Nærtagende og sårbar - svigerfamilie trykker meg ned

[Blådotter]

Jeg har det siste halve året syntes at det er slitsomt å besøke svigerforeldrene mine og jeg gjør det kun fordi jeg "må". Jeg synes de er så anstrengende å være med, spesielt svigermor, som alltid skal lage sine små forhør.

Grunnen til at jeg syntes det har vært ekstra slitsomt er nok fordi jeg har gått arbeidsledig siden jul - de maser og spør inntil siutasjonen, alltid med sin negative innfallsvinkel. Så når vi er ferdige med snakken har de klart å grave meg ned, og det lille jeg synes så positivt ut, ser nå nærmest negativt ut. Jeg får det derfor dårlig før jeg skal møte dem - de spør også inntil økonomi, noe som jeg synes er en privatsak. Kjæresten er så vant til disse "forhørene" at han ikke reagerer så mye på det. Jeg har sagt tydelig ifra at når vi får barn skal vi ikke la oss forhøre på den måten, men være mere sparsommelige med hvilke opplysninger vi gir ut, jeg håper bare at kjæresten tar ledelsen her, for det er vel ikke min oppgave?

Jeg føler meg alltid så dårlig og utilpass etter slike samtaler, de rokker ved ting vi helst vil holde for oss selv.

De er veldig opptatt av økonomi og sikkerhet, og gleder seg veldig til babyen kommer. Så de mener jo ikke noe vondt med det. Men vi har tross alt styr på situasjonen, og trenger ikke dem til å gi oss bekymringer.

Jeg er ekstra nærtagende og sårbår nå som jeg er gravid, ting jeg før ville feid under teppet, sårer eller irriterer meg nå. Kanskje er det bra - kanskje fant jeg meg i for mye før, men i situasjoner der man synes det er vanskelig å si ifra er det jo bare plagsomt.

Kan man ikke føre en vanlig samtale uten å lage et forhør, kan jeg si at jeg ikke vil "snakke om det"? Eller er det andre måter å signalisere det på. Jeg HATER virkelig å snakke om dette med jobb med dem, spessielt fordi de ikke evner å forstå situasjonen heller.

[Wonders]

Det er du som lærer andre åssen du vil bli behandlet. Du må takle dette bedre selv, og være mere tilpass i din hverdag.

Sett en stopper for slike tendenser enkelt og greit ved å si til din elskede at du forventer at hans famiilie oppfører seg bedre.

Han er nøkkelen. Det er hans familie.

Endret 6. august 2013 av Wonders

[Gjest HappyWaffle]

uff

har du forsøkt å si til de at du ikke er komfortabel med utspørringen?

hvordan reagerer de når du sier at du feks ikke vil svare på et spm?

kjedelig når det skal være sånn :/

[Blådotter]

Takk for svar begge to.

Jeg har snakket med kjæresten min før, som også irriterer seg over utspørringen. Han svarte en gang kontant og avvisende, og det ble ikke godt tatt i mot, de forventer liksom å få alle oplysninger fra oss De tar seg ikke til takke med et avvisende svar men fortsetter å spørre. Så jeg er redd vi må si det rett ut hvis vi skal se resultater....ellers så kan det jo være de tar hintet etterhvert. Vi vil ikke lage en konflikt heller, og det er vanskelig å si ifra når vi sitter rundt middagsbordet og "snakker sammen" i rolige former...

[Kala]

Hvor gamle er dere da? Hvis dere er godt over myndighetsalder, kan dere jo henvise til dette eller noe sånt. I samme setning som du/dere sier at det er mellom oss som par og at dere vil holde det slik? Kanskje det kan være greit å tilføye at hvis du/dere lurer på noe, eller er usikker på noe, så vil dere spørre om råd fra de som foreldre. Men inntil da så vil dere slippe å bli underlagt et avhør om private anliggender under enhver familiesammenkomst.

Tilføyelse: skift deretter tema med en gang. Ikke la de overkjøre dere.

Endret 6. august 2013 av Kala

[Blådotter]

Takk for svar. Får prøve på det. Men det er vanskelig når vi vet de ikke mener noe vondt med det, men det er jo mye som er ment godt som føles vondt Så vi må jo bare ta tak i det...