Mamma sårer meg. Gjør så vondt...

[AnonymBruker]

Snakket nettopp med min mor.

Jeg er gift, vi bor ingen spesielle steder, vi bor ett sted nå der vi bor mens vi jobber en jobb frem til jul, der vi kan tjene en del penger, etter det er litt usikkert hvor vi skal bo eller om vi kan fortsette å bo der vi er nå frem til vi finner noe annet.

Jeg har ingen utdannelse, mannen min er veldig flink å jobbe og finner fort en jobb hvis noe skjer å han er arbeidsløs en dag eller to.

Vi har alltid penger, det er ikke noe i veien med det. Vi sparer det vi kan og har alltid penger til at vi klarer oss ut måneden. Jeg bruker mine penger på mat og bensin mens vi bruker mannens penger til å sette på sparekonto.

Snakket med mamma om hvordan jeg hadde det, og det første hun spør om er økonomien og våre fremtidsplaner. Hun har aldri møtt mannen min og er ikke interesert i å møte han, hun har også sakt at hun aldri kommer til å besøke oss for hun vil ikke komme dit vi er for hun liker ikke plassen, selv om hun aldri har vært der. hun syns det ser veldig stusselig ut her vi bor.

Hun syns det er en skam at mannen min ikke eier noe hus eller har en skikkelig sparekonto der han har spart opp mye penger når han er over 30 år, og hun syns jeg er utrolig dum som ikke sparer penger på min egen konto, noe jeg kan være enig i og skal nå få min egen sparekonto. Hun mener jeg ikke har det bra her jeg er og syns jeg burde reise hjem å få en utdannelse og en skikkelig mann.. Hun håper vi aldri får barn fordi hun mener vi så vidt klarer å passe på oss selv.. Hun klarer ikke å se at min fremtid blir noe bra, hun sier at tiden min renner ut på å gjøre noe bra i livet, jeg blir bare eldre og at jo eldre jeg blir jo vanskeligere blir livet mitt.

Jeg blir så utrolig stressa av å høre dette. Hun nermers prøver å manipulere meg til å skille meg fra min mann og komme til hjembyen hennes og starte noe bedre med livet mitt. Jeg sier jeg har det bra, men hun mener jeg ikke har det fint for hun kan se det på meg sier hun.

Jeg blir så såret når en person som betyr mer enn livet for meg sier noe så sårende.. Jeg elsker mamma så høyt og vil hun skal være glad, og når hun sier at hun er så skuffet over meg, da blir jeg så trist og lei meg. Jeg begynner bare å gråte og jeg klarer ikke se at jeg er verdifull lenger, jeg føler at alt jeg gjør er en stor feil og at jeg ikke klarer passe på meg selv.. Hun sier til meg at jeg ikke klarer passe på meg selv og advarer meg mot at mannen min kan dumpe meg når som helst og stikke av med alle verdier..

Hva om jeg aldri kommer meg frem i livet? Ingenting gjør meg tristere enn når min egen mor trør meg ned slik.. Jeg vet hun bare vil mitt beste, men jeg blir så lei meg når hun heller ikke bare kan være glad med hva jeg har i livet mitt.

Hun likte ikke at jeg giftet meg, og har aldri invitert mannen min hjem til seg på noen høytider, jeg må da dra alene..

Jeg er livredd og blir så stresset av at jeg kommer til å ende opp som en fattiglus uten noenting i livet mitt og at alt kommer til å rakne med årene..

Aldri vil jeg ha barn og aldri vil jeg ha ett hus.. aldri vil jeg være bra nok...

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[Testosteron]

Du må overse de negative bemerkningene til moren din. De er jo uten rot i virkeligheten. Det er ikke hennes liv. Det er ditt.

[AnonymBruker]

Du må overse de negative bemerkningene til moren din. De er jo uten rot i virkeligheten. Det er ikke hennes liv. Det er ditt.

Jeg klarer ikke overse henne, jeg er så glad i henne og vil henne bare godt. Hun snakker slik om meg hver gang vi snakker sammen og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun sier jeg er det mest dyrebare hun har og at hun bare vil at jeg skal ha det bra, men det nytter ikke å snakke med henne om noe for hun vil ikke høre på hva jeg sier, hun kommer bare med alle de sårende ordene og vil vite alt om vår økonomi og hvordan jeg planlegger livet mitt. Og hun sier alltid "alle vennene dine har hus og utdannelse untatt du, hvordan skal fremtiden din se ut? skal du alltid bo forskjellige steder og vimse rundt som en hodeløs høne?" slike ting gjør så vondt å høre..

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[Testosteron]

Du bør nok konfrontere henne med ditt syn på saken. Ikke fordi det kommer til endre hennes oppfatning, men for å vise at du ikke er enig og at du ikke kommer til å endre syn. Da kommer hun kanskje til å skjønne at du ikke lar deg styre av henne, og kanskje reduserer hun da disse plagsomme uttalelsene.

Endret 5. august 2013 av Testosteron

[AnonymBruker]

Du bør nok konfrontere henne med ditt syn på saken. Ikke fordi det kommer til endre hennes oppfatning, men for å vise at du ikke er enig og at du ikke kommer til å endre syn. Da kommer hun kanskje til å skjønne at du ikke lar deg styre av henne, og kanskje reduserer hun da disse plagsomme uttalelsene.

Jeg har prøvd. har også truet med null kontakt om det er slik det er. Men jeg klarer ikke kutte hele kontakten.. Jeg forstår bare ikke hvordan hun klarer å såre meg slik, når hun ser at jeg gråter og har det vondt og at hun alikevell fortsetter. Jeg hadde aldri ALDRI ønsket å såre min mor slik..

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[Testosteron]

Hun virker ikke helt god når hun forsøker å gripe så kraftig inn i livet ditt. Hun respekterer deg ikke. Jeg ville definitivt ha kuttet ned på kontakten.

[AnonymBruker]

Hun virker ikke helt god når hun forsøker å gripe så kraftig inn i livet ditt. Hun respekterer deg ikke. Jeg ville definitivt ha kuttet ned på kontakten.

Er jeg normal da som er så glad i moren min uansett hva hun sier eller gjør mot meg? Hadde hun kommet å hentet meg ville je sikkert blitt med henne fordi jeg er så redd for å såre henne.. Både min mor og far er jeg så glad i at jeg kunne dødd for dem.. Men jeg er så glad i mannen min også, jeg elsker han og vi har det så bra sammen. Jeg blir dratt mot to ender. Mannen sier at hvis jeg ønsker å dra fra han så respekterer han det, han ser at min mor prøver å rive oss fra hverandre og han begynner å bli rimelig lei av det. Han ser hvordan jeg gråter og blir lei meg nesten hver gang jeg har snakket med min mor..

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[Testosteron]

Du er normal. Det er moren din som ikke er normal. Hun må ta inn over seg at datteren hennes er voksen og at datteren dermed selv styrer livet sitt.

[mamma_mia]

Du finner deg i alt for mye. Du må sette hardt mot hardt og la henne forstå at hun ikke kan behandle deg slik, ikke ta kontak/reduser kontakten hvis hun holder på sånn. Vet det er lettere sagt enn gjort men kanskje hun forstår at hun ikke bestemmer over deg nå når du er voksen da til slutt.

[Gjest Miranda2011]

Snakket nettopp med min mor.

Jeg er gift, vi bor ingen spesielle steder, vi bor ett sted nå der vi bor mens vi jobber en jobb frem til jul, der vi kan tjene en del penger, etter det er litt usikkert hvor vi skal bo eller om vi kan fortsette å bo der vi er nå frem til vi finner noe annet.

Jeg har ingen utdannelse, mannen min er veldig flink å jobbe og finner fort en jobb hvis noe skjer å han er arbeidsløs en dag eller to.

Vi har alltid penger, det er ikke noe i veien med det. Vi sparer det vi kan og har alltid penger til at vi klarer oss ut måneden. Jeg bruker mine penger på mat og bensin mens vi bruker mannens penger til å sette på sparekonto.

Snakket med mamma om hvordan jeg hadde det, og det første hun spør om er økonomien og våre fremtidsplaner. Hun har aldri møtt mannen min og er ikke interesert i å møte han, hun har også sakt at hun aldri kommer til å besøke oss for hun vil ikke komme dit vi er for hun liker ikke plassen, selv om hun aldri har vært der. hun syns det ser veldig stusselig ut her vi bor.

Hun syns det er en skam at mannen min ikke eier noe hus eller har en skikkelig sparekonto der han har spart opp mye penger når han er over 30 år, og hun syns jeg er utrolig dum som ikke sparer penger på min egen konto, noe jeg kan være enig i og skal nå få min egen sparekonto. Hun mener jeg ikke har det bra her jeg er og syns jeg burde reise hjem å få en utdannelse og en skikkelig mann.. Hun håper vi aldri får barn fordi hun mener vi så vidt klarer å passe på oss selv.. Hun klarer ikke å se at min fremtid blir noe bra, hun sier at tiden min renner ut på å gjøre noe bra i livet, jeg blir bare eldre og at jo eldre jeg blir jo vanskeligere blir livet mitt.

Jeg blir så utrolig stressa av å høre dette. Hun nermers prøver å manipulere meg til å skille meg fra min mann og komme til hjembyen hennes og starte noe bedre med livet mitt. Jeg sier jeg har det bra, men hun mener jeg ikke har det fint for hun kan se det på meg sier hun.

Jeg blir så såret når en person som betyr mer enn livet for meg sier noe så sårende.. Jeg elsker mamma så høyt og vil hun skal være glad, og når hun sier at hun er så skuffet over meg, da blir jeg så trist og lei meg. Jeg begynner bare å gråte og jeg klarer ikke se at jeg er verdifull lenger, jeg føler at alt jeg gjør er en stor feil og at jeg ikke klarer passe på meg selv.. Hun sier til meg at jeg ikke klarer passe på meg selv og advarer meg mot at mannen min kan dumpe meg når som helst og stikke av med alle verdier..

Hva om jeg aldri kommer meg frem i livet? Ingenting gjør meg tristere enn når min egen mor trør meg ned slik.. Jeg vet hun bare vil mitt beste, men jeg blir så lei meg når hun heller ikke bare kan være glad med hva jeg har i livet mitt.

Hun likte ikke at jeg giftet meg, og har aldri invitert mannen min hjem til seg på noen høytider, jeg må da dra alene..

Jeg er livredd og blir så stresset av at jeg kommer til å ende opp som en fattiglus uten noenting i livet mitt og at alt kommer til å rakne med årene..

Aldri vil jeg ha barn og aldri vil jeg ha ett hus.. aldri vil jeg være bra nok...

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

Jeg kan forstå din mamma, jeg hadde vært bekymret hvis min datter og hennes mann ikke hadde hus/leilighet og fast jobb i en alder av +/- 30. Men, du er voksen og velger ditt eget liv, sørg bare for at du får din egen sparekonto, helst idag, og vent med barn til dere har et mer stabilt liv.Og jeg håper den sparekontoen står på begges navn.... Lykke til

[AnonymBruker]

Du finner deg i alt for mye. Du må sette hardt mot hardt og la henne forstå at hun ikke kan behandle deg slik, ikke ta kontak/reduser kontakten hvis hun holder på sånn. Vet det er lettere sagt enn gjort men kanskje hun forstår at hun ikke bestemmer over deg nå når du er voksen da til slutt.

Jeg klarer bare ikke være så slem mot moren min, jeg skal prøve å redusere kontakten med henne. Men hva om hun har ett poeng i det hun sier. Jeg er jo ett null. Jeg har ikke utdannelse eller skikkelig jobb, jeg vet ikke hvordan fremtiden min vil se ut men jeg håper på noe bra hvertfall og vil prøve å få det til..

Jeg blir kvalm av å tenke på fremtiden min, på hva som kan skje.. Alle legger ut livene sine på facebook som perfekte.. Alle reiser på ferie til syden med den perfekte familien sin mens vi sitter her hjemme og har ikke råd til å reise på ferie til syden.Jeg har ikke reist på utenlandsferie på flere år nå!

Men jeg koser meg med mannen min, vi har det bra sammen og vi koser oss, vi har samme humor og liker de samme tingene.

Jeg vil at vi skal ha en grei økonomi, ett hus vi eier, barn og bil.. Vi har bare bilen.. Så jeg stresser litt, og det hjelper ikke med press fra mamma..

Men jeg er bare så forbanna glad i henne og resten av familien..Jeg føler bare ikke at de bryr seg like mye om meg så jeg bryr meg om dem..

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[AnonymBruker]

Vi har en sparekonto, men den sto på hans navn.. Så nå har jeg fått overført litt av den til min sparekonto

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[AnonymBruker]

Mannen min orker heller ikke være gift med meg når jeg har en så kontrollerende og streng mor som bare slenger dritt om han, og det forstår jeg.

Jeg elsker mannen min og vil gjerne dele livet med han, men jeg er redd for fremtiden vår..

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[Charlene87]

Ta deg sammen !!! du må kjefte på henne! si det du føler akkurat som du gjør her!! si at du blir lei deg når hun snakker slik om mannen din! Ta med mannen din hjem. og motbevis henne!

Du kan altids ta nettstuider, men så lenge du har en jobb du allrede trives med så trenger du seff ikke noe utdannelse. folk vil helt ha erfaringer nå for tiden

Du får nok en god økonomi etterhvert, så lenge du sparer, du får hus og bil. barn kan du vente med om 1-2 år

[Limah]

Veldig dårlig ordning sånn dere har nå, at du bruker penger på forbruk mens han sparer. Hvis det faktisk skulle bli slutt, så stikker jo han av med sparepengene og har levd på deg.

[AnonymBruker]

Søk litt på nett etter "narcisst parent/mother".

Det var i hvert fall min første tanke etter å ha lest postene dine. Hun manipulerer deg under dekke av omtanke, spiller på usikkerhet og skyldfølelse. Hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på, for det er hun selv som har installert dem.

Det er ikke slik en god mor oppfører seg - det er ikke deg!

Anonymous poster hash: 3c043...c3f

[AnonymBruker]

1) Sørg for at dere sparer likt på hver deres konto. Du må ikke være så naiv, kjære deg. Jeg skjønner godt at moren din blir bekymret. Greit nok at dere er gift og han er en snill mann nå, men det finnes utallige eksempler på at ting har snudd og den ene eller den andre parten i forholdet blir lurt. Du må ikke gå i "kvinnefella". Pengene skal foredeles likt på hver deres sparekonto og dere skal spare likt hver måned.

2) Søk utdannelse. Gå igjennom det som er på restetorget. En utdannelse er alltid bedre enn ikke utdannelse, uansett.

3) Finn dere en plass der dere kan bosette dere fast og spar opp EK til å kjøpe dere leilighet/hus.

Jeg mener moren din er slem med deg og skjønner godt at du blir såret, men jeg ser likevel noen av bekymringene hennes.

Anonymous poster hash: c7d19...174

[Ellevill]

Jeg hadde også vært litt bekymret som mor...

For øvrig: Du må aldri godta at du betaler løpende utgifter, mens han sparer. Det er det dummeste du kan gjøre.

Og hvis han ikke engang treffer din mor synes jeg det er dårlig gjort av ham å si han ikke vil være sammen med deg pga henne.

Og legg bredsiden til for å få relevant arbeidserfaring/utdannelse!!!!

Lykke til! :-)

[AnonymBruker]

Takk for alle gode svar! nå er mannen min sint på meg fordi han er sint på min mor som slenger dritt om han og han lar sinnet gå utover meg og han vil ikke snakke med meg omtrent.

Han sier hvis jeg vil gå og leve livet slik mamma vil det så må jeg bare gå.

Jeg har planer om å ta ett nettstudie i noe jeg liker og vil gjøre som jeg tror kan være veldig bra.

Har snakket med pappa, det hjalp mye. Han sier han forstår mannen min at han blir irritert og at han også selvfølgelig bekymrer seg og syns det var dumt jeg ikke ville gå på universitet, men han støtter meg fullt i nettstudiet jeg vil ta og sier til meg STÅ PÅ, GJØR DET! og det elsker jeg med pappaen min, han støtter meg og leder meg inn på riktige veier på en god og snill måte..

Men syns det er slemt at mannen er sint på meg fordi min mor ikke er snill mot han, men jeg forstår han er sint. han sier han skal sende en sint mail til henne, men tviler på han gjør det.

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

[AnonymBruker]

Takk for alle gode svar! nå er mannen min sint på meg fordi han er sint på min mor som slenger dritt om han og han lar sinnet gå utover meg og han vil ikke snakke med meg omtrent.

Han sier hvis jeg vil gå og leve livet slik mamma vil det så må jeg bare gå.

Jeg har planer om å ta ett nettstudie i noe jeg liker og vil gjøre som jeg tror kan være veldig bra.

Har snakket med pappa, det hjalp mye. Han sier han forstår mannen min at han blir irritert og at han også selvfølgelig bekymrer seg og syns det var dumt jeg ikke ville gå på universitet, men han støtter meg fullt i nettstudiet jeg vil ta og sier til meg STÅ PÅ, GJØR DET! og det elsker jeg med pappaen min, han støtter meg og leder meg inn på riktige veier på en god og snill måte..

Men syns det er slemt at mannen er sint på meg fordi min mor ikke er snill mot han, men jeg forstår han er sint. han sier han skal sende en sint mail til henne, men tviler på han gjør det.

Anonymous poster hash: 2954a...1e2

Få ordnet det med sparekontoene først ihvertfall.

Anonymous poster hash: c7d19...174