjeder seg eller er på tur til å sovne av.

Anonymous poster hash: def08...408

[Labbefrøken]

Oki. Men nå skal du vel ikke fokusere på hvor lite sosial du kan være før det blir galt. Heller hvor mye sosial kan du være føre du rett og slett ikke orker mer. I forhold til å da være sammen med en utadvent person da:)

Jeg er ganske utadvent og er sammen med en sjenert innadvent fyr og vi har det veldig bra i allefall !

Men det går jo litt på personligheten eller også da.

Jeg må foreksempel lide meg igjennom besøk hos hans familie. Hehe altså det er koselig og flott men i lengden blir jeg litt gal. Resten av familen hans er også sjenerte og innadvente og de tenker masse føre de snakker og ting går generelt veldig roilig for seg, Så jeg kjenner jeg blir ekstremt utolmodig og skulle ønske jeg kunne spole samtalehastigheten av å til.

Men han må også lide seg igjennom besøk med min familie. Der de fleste er like udavente og lite sjenerte som meg. Som han sier selv. dere her jo helt gærne. Vi har 10 samtaler gående på en gang, leke sloss litt her og ler oss skakk der. Så han blir sliten av å være med alle oss.

Samtidig blir det jo ikke sånn når vi er sammen alene.

Av og til finner vi på noe med felles venner og noen ganger klarer jeg å dra ut å være med andre uten å måtte ha med han også

Dette er nok litt relatert til den enkeltes personlighet også, men jeg setter veldig pris på at han kan ta ting rolig når jeg plutselig blir "rasende" i 2 sek over en filleting. Og han setter veldig pris på at jeg er livlig og får alle "med" når vi er sammen med felles venner.

For oss funker dette i allefall supert :D

[AnonymBruker]

For meg var det i hvert fall et kjempeproblem. Eksdama ville alltid invitere venner (gjerne andre par) over eller dra til dem, hun ville konstant på byen, hun kjente alt og alle og vimset rundt. Til å begynne med var det litt morsomt også, men det endte til slutt opp som bare masete og jævlig for meg. Helt i orden at noen trives slik, men over tid rev det forholdet vårt fullstendig i stykker, det at vi hadde så forskjellige behov og ønsker hva gjelder sosialisering.

Men det spørs selvsagt litt hvordan hun er i praksis. Om hun bare er en person som kjenner mange og er veldig livlig og pratsom når hun først er sosial, uten at hun trenger å gjøre dette så himla ofte, kan det fint fungere. Om hun derimot oppsøker sosiale settinger titt og ofte for å få påfyll kan jeg nærmest garantere at det vil bli veldig slitsomt for deg. Personer som samler overskudd ved å omgås folk går ofte dårlig sammen med personer som samler overskudd ved å være alene.

Anonymous poster hash: 98f1e...754

[Gjest Svampebob1]

Sånn blir det når man er forskjellig på det punktet. Jeg mener man skal få lov til å sitte og holde kjeft, uten at folk skal tro at man er sjenert, kjeder seg eller er på tur til å sovne av.

Anonymous poster hash: def08...408

Det er mange mennesker som blir usikre av dette.

Jeg er selv utadvendt, men ikke som før. Jeg har de siste årene bygget meg en integritet jeg ikke hadde før og liker også alenetiden. Det at jeg ikke lenger må ha andre mennesker til å bekrefte meg selv gjør at jeg ikke ikke jobber for andres bekreftelse og det virker til å gjøre en del mennesker usikre på hvor de har meg siden jeg ikke deltar i fellesskapet på samme måte.

Spørsmålet er hvordan samboeren din håndterer at du er innadvendt. Om dette blir et problem i forholdet, så kan du jo evt. vurdere å jobbe litt med å bli mer utadvendt. Jeg var nok som samboeren din før, men nå finner jeg glede i begge deler.

[Gjest Gjest]

man kan være utadvent men likevel asosial. jeg er utadvent men er ikke den som oppsøker sosiale situasjoner men jeg gir mye av meg selv og prater når jeg først er i en sosial situasjon.

har vært sammen med en som var svært innadvent. dette var ekstremt slitsomt.

[Gjest Gjest]

man kan være utadvent men likevel asosial. jeg er utadvent men er ikke den som oppsøker sosiale situasjoner men jeg gir mye av meg selv og prater når jeg først er i en sosial situasjon.

har vært sammen med en som var svært innadvent. dette var ekstremt slitsomt.

Slik er jeg og. Virker som om mange mener at sosial og utadvendt er det samme. Det er det nødvendigvis ikke selv om de ofte går hånd i hånd