Får lite ut av forholdet - Er jeg for kravstor

[Gjest Forholdsmannen]

Som mange andre hadde jeg forventninger til hvordan det var å være gift, men etter mange år nå har jeg virkelig begynt å lure på om det er mine krav som er helt feile, eller har jeg bare havnet i feil forhold.

Det jeg lurer på er om mine forventninger er naive.

Her er mine forventninger og ønsker til et forhold i prioritert rekkefølge.

1. Ønsker at kona skal vise at hun syns jeg er viktig for henne og gjør litt innsats for dette.

Realitet: Hun pynter seg aldri for meg, trener ikke for å holde seg slank, sminker seg ikke, kler seg aldri i sexy undertøy.

Resultat: Vi har ikke hatt sex på mange år da jeg ikke orker å ta iniativ overfor noen som indirekte viser at hun "driter" i hvordan hun ser ut overfor meg. Jeg har sovet på gjesterommet de siste 2 årene da jeg bare ble frustrert.

Hva gjør jeg: De siste årene har jeg begynt å trene mer og mer i tilfelle det var problemet som gjorde at hun ikke gadd å anstrenge seg. Har aldri vært i bedre form. Ellers går jeg stort sett alltid pent kledd. Hun "bestemmer" ofte hva jeg skal velge på klesbutikken.

2. Ønsker at kone introduserer meg for andre mennesker og vi gjør ting i lag.

Realitet: Vi gjør aldri noe utover å sitte på hver vår PC/TV. Vi har ingen sosial omgang med andre. Dauer jeg i morgen vil ingen utover familie komme i begravelse.

Hva gjør jeg: Tidligere prøvde jeg å bli kjent med folk på jobb, men grunnet ubegrunnet sjalusi fra kona orker jeg ikke. Jeg har ingen sosial kontakt med folk på jobb utover det professjonelle forholdet. Er aldri med på noe da jeg ikke orker å spørre om lov hos kona.

3. Ønsker å ha noen å være stolt av.

Realitet: Hun gjør en middelmåddig innsats på arbeid og ellers. Er ikke noe jeg ville dratt frem.

Hva gjør jeg: Vanskelig å svare på selv. Tror hun syns min jobb er "viktig".

4. Ønsker å ha noen å dele oppgaver med.

Realitet: Alt for mange ting som hun skal gjøre vil hun ha meg med på. (IKEA, handling osv osv). Hadde jeg vært singel ville arbeidsmengden min på fritiden gått ned.

Hva gjør jeg: Føler jeg gjør alt hun ber meg om. Ber aldri hun gjøre ting for meg.

5. Ønsker om å ha noen å dele utgifter med.

Realitet: Jeg bruker i realiteten mye mer penger når jeg bor sammen med henne enn om jeg skilte meg og fikk ungene 50%..Hun har en dårlig betalt jobb. (350-400k) slik at hun kan i liten grad være med på betale på hus og bil utgifter. Hadde jeg bodd alene kunne jeg klart meg med et lite kott og en gammel bil.

Hva gjør jeg: Betaler det meste.

Dette er altså de 5 punktene jeg mener er viktigst i et forhold. Føler altså det feiler totalt på disse punktene. Har jeg feile forventninger?

[Gjest]

Du får huske på at du faktisk valgte henne selv.

[Gjest Skilt og lykkelig]

Hvor er lidenskapen, kosen, leken og fellesskapet her? Det er det første jeg tenker.

Har det alltid vært sånn?

Høres ut som kona di har gitt opp. Jeg er selv skilt, men har alltid trent og pyntet meg i mine forhold. Jeg hadde en flott eksmann, men pga null kommunikasjon og andre problemer i vårt ekteskapt mistet jeg tenningen på han.

Dersom man sluttet å pleie kjæreste forholdet dør det ut til slutt. Man kommer inn i en ond sirkel som er vanskelig å komme ut av. Det er aldri for seint å finne tilbake til hverandre, men da må begge ville. Snakk med hveradre. Vet kona di hva du føler og det du skriver i dette innlegget?

Jeg har nå ny kjæreste og vi begge er så bestemt på å aldri slutte å gjøre kjæresteting. Gå på date, leke, le, tøyse, snakke sammen etc etc. Livet er ikke alltid rosenrødt, men man kan ta et valg om å gjøre det beste ut av det. Uansett man må være to for å få det til om man vil.

Du er ikke fornøyd og dere sover ikke i samme seng en gang. Dere begge ødelegger hverandre om det fortsetter slik. Jeg er helt sikker på at din kone heller ikke er fornøyd med ekteskapet.

[AnonymBruker]

Hva sier hun til dine tanker og følelser da?

Anonymous poster hash: 39b9d...102

[skreppamedleppa]

Jeg vil nok ikke si du er kravstor nei, men jeg antar du har tatt dette opp med henne på en eller annen måte, (antar fordi jeg selv synes det er ulogisk å bo på gjesterommet i to år og ha et fra ditt ståsted et crappy forhold uten å snakke sammen om problemene, samtidig som jeg også ser ut i fra andre tråder her at god kommunikasjon i et forhold muligens ikke er så logisk som jeg antar likevel).

Om du mener og forventer et godt forhold uten at forholdet bærer preg av god kommunikasjon så mener jeg du er noe kravstor ja.

Så spm er vel mer om du har lagt frem problemene slik du opplever de (og da mener jeg ikke at du har lagt frem en liste med krav for hun og si at hun har feilet men at dere har snakket sammen om hva det er som gjør at hun ikke klarer å gi forholdet deres mer oppmerksomhet enn nå.

[Gjest Forholdsmannen]

Nedturen startet i det vi ble enig om å få barn. Da var det ikke lenger sex, men kun parring på bestemte tidspunkt et par dager i mnd. Slik var det frem til første graviditet. Det var null sex før vi bestemte at ungen trengte søsken. Da var det parring igjen. (Føltes som ren plikt). Etter at nr 2 kom til verden har hun aldri vist interesse for sex igjen eller gjøre seg "lekker" for meg. Det er mange år siden nå. Jeg tror neppe hun syns det er drømmeforholdet men jeg tror at hennes prioriteringer er mer å ha unger, en snill mann med god jobb, hus, bil,noen som hjelper henne med ting.

Det kan godt hende at vi ville hatt sex hvis jeg tok iniativ, men jeg har ikke lyst å ha sex med ei som helst ikke vil. Vi snakker generelt lite. Når barna er i seng roter vi med vært vårt.

[Gjest Forholdsmannen]

Jeg vil nok ikke si du er kravstor nei, men jeg antar du har tatt dette opp med henne på en eller annen måte, (antar fordi jeg selv synes det er ulogisk å bo på gjesterommet i to år og ha et fra ditt ståsted et crappy forhold uten å snakke sammen om problemene, samtidig som jeg også ser ut i fra andre tråder her at god kommunikasjon i et forhold muligens ikke er så logisk som jeg antar likevel).

Om du mener og forventer et godt forhold uten at forholdet bærer preg av god kommunikasjon så mener jeg du er noe kravstor ja.

Så spm er vel mer om du har lagt frem problemene slik du opplever de (og da mener jeg ikke at du har lagt frem en liste med krav for hun og si at hun har feilet men at dere har snakket sammen om hva det er som gjør at hun ikke klarer å gi forholdet deres mer oppmerksomhet enn nå.

Den gangen jeg flyttet inn på gjesterommet håpte jeg at det skulle gjøre at hun ville diskutere ting og forstå hvorfor. Men hun er lite interessert i diskutere. Jeg slipper av og til noen hint som jeg håper hun skal ta tak i slik at vi kan diskutere, men hun overser de med vilje. F.eks så bruker jeg litt tid på å lese om forhold og tips da jeg er misfornøyd. Hun bruker sin tid på nettshopping, finn.no og interiør blogger. Virker ikke som hun bryr seg. Rett etter barna kom prøvde jeg å diskutere aktivt, men da ble det avfeid med at det var vanlig for småbarnsforelde.

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk ikke dere nødvendigvis er enige om hva som er de viktigste punktene i et forhold, eller hvordan hver av dere bidrar eller sluntrer unna disse punktene. Dere bør snakke sammen! Ta initiativ til det du, vær tydelig, vis henne gjerne lista di og be henne sette opp noe tilsvarende?

Anonymous poster hash: 80107...e9c

[AnonymBruker]

Du er fantastisk passiv og legger all skyld på din kone!

Ta initiativ selv - finn barnevakt og inviter henne på date. Ikke vent på at hun skal introdusere deg for nye mennesker og ordne aktiviteter for dere!

Sånn egentlig har jeg følelsen av at dette er trolleri da.....

Anonymous poster hash: d58be...c97

[Tigerstaden]

Du kan aldri bli for kravstor når det gjelder kjærlighet og forhold, er ikke lidenskapen der, har man ingenting gitt...

[AnonymBruker]

Eh... Hvorfor er du fortsatt gift med denne damen? Høres ut som to søsken som bor sammen!

Du er passiv, ja, men jeg forstår deg. Du har gitt helt opp. Det er ikke slik et forhold skal være! Du må snakke med henne om lista di, og snakke om hva DU vil gjøre for å få det slik du vil ha det. Dersom hun har helt andre tanker og ønsker om hvordan ey forhold skal være, bør dere seriøst revurdere hele forholdet. Du skal ikke godta å leve resten av livet ditt med et menneske som kun vil bruke deg til avl og minibank!!!

Anonymous poster hash: 556c0...1e0

[AnonymBruker]

huff, trist å lese, synes dette høres ut som selve skrekken av et A4-liv. Tror du kan ha rett i at din kone har brukt deg for å få hus og barn og så er hun liksom "ferdig". Har du fortalt henne at du vurderer å flytte ut? Kanskje skjønner hun alvoret da. Dere kan jo kontakte familie/parrådgivning

Anonymous poster hash: f0a72...bb2

[Gjest dame]

Nei, du er ikke kravstor. Du bare ønsker deg ting som må være på plass for et forhold skal fungere. Du har også rett til å trives og være lykkelig.

Høres ut at hun lever sitt eget liv.Tydeligvis har hun alt hun trenger: unger, ok økonomi siden du tjener bra, egne hobbyer og noen som hjelper og støtter henne når det trengs. Du er alltid der for henne, hun tar deg for gitt og setter ikke pris på deg lenger.

Men hvordan kom du i den situasjonen?

Kanskje fordi du ikke har utrykt deg tydelig nok at du ønsker at ting skal være annerledes. Mulig du er litt konfliktsky og gir for lett etter. Du setter alltid hennes behov foran dine. Siden du ikke protester høylytt, så tror hun at du er fornøyd med tilværelsen.

Du kan jo prøve å fortelle henne klart og tydelig hvordan du har det at hvordan du vil ha det. Sette foten ned og begynne å kreve litt av henne også. Du kan begynne med en hobby, melde deg inn en aller annen organisasjon, idrettslag. Da får du mulighet å treffe nye mennesker, oppleve nye ting.

På jobben har dere sikkert lønningspilser, sommerfester, kickoffer og andre arrangementer. Vær med på alt. La være å bli hjemme bare fordi hun klager eller mener at det er ting som må gjøres akkurat den kvelden.

Er dere ute sammen, kommenter damer som ser bra ut. Hun blir sikkert sur, men får kanskje en tankevekker og begynner å gjøre litt mer av seg selv.

Husk, at du lever bare en gang og du selv er din lykkes smed. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

jeg er veldig enig i det forrige AB sier, at du skal være med på ting som du har lyst til, og ikke ta hensyn til at hun klager, da kan du heller si "og hva foreslår du at vi skal gjøre? For meg er det å sitte å glo på tv uaktuelt"

Anonymous poster hash: f0a72...bb2

[smilo]

Det hadde vært gøy å høre hennes versjon av forholdet.

[Havbris]

Dere minner mye om to strutser som har hodet i sanden i håp om at dette skal løse seg, og unngår å ta tak i situasjonen. Du er ikke kravstor, men din historie er ensidig og jeg antar at hun vil fortelle en annen historie. Forhold går sjelden i grøfta av seg selv, og forhold over tid innebærer en gjensidig påvirkningsprosess der begge bidrar. Jeg tror ikke dere kan redde dette forholdet uten å ta en skikkelig opprenskning, der dere snakker om forventninger og ønsker, og der dere sammen legger en plan for hvordan dere kan aktivisere kjæresteforholdet igjen. Når likegyldigheten har tatt plass i forholdet er det fare på ferde. Du må ikke "hinte" til kona di, du må være tydelig og direkte på hvordan du selv har det. Men ikke gi henne skylda.

[Harlekin]

Jeg lurer litt, er 350-400.000 en dårlig betalt jobb? OK, det er ikke kjempemye, men dårlig betalt? Jeg har 360.000 i året og betaler så absolutt min del i forholdet.

[AnonymBruker]

Alt du gjør er liksom så plettfritt. Det stusser jeg litt over og gjør meg litt skeptisk.

Men joda, kan se at mye av dette kan være kjedelig. Kan ikke dere dra i terapi?

Anonymous poster hash: 638a1...6d6

[Gjest Gjest]

Et forhold slik du beskriver det er ikke et forhold jeg hadde vært fornøyd med, hvert fall. Samtidig kan du ikke bare skrive lange lister over hva du er misfornøyd med hos kona di, legge de ut her og forvente at det løser noe som helst.

Dere må snakke sammen. Konstruktivt, uten bebreidelser og å klandre hverandre. Vanskelig å få det til på egen hånd? Ta kontakt med familievernkontoret og få time til samtaler.

[AnonymBruker]

Får en følelse av at dere er et av de para som legger ut bilder på face om hvor flott ting er....

Du må sette deg ned med henne og spørre rett ut: Ønsker du å ha det sånn som dette? Det gjør ikke jeg! Enten må vi endre oss eller gå fra hverandre.

Det høres ut som du allerede er på vei bort med tanke på alle fordelene du ser ved å være alene.....

Ditt liv, og du har bare ett, og ditt ansvar!

Anonymous poster hash: f2b3e...cdd