Forvirret i forhold

[AnonymBruker]

Jeg er helt ny her på forumet og har aldri skrevet noe særlig på slike sider, men er så forvirret at jeg trenger å snakke med andre med andre perspektiv.

Jeg har vært i et forhold i 5 år nå, hvor de 2 siste har vært veldig slitsomme. Møtte samboeren min da jeg var 18 år (han var 25), en tid hvor jeg var veldig rotløs etter skilsmisse hjemme og usikkerhet om hvor jeg skulle gjøre av meg. Han var i et rusmiljø hvor jeg droppa innom, og slik ble vi kjent. Jeg fikk tilbud om å bo med han, og forelsket som jeg var sa jeg ja til det. Vi hadde da vært sammen i en mnd ca.

Vi begynte å snakke om sex en kveld, og han lurte på hva som tente meg osv., og fortalte at han likte swingers. Han var på diverse nettsted. Jeg tenkte ikke noe mer over det.

Jeg slet veldig med psyken på denne tiden, og hadde ikke like mye sexlyst som ham, og det resulterte ofte i at han satt på pcen og koste seg. Jeg hadde ingen problemer med porno, og tenkte ikke noe mer over det. Kunne bli litt sur noenganger da han satt oppe til langt på natt.

Etterhvert bestemte vi oss for å flytte bort fra hjemplassen, og endte opp i byen. Jeg slet fortsatt med lite sexlyst og depresjoner, og var ikke spesielt kjærlig. Kunne ligge på sofaen med pcen foran meg hele dagen. En dag fersket jeg han på badet med boner, og pcen foran seg. Han var på facebook. Jeg ble opprørt og spurte hvem han snakket med, og om han var utro, hvorpå han ble kjempe sint og kalte meg dum. Nektet for å ha vært utro og sa han bare var seksuelt frustrert. Etter det prøvde jeg å ha sex flere ganger, men det gjorde bare vondt og jeg begynte å gråte.

2 år senere skulle jeg låne pcen hans, og da fant jeg en side hvor han var registrert, og hvor han hadde vært i flere år. Der var bilder fra den dagen jeg fersket han på badet. Og samtaler med både par og andre jenter. Det var avtalt møter, forespørsler om å treffes for å ta bilder av hverandre, og et utsagn om at han var i et forhold som var komplisert og at vi hadde pause. Den dagen braste verden sammen for meg.

Han har hele tiden sagt at det er for spenningens skyld, at han aldri har møtt noen og at det bare var prat, og at han hadde fortalt meg for lenge siden at han var registrert på slike sider. At han tente på å vise seg frem, og at jeg var den eneste han hadde ligget med og derfor ikke visste hva han likte. Jeg tror ikke han har møtt noen, for han er ikke typen til det. Han har alltid hatt dårlig selvtillit. Jeg har gått fra ham flere ganger for så å gå tilbake, fordi jeg ikke klarer å leve uten ham, og fordi jeg har prøvd å forstå ham. Vi hadde det jo så fint ellers. Vi gikk til sexolog sammen for å snakke om det, og det kom frem at han hadde en avhengighet til porno, forvirret tenningsmønster og at han kom til å ha tilbakefall flere ganger. Og det har han hatt, flere ganger. Vi skrev en "kontrakt" hos sexologen hvor vi ble enige om at han ikke skulle være på slike nettsider med mindre jeg samtykket til det, at vi kunne ta bilder av hverandre men ikke vise til noen, ikke slette netthistorikk osv.

Han har brutt nesten alle punktene. Jeg har spurt han ofte om hvordan han hadde det, om det var noe, men han har hele tiden sagt at det gikk bra. Vi har hatt sex flere ganger siden, og jeg har vært sammen med han selv når jeg ikke har hatt lyst (når han runket osv.)

Nå idag er jeg usikker på følelsene mine for ham. Han kommer fra en dårlig familie med turbulent oppvekst, han er en av de snilleste mennesker jeg har møtt, og han strever for å gjøre "alle" fornøyde. Han liker ikke å snakke om følelser, men prøver så godt han kan. Og jeg kan se hvorfor han er som han er, når jeg ser på oppveksten hans, hvor moren til tider hadde kjærester som var 17-18 år.

Men til tross for det, så vet jeg ikke om jeg klarer å gå videre etter det siste "tilbakefallet" hans. Da viste det seg at han hadde snapchat på mobilen, som han slettet etter hver gang han brukte det. Han hevder han bare hadde to personer der, hvor den ene var en han pleide å få bilder av. Jeg vet rett og slett ikke om jeg elsker han lenger. Problemet er hans fortid med rus, og jeg er redd han kommer til å falle i staver og kanskje ta overdose. Og jeg vet at jeg ikke burde være med noen pga. skyldfølelse, men jeg er jo veldig glad i han.

I det siste har jeg blitt betatt av en annen fyr, og jeg klarer ikke slutte å tenke på ham, selv om jeg ikke kjenner han noe særlig. Noen vil si at det er en typisk "gresset er grønnere på den andre siden-tanke", men hva om jeg bare rett og slett er på tur ut av forholdet? Jeg er så forvirret... Jeg er glad i samboeren min, men jeg har ikke lyst å kysse han og sex er helt uaktuelt. Hvor lenge skal jeg fortsette sånn?

Anonymous poster hash: de4cb...dac

[Gjest gjest]

Du skal avslutte forholdet, det er det eneste beste. Du mister gradvis følelsene og gnisten blir borte, og sånn skal det ikke være. Han har litte respekt for deg og er ikke villig til å jobbe for dette forholdet! Hvis du føler det er verdt det, kan du gi han en advarsel om at han slutter ellers ryker forholdet

[AnonymBruker]

Jeg er helt ny her på forumet og har aldri skrevet noe særlig på slike sider, men er så forvirret at jeg trenger å snakke med andre med andre perspektiv.

Jeg har vært i et forhold i 5 år nå, hvor de 2 siste har vært veldig slitsomme. Møtte samboeren min da jeg var 18 år (han var 25), en tid hvor jeg var veldig rotløs etter skilsmisse hjemme og usikkerhet om hvor jeg skulle gjøre av meg. Han var i et rusmiljø hvor jeg droppa innom, og slik ble vi kjent. Jeg fikk tilbud om å bo med han, og forelsket som jeg var sa jeg ja til det. Vi hadde da vært sammen i en mnd ca.

Vi begynte å snakke om sex en kveld, og han lurte på hva som tente meg osv., og fortalte at han likte swingers. Han var på diverse nettsted. Jeg tenkte ikke noe mer over det.

Jeg slet veldig med psyken på denne tiden, og hadde ikke like mye sexlyst som ham, og det resulterte ofte i at han satt på pcen og koste seg. Jeg hadde ingen problemer med porno, og tenkte ikke noe mer over det. Kunne bli litt sur noenganger da han satt oppe til langt på natt.

Etterhvert bestemte vi oss for å flytte bort fra hjemplassen, og endte opp i byen. Jeg slet fortsatt med lite sexlyst og depresjoner, og var ikke spesielt kjærlig. Kunne ligge på sofaen med pcen foran meg hele dagen. En dag fersket jeg han på badet med boner, og pcen foran seg. Han var på facebook. Jeg ble opprørt og spurte hvem han snakket med, og om han var utro, hvorpå han ble kjempe sint og kalte meg dum. Nektet for å ha vært utro og sa han bare var seksuelt frustrert. Etter det prøvde jeg å ha sex flere ganger, men det gjorde bare vondt og jeg begynte å gråte.

2 år senere skulle jeg låne pcen hans, og da fant jeg en side hvor han var registrert, og hvor han hadde vært i flere år. Der var bilder fra den dagen jeg fersket han på badet. Og samtaler med både par og andre jenter. Det var avtalt møter, forespørsler om å treffes for å ta bilder av hverandre, og et utsagn om at han var i et forhold som var komplisert og at vi hadde pause. Den dagen braste verden sammen for meg.

Han har hele tiden sagt at det er for spenningens skyld, at han aldri har møtt noen og at det bare var prat, og at han hadde fortalt meg for lenge siden at han var registrert på slike sider. At han tente på å vise seg frem, og at jeg var den eneste han hadde ligget med og derfor ikke visste hva han likte. Jeg tror ikke han har møtt noen, for han er ikke typen til det. Han har alltid hatt dårlig selvtillit. Jeg har gått fra ham flere ganger for så å gå tilbake, fordi jeg ikke klarer å leve uten ham, og fordi jeg har prøvd å forstå ham. Vi hadde det jo så fint ellers. Vi gikk til sexolog sammen for å snakke om det, og det kom frem at han hadde en avhengighet til porno, forvirret tenningsmønster og at han kom til å ha tilbakefall flere ganger. Og det har han hatt, flere ganger. Vi skrev en "kontrakt" hos sexologen hvor vi ble enige om at han ikke skulle være på slike nettsider med mindre jeg samtykket til det, at vi kunne ta bilder av hverandre men ikke vise til noen, ikke slette netthistorikk osv.

Han har brutt nesten alle punktene. Jeg har spurt han ofte om hvordan han hadde det, om det var noe, men han har hele tiden sagt at det gikk bra. Vi har hatt sex flere ganger siden, og jeg har vært sammen med han selv når jeg ikke har hatt lyst (når han runket osv.)

Nå idag er jeg usikker på følelsene mine for ham. Han kommer fra en dårlig familie med turbulent oppvekst, han er en av de snilleste mennesker jeg har møtt, og han strever for å gjøre "alle" fornøyde. Han liker ikke å snakke om følelser, men prøver så godt han kan. Og jeg kan se hvorfor han er som han er, når jeg ser på oppveksten hans, hvor moren til tider hadde kjærester som var 17-18 år.

Men til tross for det, så vet jeg ikke om jeg klarer å gå videre etter det siste "tilbakefallet" hans. Da viste det seg at han hadde snapchat på mobilen, som han slettet etter hver gang han brukte det. Han hevder han bare hadde to personer der, hvor den ene var en han pleide å få bilder av. Jeg vet rett og slett ikke om jeg elsker han lenger. Problemet er hans fortid med rus, og jeg er redd han kommer til å falle i staver og kanskje ta overdose. Og jeg vet at jeg ikke burde være med noen pga. skyldfølelse, men jeg er jo veldig glad i han.

I det siste har jeg blitt betatt av en annen fyr, og jeg klarer ikke slutte å tenke på ham, selv om jeg ikke kjenner han noe særlig. Noen vil si at det er en typisk "gresset er grønnere på den andre siden-tanke", men hva om jeg bare rett og slett er på tur ut av forholdet? Jeg er så forvirret... Jeg er glad i samboeren min, men jeg har ikke lyst å kysse han og sex er helt uaktuelt. Hvor lenge skal jeg fortsette sånn?

Anonymous poster hash: de4cb...dac

På tide dere går hver deres vei, dere er altfor forskjellige, klarer ikke møte hverandres behov. Han er frustrert pga lite sex, derfor gjør han som han gjør. Avslutt og finn partnere som passer bedre for dere begge.

Anonymous poster hash: fe9cd...4b4