Jeg aksepterer det ikke.

[Svennymcbeal]

Jeg har vært singel i snart ett år nå, og livet har endelig begynt å smile til meg. Jeg var klar for å gå videre og alt var topp helt til idag. Da kommer eksen min og forteller meg at hun har funnet seg en ny mann, en som inntil for ikke så lenge siden hadde vært sammen med en annen i den familien. Vi kjente han begge to i mange år, siden han var inngift i familien selv. Jeg synes dette var rart og kleint, jeg visste ikke hva jeg skulle si. Satt stor pris på at hun kom til meg og fortalte det selv. Dette har visstnok holdt på i ca et halvt år, og han gikk fra konen sin i år, så han har ikke lagt på latsiden kan man si, det må jo ha begynt fort mellom de to. Jeg sitter her å ikke får sove fordi tankene akselererer gjennom hodet. Jeg vil ikke tilbake til slik det var før sommerferien, da hadde jeg det ikke bra. Jeg vil heller ikke bli uvenner siden vi har barn, men jeg vil ikke være venn heller. Jeg vil droppe alt unntatt samarbeidet om barna, for det er et veldig godt samarbeid. Ellers vil jeg ikke ha noe mer med henne å gjøre. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg vil få det ut kort og godt. Men hvis dere har innspill så kom med de. Jeg er bare så redd for å bli stilt tilbake til slik jeg hadde det før. Takk for oppmerksomheten.

[AlecEiffel]

Livet har begynt å smile til deg, du er i ferd med å komme deg videre etter et brudd.

Hold på den følelsen, og ikke synk ned i tankene om din eks nye forhold. Spiller det egentlig noen rolle hvem hun er sammen med nå?

Vil råde deg til å holde en god tone med eksen - og hennes nye kjæreste - for å opprettholde det gode samarbeidet om barna. Det vil gjøre det veldig mye enklere den dagen du annonserer at du har en ny dame som hun må forholde seg til.

Du får finne balansegangen mellom å være vennskapelig, men samtidig holde klar avstand.

[Svennymcbeal]

Takk for rådet. Ja, det spiller en rolle at det var han, uten at jeg skal utdype det. Men du har helt rett, jeg prøver å holde på den følelsen tross i sjokket. Men jeg slettet henne som venn i sosiale medier, og sa samtidig at jeg vil ha separate sammenkomster med familiene en stund fremover, da for å bearbeide å som du sier gå videre. Hun aksepterte det og det føltes veldig godt å kunne ha sagt at vi ikke kan være venner, men at vi selvfølgelig ikke skal være uvenner. Samtidig vet jeg med meg selv at den dagen jeg må møte han igjen vil jeg gjøre det.

[Gjest Anneli]

Jeg tror du er inne på en fin vei. Veien har du funnet selv og føles den riktig, så er den det. At din x har blitt sammen med noen som dere har hatt mye med å gjøre, har selvfølgelig betydning. Jeg følger ditt resonnement om å ikke komme i de samme familiesammenkomster. At man på død og liv skal være sammen som foreldre i alle høytider og bursdager, har jeg aldri forstått. Det er å gi barn et falskt håp om at mor og far kan bli sammen igjen. Avstand vil dessuten hjelpe deg til å bli totalt ferdig med henne. Fortsett med å holde motet oppe, tren, spis god mat og ta vare på deg selv. Unn deg en liten "pausefisk" i ny og ne om du ikke har noen i kikkerten. Om ikke annet, så omgi deg med gode venninner og venner som kan gi deg det lille ekstra du trenger. Samarbeid om barn kan foregå på e-post eller sms. Barn kan hentes og leveres rett på skolen og da trenger dere praktisk talt ikke snakke sammen i det hele tatt. Bor dere nær hverandre, kan du jo handle etter jobben i andre butikker og skåne deg selv for påkjenninger. Etterhvert vil du se at hva hun gjør med livet sitt, ikke har noen betydning for deg lenger. Lykke til :-)

[Gjest Gresshoppesang]

Å. Det er bare den kjipe nedturen når eksen har funnet seg en ny partner. Hold fokuset på det som er bra. Synes ellers holdningen din til at du ikke vil ha noen kontakt med henne utenom det som omhandler barna, høres sunn ut.

Keep the good things going!

[Gjest Gjest]

Det er en spesiell følelse/reaksjon når eksen finner seg en ny, slik er det sikkert for mange av oss.

Men i mitt tilfelle spilte det en særdeles stor rolle hvem det var.

Det var så mange det kunne ha vært, som sikkert kunne gjort meg til et monster.

Men når det skjedde, så ble det en jeg ikke kjente fra før og som virket helt OK på alle måter, og da var det bare helt greit. Veldig godt å oppleve og ble nesten litt overrasket over meg selv, for en annen kunne ha blitt en helt annen reaksjon. Man skal tross alt dele mye med denne personen, bl.a. unger, så det er klart det har mye å si.

Har ikke så mange gode råd å gi, men vil nå si at din reaksjon er helt normal.

Utover det så vil vel det beste alltid være å bite i det sure eplet og være hyggelig mot både han og henne. Kanskje også litt "venn", selv om dere selvsagt ikke trenger å trø ned dørene hos hverandre.

Klarer du det, så er nok det det beste.

[Svennymcbeal]

Jeg er ingen kriger av natur, gråt meg til og med ut av Forsvaret for å slippe å få våpentrening. Dette valget hennes av mann betyr lite ja, til tross for omstendighetene. Det som har satt de dypeste sporene er alt som skjedde før det, og ikke minst de siste to årene av forholdet vårt. Jeg jobbet iherdig med meg selv for å komme nærmere mens hun bare distanserte seg mer og mer, og det stakk dypt når hun ikke var villig til å gjøre den samme jobben for meg som jeg hadde gjort for henne. Da tenker jeg at jeg ikke har plass til sånne i livet mitt, for jeg tar vare på folk rundt meg og gir av meg selv, det er en del av meg og min natur. Jeg legger ikke vonde minner og dårlige erfaringer igjen hos folk jeg møter på veien. I året som har gått har jeg lært at venner er det viktigste man har, jeg har også lært hva jeg skal se etter hos en ny. Den beste følelsen på lenge er at jeg nå vet hva jeg vil ha. For sviket var ikke at hun har gått videre, sviket var da hun dro og måten det ble gjort på. Tusen takk for gode råd.

[Gjest pilldorf]

Troll.