Jeg skal flytte og mamma bare griner

[AnonymBruker]

I morgen setter pappa og jeg oss i bilen og skal kjøre de fem timene det tar å komme seg til Oslo.

Skal bo sammen med tre jenter jeg kjenner fra før i en leilighet på Bislett. Pappa og jeg var det med de tunge tingene i begynnelsen av juli så nå er det bare klær og endel mindre greier som skal på plass.

Mamma og pappa har jo visst i mange år at jeg kommer til å flytte hjemmefra etter videregående. Kommer fra en liten plass så de fleste flytter jo men mamma har liksom aldri villet snakke om det skikkelig. Pappa tar dette veldig bra selv om han er bekymret men mamma snakker om overfallsvoldtekter, ranere og folk som stikker kniven i en fordi du har en iPod. Alt er farlig.

Nå går hun bare rundt å griner og snakker om at jeg kommer til å dø eller bli kidnappet. Hun er helt på styr og spiser nesten ikke. Om natta bare gråter hun. Pappa lurer på å følge henne til legen og evt. gi henne noe beroligende. Noen tips til hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Føler jeg har prøvd alt sånn som..

- hun har møtt de jeg skal bo med

- har tilbudt henne og bli med for å se leiligheten og nabolaget mitt og Blindern, hun nekter

- ta henne med på t-banen og trikken (som hun tror er livsfarlig)

Anonymous poster hash: 9ae0d...312

[AnonymBruker]

Er egentlig ikke så mye å gjøre. Mamma gråt som om jeg allerede skulle vært død. Gråt og gråt og gråt, hjemme, i flyttebilen, nye leiligheten, etterpå, dagen etterpå etc.

Var ekstra god mot mamma før jeg flyttet, snakket mer med hun, vartet henne litt opp ol. Tok meg litt tid til bare mamma før jeg stakk. Hjalp det? Nei!

Det går over. Hun gråter slik de fleste mødre gjør. Lille barnet som en gang var baby, så ble hun 5 år, så lærte du og sykle, første date, første kyss, første kjæreste, for så og begynne på vgs, for så å flytte(!)
Etter å ha hatt deg i hus siden du var nyfødt er dette en skummel ting, at lille du skal dra. Det er uvant, gledesfylt og vondt på samme tiden. Hun er glad for at du er voksen og skal ut å oppleve ting, lære ting, utforske verden, men samtidig skremt og lei seg pga dette. Er helt naturlig, og slik kommer nok både du og jeg til å gjøre en vakker dag.

Ta det helt med ro, det går over, etterhvert.

Anonymous poster hash: ce1b8...530

[Løvetanten]

Det er ikke normalt, bare så du vet det.

Moren din trenger hjelp, og det er ikke din jobb å gi henne den.

Du er et voksent menneske som, naturlig nok, flytter hjemmefra og etablerer ditt eget liv.

At mammaen din ikke takler det er hennes eget problem. Du kan gjerne være både snill og grei og prøve å berolige henne, men det er hun selv som må takle sine følelser og sine reaksjoner.

Det er ikke normalt å holde på som henne og å skremme deg med sykdom og død.

Var jeg deg ville jeg gjort meg litt "hard" og ikke spilt med på dramaet hennes. Jo mer feedback hun får, jo lengre holder hun på.

Endret 5. august 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt, bare så du vet det.

Kjenner mange mødre som gråt når ungene flyttet ut. Ingen unaormalitet i det. Moren her er kanskje litt hissig, men fortsatt ikke unormal.

TS- det går over. =)

Anonymous poster hash: 3ee8f...d48

[Gjest Solsmil]

Det går over, sansynligbvis. Moren min var ikke helt der når jeg dro, men det var mye grining. Ring henne hver kveld og snakk om hva du har gjort, send henne noen meldinger i løpet av dagen med hva du holder på med, kom på besøk en gang i blant, og så skal du se hun roer seg etterhvert. Dessverre er det ikke så mye å få gjort nå, men du får ta tiden til hjelp

[Britt Banditt]

Det er IKKE normalt å være så hysterisk, nei.

[Anglofil]

Enig, dette virker hysterisk. Hun må bare ta seg sammen, rett og slett.

Mvh Yvonne

[Gjest Eurodice]

Det er IKKE normalt å være så hysterisk, nei.

Jeg sier meg enig med deg og Løvetanten.

[Pringle]

Men hun LAR deg dra??

[Løvetanten]

Det går over, sansynligbvis. Moren min var ikke helt der når jeg dro, men det var mye grining.

Forsåvidt helt greit, og om det går over etter ikke alt for lang tid så er det innenfor akseptable grenser.

Men sånn som mammaen til TS driver er *ikke* greit. Det er langt over grensen for normal separasjonsangst. Klart hun vil savne jenta si og er redd for at noe skal skje, men det er tanker hun holder for seg selv evt snakker med andre voksne med. Hun skal ikke utsette barnet sitt for dette.

[Gjest Conradine]

Begge mine barn har flyttet hjemmefra ... og jeg syntes det var alldeles deilig, faktisk.

I alle år har jeg vært en skikkelig hønemor og trodde jeg ville få problemer når yngstemann skulle flytte ut - men det fikk jeg ikke - det var liksom bare riktig og normalt.

Moren din virker å slite litt .. noen burde snakke med henne - det er virkelig ikke normal oppførsel.

[Gjest Coolaid]

TS, høres ut som en spennende og flott tid du har imøte. Gratulerer !

Og så over til den gråtende mammaen din. Det er ikke en helt vanlig reaksjon nei... men så er ikke alle foreldre helt vanlig heller til enhver tid.

Etter å ha lest innlegget ditt forstår jeg at du har gjort alt du kan for å tilrettelegge for moren din. Det er du som har omsorgsrollen og hun som er sårbar. Virker som om dere har byttet mor/datter roller akkurat i dette.

Dette handler egentlig ikke om deg, men om din mor sin angst for å gi slipp på deg. Ta det helt med ro og la henne gå igjennom dette. Så vil hun bli positivt overrasket over at alt går bra fordi du er voksen nok til å ta vare på deg selv. Gir du etter for angsten hennes så blir den bare værre.

Lykke til med spennende tid i Oslo

[Gjest Gjest]

Veldig tydelig at du må flytte ja, fordi den kjerringa er ikke helt klok.

[Gjest Gresshoppesang]

Veldig tydelig at du må flytte ja, fordi den kjerringa er ikke helt klok.

Det er moren til trådstarter du snakker om.

Tror nok det er helt normalt å grine når barna flytter ut, men moren din høres ut som om hun er ekstra redd for deg, ts. Likevel er det hun selv som må jobbe med dette og det klarer hun helt sikkert fint. Hun trenger bare litt tid på å venne seg helt til tanken.

Lykke til med starten på voksenlivet!

[AnonymBruker]

TS her, pappa har fått en hastetime hos fastlegen hennes i dag. Vi er begge enige om at dette ikke er bra. men ikke kall mamman min for kjerring da...

Anonymous poster hash: 9ae0d...312

[Gjest Eurodice]

TS her, pappa har fått en hastetime hos fastlegen hennes i dag. Vi er begge enige om at dette ikke er bra. men ikke kall mamman min for kjerring da...

Anonymous poster hash: 9ae0d...312

Så bra! Moren din reagerer ikke normalt i denne situasjonen og kan nok trenge noe beroligende og kanskje mer profesjonell hjelp. Du skal i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet eller påta deg skyld. Lykke til med flyttingen .

[AnonymBruker]

Vet dere, og jeg skal vedde liletåa mi på dette.

Hva er unormalt med at en mor griner og er lei seg for at barnet skal flytte? -så å si alle mener dette er normal reaksjon.
Så, hva er det som kanskje spiller inn i denne flyttingen? Noe jeg føler at jeg kan vedde lilletåa mi på at har noe å si. OSLO.
Hun er redd for trikkene, redd for at barnet skal dø/bli kidnappet etc. Hun er redd for Oslo, ikke flyttingen.
Det samme var mamma. Hun ringte meg konstant: "går det bra?" "så noe på tv nettopp, er du i nærheten?" "noen ble fastklemt i trikkedøren!"

Når jeg derimot flyttet til andre siden av landet, ikke no. Da var bare flyttingen i seg selv trist.

Du hører noe negativt om Oslo 24/7, det er hovedstaden, mekka til alt "ondt" bla bla, og at lillejenta i seg selv skal flytte, for ikke å tenke på Oslo "skremmer" sikker vettet av moren.

Det er IKKE unormal reaksjon. Hysterisk ja! Men moren er hverken gal, unormal eller noe alvorlig.
Høres ut som om dere vil sende dama på psyk joh...

Anonymous poster hash: ce1b8...530

[Armitage]

Vet dere, og jeg skal vedde liletåa mi på dette.

Hva er unormalt med at en mor griner og er lei seg for at barnet skal flytte? -så å si alle mener dette er normal reaksjon.

Så, hva er det som kanskje spiller inn i denne flyttingen? Noe jeg føler at jeg kan vedde lilletåa mi på at har noe å si. OSLO.

Hun er redd for trikkene, redd for at barnet skal dø/bli kidnappet etc. Hun er redd for Oslo, ikke flyttingen.

Det samme var mamma. Hun ringte meg konstant: "går det bra?" "så noe på tv nettopp, er du i nærheten?" "noen ble fastklemt i trikkedøren!"

Når jeg derimot flyttet til andre siden av landet, ikke no. Da var bare flyttingen i seg selv trist.

Du hører noe negativt om Oslo 24/7, det er hovedstaden, mekka til alt "ondt" bla bla, og at lillejenta i seg selv skal flytte, for ikke å tenke på Oslo "skremmer" sikker vettet av moren.

Det er IKKE unormal reaksjon. Hysterisk ja! Men moren er hverken gal, unormal eller noe alvorlig.

Høres ut som om dere vil sende dama på psyk joh...

Anonymous poster hash: ce1b8...530

Reaksjonen er ikke mer normal bare fordi det er stedet hun reagerer på og ikke det at dattera flytter. Det er naturlig å være bekymret, men dette høres nesten ut som en fobisk reaksjon. Oslo er ikke mer farlig enn andre byer, så lenge man holder seg unna belastede steder på natterstid og ikke går alene hjem.

[AnonymBruker]

Høres nok ut som om hun er litt hysterisk, men det går sikkert over Bislett er jo kjempehyggelig. Du får oppdatere henne om at ting går bra og sånn, så kanskje hun får det bedre.

Også kan du jo dele denne bloggen med henne: http://www.stakkarsoss.no/

Den er fin!

Velkommen til byen, håper du får noen fine år.

Anonymous poster hash: 9ba97...e3e

[Gjest Conradine]

Vi foreldre er ofte redde og engstelige for ungene våre. Men jeg tror det er uhyre viktig å ikke vise den redselen overfor ungene - da snakker jeg om den uvanlige og mer hysteriske redselen.

Jeg har også hatt søvnløse netter fordi en av ungene mine skal ut på sin første bilferie nedover Europa, eller når de reiser på sine første kompistur til Syden. Har sett for meg det verste og gått gjennom begravelsesseremonier i hodet mitt - men jeg har kun vist det overfor mannen min og prøvd å skåne barna for det. Det er viktig at de lærer seg at det er naturlig å bli voksen, kjøre bil, flytte vekk fra barndomshjemmet, reise på heisaturer med venner, osv . De visste at jeg var engstelig, og tok hensyn til det, ringte hjem, sendte meldinger på veien osv .. Men det er viktig at vi ikke stopper noe som tross alt er helt naturlig - nemlig at barna blir voksne og løsriver seg mer og mer fra oss ...

Og jeg mener at moren til TS skal komme gjennom dette uten noe beroligende ... Det er naturlig å være redd og det skal ikke døyves med medisiner - heller snakke med noen som kan berolige henne