Er det flere kvinner eller menn som er i en posisjon hvor dere låner bort penger til kjæresten?

[Gjest ViKi]

Vært sammen med en mann i 3,5 år. Han har ikke fått noe hjelp hjemmefra og har alltid måtte klare seg selv. Han hadde en god jobb før hvor han tjente godt, men sparte ikke opp noe. Han sitter i en pengeknipe og har gjort det siden jeg ble kjent med han med billån og en del andre utgifter pga. at han started for seg selv og feilet. Han studerer nå og er snart ferdig utdannet. Han gikk yrkesrettet på vdg, men tok påbygg for å studere. Han har vært målrettet og flink.

Det er han jeg ser for meg å være sammen med resten av livet. Det er vi begge enige om.

Han sendte meg tekstmelding og ba pent om 100 kroner i dag. Jeg overførte, men alltid med en halvdårlig magefølelse. Overførte for 3 uker siden 300 kroner. Han lånte også av meg i begynnelsen av forholdet. Da var det snakk om 6000 kroner for å kjøpe en pc. Det har jeg fått igjen og han feiler ikke på tilbakebetaling.

Jeg er redd for at han en dag spør meg om mer penger til noe viktig og at jeg føler meg presset til å si ja, siden jeg er den eneste han kan gå til.

Jeg tror jeg vil si nei hvis han spør.

Jeg hadde følt meg mye tryggere hvis han nettopp hadde fått seg en jobb, da hadde jeg visst at han hadde klart å tilbakebetale. Det som gjør at jeg nøler er at jeg ikke vet hvor lang tid had bruker på å betale tilbake. Og vil holde igjen slik at det ikke baller på seg. Jeg aner at han kommer til å måtte spørre meg snart.

[strawberry]

Dersom han studerer, vil han vel betale tilbake når han får studielån nå i august? Ville iallefall avtalt når man skal få betalt tilbake før man låner bort.

Har selv vært i en situasjon hvor jeg har lånt penger fra kjæresten. Da 10 000 for å fylle opp bsu i slutten av året. Han fikk det igjen på neste lønning, noe vi avtalte på forhånd.

Jeg tenker at dersom det ofte blir 100 her, 300 der, så er det et dårlig tegn og kanskje på tide å sette foten ned?

[AnonymBruker]

Jeg synes du er litt gnien her ts. Jeg lånte mye av kjæresten det året jeg var student. Og nå som jeg er student igjen er det jeg som låner han mer.

Anonymous poster hash: c44f2...cf4

[AnonymBruker]

Hmm... her låner vi ikke, men gir hverandre om man er i pengeknipe. Ikke snakk om 6000 kr altså, men alt fra 100-1000 kr... Kanskje det er meg/vi som er sære?

Anonymous poster hash: 52afe...29f

[guttemann]

Det er vel mer at han ikke ønsker å FÅ penger, og derfor heller spør om å låne. Om han er en som ikke er vant til å få puter under armene er han kanskje ikke så interessert i å snylte på noen han nettopp har blitt sammen med?

[Gjest Ploff]

Wow. Han har lånt penger av deg noen få ganger og du begynner å tenke såpass mye?

Jeg tror det må være en annen årsak til at du fokuserer så mye på det der. Kanskje usikker på forholdet deres?

[Paddeline]

Hmm... her låner vi ikke, men gir hverandre om man er i pengeknipe. Ikke snakk om 6000 kr altså, men alt fra 100-1000 kr... Kanskje det er meg/vi som er sære?

Anonymous poster hash: 52afe...29f

Det er kanskje vi og da... jeg er student, han jobber, og vi har "felles" økonomi.. Kanskje det har noe å si at vi skal ha barn sammen.

jeg sørger for husleie og andre utgifter med studielån og ellers betaler han for alt jeg har "lyst" på.. Får alltid en litt dårlig følelse når jeg får av han, men samtidig er det deilig at penger aldri er ett tema for oss :D

[Kosetiger]

Om man har vært sammen i 3,5 år er det vel ikke urimelig at den med sterkest økonomi hjelper den med svakest økonomi..? Da snakker jeg ikke om mange tusen, men om mannen ber om å låne 100 kr tenker jeg han virkelig trenger dem. Nå som jeg er student betaler kjæresten min mye når vi er sammen, så jeg sparer de få kronene jeg har og dermed slipper å låne penger av han til brød på slutten av uka. Det funker for oss.

Nå er alle par ulike, og jeg mener ikke å kritisere deg på noen måte. Men er det så farlig at du ofrer noen hundrelapper en sjelden gang? Og det å låne han en sjelden gang bør i alle fall ikke være noe problem, du sier jo han alltid betaler tilbake!

[Topplue]

Skriv kontrakt så er du sikret.

[skreppamedleppa]

Jeg er vandt til at vi deler broderlig på det vi har av både gleder, sorger og penger. Det er enorm stor forskjell på økonomisk utnytelse og det å ha en tankegang som "nå betalte jeg faktisk for den kaffen, så da kan du overføre 26 kr på nettbanken til meg".

Ja han har lånt av meg en gang med en pengesum som var så pass stor at jeg ser på det som et lån, og jeg har lånt av han en gang med en så stor sum at vi så på det som et lån. I vårt parforhold vil jeg ikke si det er vanlige ukentlige hendelser, men vi støtter alltid hverandre der det er behov for det. Vi gir og vi tar og sånn er det med det uten at vi verken føler vi utnytter den andre eller at vi er gnien. Så ja jeg synes også at 100 kr i et parforhold som har vart i over 3 år ikke burde være grunn til dårlig magefølelse.

[Adhara]

Oi, oi, oi, du var lite raus gitt! Dere har vært sammen såpass lenge og du får vonde tanker av å låne han 100 kr??

Jeg kunne ALDRI ha tenkt sånn om kjæresten min ihvertfall, og det hadde ihvertfall ikke vært et lån om det bare var snakk om 100 kr.

[Gjest Svampebob1]

Det er fint med en kjæreste som klarer seg selv også, ja ;-).

Er du redd for at han skal bli for komfortabel med å låne av deg, så må du si fra. Ting som kommer for lett til en er også ting som er lett å ta for gitt. Gi han litt motstand. Prat med han.

[AnonymBruker]

En hundrelapp er vel ikke noe å få vondt i magen for.

Dersom det virkelig baller på seg og han har dårlig betalingsevne så kan dere jo notere ned beløpene og sette opp eventuell plan for nedbetaling etter han har fått jobb. Men du har jo vært sammen med han 3,5 år og han virker jo som en type som låner det han klarer å betale tilbake fort?

Jeg gikk egentlig inn i tråden for å skrive noen skrekkhistorier om kvinner jeg kjenner som har både betalt på og lånt bort store beløp til menn som har stukket av etterhvert og ikke betalt tilbake et rødt øre, men dette høres LANGT ifra ut som en slik situasjon. Hadde jeg vært student og uten foreldre å støtte meg på så måtte nok jeg også lånt en hundrelapp her og der fra venner, som jeg selvsagt hadde betalt tilbake med en gang jeg fikk penger på konto igjen.

Faktisk synes jeg kanskje du er i overkant gnien, når en student er sammen med en i heltidsjobb - og begge er enige om at dette er for livet - så er det jo ikke akkurat uvanlig at den med heltidsjobb betaler mer og bare hadde gitt den andre en hundrelapp dersom h*n trengte det. Man må jo gjerne støtte hverandre økonomisk gjennom forskjellige deler av livet, så lenge du ikke har funnet deg en snylter som har tenkt å leve på deg hele livet så ser jeg ikke helt problemet.

Anonymous poster hash: 4970b...8d9

[Gjest Rani marleSandaker]

Uff, synes du er gjerrig her... Hadde aldri tenkt som du.. Trodde dere hadde som utgangspunkt å være sammen om det meste .. Støtte hverandre!!!!

[AnonymBruker]

Den som tjener best eller har best økonomi, bør bidra mest.

Her tjener mannen bedre enn meg men han har litt dårlig styring. I begynnelsen når vi bodde sammen ba han både meg og foreldrene om penger. Det kunne være litt sånn " jeg har ikke råd til å betale regningene mine!", og så måtte jeg betale for han.

Til slutt sa jeg stopp. Jeg bidrar gjerne mest, og elsker å spandere, men det må være på mine premisser. Jeg blir utrygg når jeg plutselig blir bedt om penger og blir hele tiden hengende på etterskudd når han ber meg om penger.

Så nå får jeg lov til å spare penger, og så kan jeg heller betale restaurant/møbler/oppussing/reiser når det passer.

Anonymous poster hash: a6738...9f0