Tieprotest, Hjelp!

[Gjest ....]

Jeg har skrevet før idag om samboeren min som har tie-protest etter en krangel. Det siste han sa var at krangler du mer nå så snakker han ikke med meg før imorgen. Og det sa han kl fem idag. Og nå sitter han bare der og ser på tv og later som jeg er luft. Og: Det var bare en bagatell vi skranglet om!

Problemet mitt er at jeg takkler det ikke... Jeg blir nærmest helt hysterisk over at han er sånn. Jeg prater til han og han bare ser gjennom meg. Helt forjævlig. Jeg tenker bare; hvordan kan jeg vite at han ikke tier i mange dager en annen gang? Eller hva blir det neste.

Vennligst ikke kom med råd som å dra osv. Det er ikke aktuelt. Jeg er vanvittig glad i ham, og det er jeg fortsatt. Krangler kan stikke dypt, men det er fortsatt bare en liten del iforhold til alt det gode. Men det er bare ikke så lett å fokusere på det nå.... Jeg bare gråter og gråter... :cry:

[Gjest Phair]

Nei, slik kan dere ikke ha det. Jeg hadde blitt sint, også hadde jeg gått meg en lang tur. Så slipper du å se det sure fjeset hans. Men dere kan jo ikke ha det sånn hver gang dere krangler. Men hvordan blir du under en krangel? Blir du helt urimelig? Eller kanskje han bare ikke gidder å krangle mer, og holdr derfor kjeft. Menn kan være seige som sirup.

[Gjest ...]

Forts...

Jeg fikk en ide om å skru av sikringen til tv'en, låse sikringsskapet og stikke av noen timer. Så kan han sitte der med furtinga si...

[Gjest Anonymous]

Men hvordan blir du under en krangel? Blir du helt urimelig?

Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke blir. Det han ikke liker er at jeg vil snakke lengre enn han. Og sånn som nå så hadde han sagt stopp og jeg fortsatte å argumentere. Derfor ble han så sint. Men jeg mener at han kan ikke bare bestemme når vi skal prate og ikke.

[Gjest Phair]

Hehe, morsom ide, men ikke særlig lurt tror jeg. Jeg ville bare gått meg en tur jeg. Bare si at du stikker ut og gå å ta deg en øl på nærmeste pub:)

[Gjest Phair]

Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke blir. Det han ikke liker er at jeg vil snakke lengre enn han. Og sånn som nå så hadde han sagt stopp og jeg fortsatte å argumentere. Derfor ble han så sint. Men jeg mener at han kan ikke bare bestemme når vi skal prate og ikke.

Nei, det kan han selvsagt ikke. Hva skjer hvis du blir sint da?

[Gjest ...]

Nei, det er ikke vits å være ennå mer barnslig enn han er. Sånt får jeg heve meg over. Angrer bare så inmari nå på at jeg har grått og bedt på mine knær om at han skal prate. Da får han jo se at "straffen" hans fungerer som den er tiltenkt.

[Gjest Anonymous]

Nei, det kan han selvsagt ikke. Hva skjer hvis du blir sint da?

Enten blir jeg ilsint eller så blir jeg gråtende. I kveld begynte jeg å gråte da vi kranglet og det takler han ikke, for han synes jeg sutrer så fært.

[Gjest Phair]

Enten blir jeg ilsint eller så blir jeg gråtende. I kveld begynte jeg å gråte da vi kranglet og det takler han ikke, for han synes jeg sutrer så fært.

Ja, jeg tenkte jeg skulle si det. Menn skyr grining som pesten. Du får bare heve deg over det i kveld og prøve å ta det opp som voksne mennesker imrg når alt har roet seg litt. :klem2:

[Gjest ...]

Før skrev jeg dagbok, tror jeg burde begynne med det igjen selv om jeg er voksen, for det hjelper å lufte tankene sine skriftlig. Man får sortert så myr.

Og takk for tilbakemeldinger, Patricia. Jeg hører gjerne om flere gode råd fra andre. Nå drar jeg ut på en joggetur tror jeg.

[Gjest gjest1]

Bruker metoden hans selv jeg. Ikke etter krangler nødvendigvis, men når jeg er sur. Jeg KAN faktisk ikke snakke når jeg er sint, så jeg tier og jeg er grusomt langsint. Det driver selv den barskeste mann til randen av selvmord.....

Bruker det på ungene også når det er ille nok, men det er når jeg er så sint at ord ikke eksisterer lenger, og jeg har prøvd. Da fryses de ut til de ber om unnskyldning, og de er litt mer forsiktige en annen gang, for de hater at mamma er sååååå sinna... Til og med vennene deres legger merke til det.... hahahahaha... Men så kan jeg snakke om det etterpå, når alle er rolige igjen..

Men, dette handlet jo ikke om meg. Jeg vet ikke hva du kan gjøre - sannsynligvis ingen ting. Du har tydeligvis bedt om unnskyldning, og da synes jeg faktisk at han er sær som ikke ruller inn geipen sin. Han har jo fått vilja si....

Hva om du fryser han ut på samme måte da? Later som du bryr deg katta om at han ikke snakker til deg? Se i gjennom ham, ikke spør ham om noe. Ta en tur til en venninne, ta en telefon og snakk og le med personen i andre enden som ingen ting..... det ville jeg ha gjort tror jeg....

[Wayah]

... Du kan jo teste å gjøre som mysan sier, gi ham en smak av sin egen medisin... Men det vil sannsynligvis ikke løse noe i lengden hvis ikke du i et fullstendig rolig øyeblikk snakker med ham om det. Ikke angripe ham, men prøve å forklare hvordan det føles for deg når han oppfører seg som en femårig idiot(ikke siter meg for ham ). Forklare ham at sånn kan han ikke gjøre hvis han elsker deg og så videre.

Jeg pleide å stikke av så han ikke fikk verken forklart seg eller noen ting. Men da han fortalte meg hvor mye akkurat det sårer ham, sluttet jeg. Nå tier jeg, men overser ham ikke. Grunnen til at jeg tier er helt enkelt den at når jeg blir sinna så presser tårene på og jeg blir helt ute av stand til å prate. Var vel derfor jeg stakk av tenker jeg.

Jeg tror kun kommunikasjon dere imellom hjelper på slike krangelproblemer, så lykke til!

[Catzy]

Kanskje dere burde melde dere på et samlivskurs? Sånn PREP-kurs de har på Modum Bad eller liknende. Virker jo som om dere bør ta en liten prat om kommunikasjonsmønsteret deres. Forhåpentligvis synes han også at det er en god ide. Men en tredjepart som arrangør er det kanskje lettere å være konstruktive, og ikke bare skylde på hverandre og ikke komme noen vei.

Catzy

[Gjest ...]

Det var jeg som startet tråden igår.

Han begynte til slutt og snakke i går kveld, etter at jeg hadde klikka fordi han bare satt der. Jeg fikk nesten panikk... Ikke noen god opplevelse.

PREP-kurs har vi vært på, egenlig ikke fordi vi føler vi har et kommunikasjonsproblem så ofte. Nei, de fleste som er der er der i forebyggende øyemed. Kurset var veldig bra det. Og kommunikasjonen vår er til daglig veldig god. Men selv ikke den beste kommunikasjonsteknikken funker når det koker som mest inni en.

Vi har fått pratet litt ut, stemningen idag er litt kjølig, men grei nok. Men jeg har sagt klart i fra at sånn tie-protest aksepterer jeg ikke en gang til. Og om det skulle skje; da skal jeg IKKE prøve å få han til å snakke, men heve meg over det. Det burde jeg gjort igår...

[Diaz]

Å tie sånn som din type gjør er ofte ti ganger værre straff enn om han verbalt hadde skjelt deg ut. Psykisk terror vil jeg gå så lang å kalle det.

Dette er viktig at du får sagt til kjæresten din hvor vondt og urettferdig du føler dette er. Og terrorisere hverandre for å få gjennom viljen sin er helt uakseptabelt i et forhold, og forsetter han med det tror jeg dessverre at forholdet ryker tilslutt , det er også viktig å få frem.

Prøv en kveld hvor dere begge er i bra humør og legg frem hvordan du føler det og hvor vondt det gjør deg, når han gjør dette. Er han glad i deg vil jeg jo tro at han tar til vette og slutter.

Bedre å ta en skikkelig krangel enn å holde på sånn.

Lykke til videre, og håper at alt ordener seg mellom dere. :blomst_opp:

[Gjest gjest1]

Det var jeg som startet tråden igår.

Men jeg har sagt klart i fra at sånn tie-protest aksepterer jeg ikke en gang til. Og om det skulle skje; da skal jeg IKKE prøve å få han til å snakke, men heve meg over det. Det burde jeg gjort igår...

Du klarte det ikke i går, hvorfor tror du at du vil klare det neste gang?

Det ligger nok ikke for deg å ikke komme ut med det du har på hjertet.....

[Gjest Lizbet]

Jeg driver den-tie-ham-i-hjel metoden i en litt annen versjon. Jeg svarer når jeg blir snakket til. Med enstavelsesord og korte setninger. Aldri mer enn jeg må. Og lar han tydelig forstå at jeg er sint/sur. Og jeg vet at det gjør ham helt nuts.

Vi snakket litt om det en dag. Og han vet godt hvorfor jeg gjør det. Som en annen her sa - når jeg er sint er det meget lite som skal til får tårene flommer. Og det er virkelig ikke noe jeg trenger når jeg skal være sint. Tårer har ingen virkning.

Og det funker uansett - han blir en meget myk mann etterpå. Forutsatt at det var hans skyld og jeg hadde grunn til å være sint. Om ikke...... da ender jeg opp som taperen.