AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 #1 Skrevet 5. august 2013 Har vært sammen med kjæresten i snart 2 år. De siste månedene føler jeg ting bare har gått nedover. Lite tid sammen, mye småkrangler. Jeg er ofte lei og frustrert fordi vi er så forskjellige, noe som påvirker forholdet veldig. Oppå alt dette skal vi dette året ha avstandforhold pga studier. Vurderer å avslutte forholdet, men vet det kommer til å bli så utrolig vanskelig. Jeg elsker ham, og vi har delt så utrolig mye. Jeg så utrolig redd. Redd for å angre, redd for å såre han og redd for at jeg ikke klarer meg etter bruddet. Jeg vet at han elsker meg så inderlig, men føler vi ikke har noen sjanser igjen. Noen som har noen erfaringer med å avslutte forhold? Hvordan skal jeg takle det? Anonymous poster hash: 982ee...fe1
Nowayback Skrevet 5. august 2013 #2 Skrevet 5. august 2013 Hvorfor ikke kjempe for forholdet..? Hvis du elsker han, altså.
AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 #3 Skrevet 5. august 2013 Er vi ikke kommet lengre?Anonymous poster hash: ecf1d...88c
Nowayback Skrevet 5. august 2013 #4 Skrevet 5. august 2013 Er vi ikke kommet lengre?Anonymous poster hash: ecf1d...88c Vet ikke om den var myntet på meg, men jeg mener at mange alt for lett gir opp et forhold man har investert mye tid og krefter i.
AnonymBruker Skrevet 5. august 2013 #5 Skrevet 5. august 2013 Good riddance.Anonymous poster hash: ecf1d...88c
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #6 Skrevet 6. august 2013 Råd fra voksen dame. Om du ikke er så gammel og dere ikke har barn sammen, du ser at dere er ulike og dere er på vei i hver sine retninger i livet, bare avslutt forholdet. Det er alltid vanskelig å avslutte et kapittel, men du vil klare deg fint på egenhånd. Helt sikkert. Husk: Det er mye verre å avslutte forholdet om det går enda noen år og dere kanskje skulle få barn sammen også. Livet er langt ennå, og snart kommer det en gutt/mann som du passer bedre sammen med. Tenk også på at han kan få mulighet til å treffe noen som han kan passe bedre sammen med. Lykke til og oppdater oss! Anonymous poster hash: b8af9...607 1
Gjest Gjest Skrevet 6. august 2013 #7 Skrevet 6. august 2013 Alle forhold går opp og ned. Skal man gi seg hver gang man er i en bølgedal, blir det nødvendigvis hyppige partnerbytter. Noen jakter forelskelsen, og pleier den følelsen til det fulle. Færre blir for å kjempe seg igjennom vanskelige tider, og kanskje til og med komme styrket ut av det. Det er for enkelt å bare gå videre i dag. Invester heller litt tid og penger på å kjempe, så slipper du iallefall å gå med følelsen etterpå at du kanskje ikke har gjort alt du kunne. Parterapi er ikke så dumt.
AnonymBruker Skrevet 6. august 2013 #8 Skrevet 6. august 2013 TS her. Jeg er 20 og han er 23. Altså ganske unge. Selvsagt skal man kjempe for forholdet. Av og til føler jeg bare ikke at det å elske han ikke er nok. For egentlig er vi som natt og dag. Jeg har bestemt for å gi det litt tid, se hvordan ting utvikler seg. Visst det bare går en vei, må jeg nok innse at jeg må avslutte det. Råd fra voksen dame. Om du ikke er så gammel og dere ikke har barn sammen, du ser at dere er ulike og dere er på vei i hver sine retninger i livet, bare avslutt forholdet. Det er alltid vanskelig å avslutte et kapittel, men du vil klare deg fint på egenhånd. Helt sikkert. Husk: Det er mye verre å avslutte forholdet om det går enda noen år og dere kanskje skulle få barn sammen også. Livet er langt ennå, og snart kommer det en gutt/mann som du passer bedre sammen med. Tenk også på at han kan få mulighet til å treffe noen som han kan passe bedre sammen med. Lykke til og oppdater oss! Anonymous poster hash: b8af9...607 Tusen takk for et veldig godt råd. Det er noe jeg kommer til å ta med meg videre. For som du sier blir det jo verre om vi evt hadde barn.. Er vi så utfattelig ulike nå, så er vi det sikkert om 5 år også.. Anonymous poster hash: 982ee...fe1
Gjest Gjest Skrevet 6. august 2013 #9 Skrevet 6. august 2013 Er det nok "bare" å ha det ok sammen? hva er det mest av mellom gode og frustrerende stunder? Jeg er selv i et slikt forhold, bare at vi har kommet dit at vi har barn og vært sammen noen flere år enn dere. Jeg blir mer og mer frustrert over forskjellene mellom oss. Grunnverdiene er nok de samme, men vi har to helt forskjellige måter å komme fram til målet på. VELDIG slitsomt! Tenk deg godt om! For forskjellene vil bli mye tydeligere etter at barna har kommet!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå