Tull.

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hva jeg vil frem til i denne tråden, så jeg venter med å skrive tittel til jeg er ferdig.

Mennesker skapt til monogami, ja eller nei?

Jeg heller mot nei, jeg tror det er grunnen til at folk flest blir dritt lei av hverandre, og at det kanskje ikke finnes noe sånn som ekte kjærlighet. Etter mitt forrige forhold, har jeg egentlig bare helt mistet troen på kjærligheten. Jeg tror på forelskelse, fordi det har jeg jo opplevd mange ganger. Men kjærlighet, nei. Ikke til noen andre enn min nærmeste familie og venner, og dette er en helt annen type kjærlighet. Etter forrige forholdet mitt tok slutt, begynte jeg å lure litt på hva denne "kjærligheten" er. Er det kanskje bare meg som er inkompatibel til å elske noen, eller er kjærlighet litt som den kjærligheten man føler til familien. At man blir samme type glad i kjæresten sin, som man blir i ett familiemedlem, som foreksempel en bror.

Jeg leser mye innlegg her inne om kjærlighet, det folk ser på som svik osv, og sitter ofte å undrer med meg selv. Hvorfor tar hun seg så nær av dette?

Jeg tenker ofte på at om jeg kommer i ett forhold igjen, hadde det slettes ikke vært så dumt med et åpent forhold. Kanskje man ikke blir så lei hverandre da? Kanskje det er lettere å elske en person dersom personen ikke alltid er der for deg?
Dette ble litt rotete, men jeg husker selv med eksen min, at dersom jeg trodde han gjorde noe han kanskje ikke burde gjort, ble han mye mer tiltrekkende. Men han gjorde aldri noe han ikke burde gjort. Og til slutt gikk jeg dritt lei.

Skulle ønske det var som i filmer <3

Hva skal jeg kalle innlegget haha.

Anonymous poster hash: ae9c0...416

[Nettinettet]

Jeg personlig er monogam. Det betyr ikke at jeg har behov for å bo sammen med kjæresten min, eller å tilbringe all ledig tid med han.

[AnonymBruker]

Jeg tror på monogami. Følelsesmessig monogami. Det vil si, det å elske, dele tanker, følelser, livet med en person. Men samtidig fysisk gå til andre innimellom. Vi trenger alle å ha sex med andre innimellom. Det tror jeg bare er sunt for både forhold og sjelen.

Anonymous poster hash: 0fe00...267

[Nettinettet]

Jeg tror på monogami. Følelsesmessig monogami. Det vil si, det å elske, dele tanker, følelser, livet med en person. Men samtidig fysisk gå til andre innimellom. Vi trenger alle å ha sex med andre innimellom. Det tror jeg bare er sunt for både forhold og sjelen.

Anonymous poster hash: 0fe00...267

Du har behov for det, men det betyr ikke at alle andre trenger å ha sex med andre enn kjæresten innimellom.. Jeg har ikke behov for sex når jeg ikke er i ett forhold, og når jeg har kjæreste er han mer enn nok for meg. Kanskje du ikke har funnet en partner du virkelig fungerer optimalt med i senga?

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg klarer helt fint å være monogam. Tror rett og slett jeg bare ER det? Av natur, mener jeg. Synes det høre slitsomt ut å skulle være utro.

[Gjest Gresshoppesang]

Kanskje jeg ikke er monogam, bare lat, når jeg tenker meg om.

[Gjest Gunfreak]

At mennesker kanskje ikke er monogame av natur, betyr ikke at vi ikke kan være det, vi skal heller ikke leve til vi er 90 av natur, men like vel gjør mange det.

Det fine med mennesker er at hjernen våres er så kompleks at vi kan bryte fra våres instinkter(til en viss grad)

[Yzma]

At mennesker kanskje ikke er monogame av natur, betyr ikke at vi ikke kan være det, vi skal heller ikke leve til vi er 90 av natur, men like vel gjør mange det.

Det fine med mennesker er at hjernen våres er så kompleks at vi kan bryte fra våres instinkter(til en viss grad)

Bryte fra ja. Men instinktene er der selv om vi bryter av med de eller?

[Gjest Gunfreak]

Bryte fra ja. Men instinktene er der selv om vi bryter av med de eller?

Ja, kjennerelt er det det, men det er vel veldig få mennesker selv om de er monogame hele livet som ikke har møtt fristelser? Fristelsene er da instinktet, men de velger å ikke følge dem.

Men igjen det går bare til et vist punkt, mennesker er styrt av innstinkter som alle andre dyr, jo mer basis de er jo vanskeligere er det å komme unna dem(der av forbier, angst, osv) Men andre instinkter som kom senere, kan vi da ta kontroll over å ikke følge.

[Yzma]

Ja, kjennerelt er det det, men det er vel veldig få mennesker selv om de er monogame hele livet som ikke har møtt fristelser? Fristelsene er da instinktet, men de velger å ikke følge dem.

Men igjen det går bare til et vist punkt, mennesker er styrt av innstinkter som alle andre dyr, jo mer basis de er jo vanskeligere er det å komme unna dem(der av forbier, angst, osv) Men andre instinkter som kom senere, kan vi da ta kontroll over å ikke følge.

Jo, folk motstår fristelser hele tiden. Men er det verdt det?

Si man heller tar de fristelsene man vil, og fortsatt har den spesielle der hjemme. Ville ikke det vært mye bedre? For begge to? Man blir jo lykkeligere eller det vil jeg hvertfall tro.

[Gjest Gunfreak]

Jo, folk motstår fristelser hele tiden. Men er det verdt det?

Si man heller tar de fristelsene man vil, og fortsatt har den spesielle der hjemme. Ville ikke det vært mye bedre? For begge to? Man blir jo lykkeligere eller det vil jeg hvertfall tro.

Vet ikke, folk kranger jo om det hele tiden, og noen har jo opene forhold, man må selv finne ut hva man selv vil gjøre og hva slags forhold man vil ha?

[Gjest Gresshoppesang]

Jo, folk motstår fristelser hele tiden. Men er det verdt det?

Si man heller tar de fristelsene man vil, og fortsatt har den spesielle der hjemme. Ville ikke det vært mye bedre? For begge to? Man blir jo lykkeligere eller det vil jeg hvertfall tro.

Dersom man har behov for å falle for fristelsene, er vel ikke den der hjemme SÅ spesiell, tenker jeg.

Da er det bedre å være singel, så kan man ta for seg fristelsene uten å såre noen.

[Gjest Gresshoppesang]

Men jeg tror at åpne forhold kan fungere når begge parter er enige om det. Og at disse parene kan være lykkelige.

[Yzma]

Men jeg tror at åpne forhold kan fungere når begge parter er enige om det. Og at disse parene kan være lykkelige.

Ja, selvfølgelig.

Jeg er helt imot utroskap, så om det skal være noe, så må det være enighet i parforholdet.

Dersom man har behov for å falle for fristelsene, er vel ikke den der hjemme SÅ spesiell, tenker jeg.

Da er det bedre å være singel, så kan man ta for seg fristelsene uten å såre noen.

Den du har der hjemme kan vel fortsatt være spesiell, selv om du har deg med andre?

Sex er en ting, men om man har en hjemme er det mer enn sex. Det er på et helt annet nivå enn fysiske "sidesprang". Selv om jeg mener fysiske sidesprang bør være lov, men da er det kanskje ikke kalt sidesprang.

Jeg har så mye tanker rundt sånne ting som TS sier, så jeg klarer vel ikke gjøre meg ordentlig forstått. hehe

[AnonymBruker]

Monogami er kanskje ikke så unaturlig for mennesker som det enkelte liker å tro?

http://www.forskning.no/artikler/2013/juli/363205

Jeg tror at dersom monogami brøt med vår adferd som art, ville vi ikke vært monogame. Enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 31404...65d

[Steinar40]

Jeg er litt usikker på hva jeg vil frem til i denne tråden, så jeg venter med å skrive tittel til jeg er ferdig.

Mennesker skapt til monogami, ja eller nei?

Jeg heller mot nei, jeg tror det er grunnen til at folk flest blir dritt lei av hverandre, og at det kanskje ikke finnes noe sånn som ekte kjærlighet. Etter mitt forrige forhold, har jeg egentlig bare helt mistet troen på kjærligheten. Jeg tror på forelskelse, fordi det har jeg jo opplevd mange ganger. Men kjærlighet, nei. Ikke til noen andre enn min nærmeste familie og venner, og dette er en helt annen type kjærlighet. Etter forrige forholdet mitt tok slutt, begynte jeg å lure litt på hva denne "kjærligheten" er. Er det kanskje bare meg som er inkompatibel til å elske noen, eller er kjærlighet litt som den kjærligheten man føler til familien. At man blir samme type glad i kjæresten sin, som man blir i ett familiemedlem, som foreksempel en bror.

Jeg leser mye innlegg her inne om kjærlighet, det folk ser på som svik osv, og sitter ofte å undrer med meg selv. Hvorfor tar hun seg så nær av dette?

Jeg tenker ofte på at om jeg kommer i ett forhold igjen, hadde det slettes ikke vært så dumt med et åpent forhold. Kanskje man ikke blir så lei hverandre da? Kanskje det er lettere å elske en person dersom personen ikke alltid er der for deg?

Dette ble litt rotete, men jeg husker selv med eksen min, at dersom jeg trodde han gjorde noe han kanskje ikke burde gjort, ble han mye mer tiltrekkende. Men han gjorde aldri noe han ikke burde gjort. Og til slutt gikk jeg dritt lei.

Skulle ønske det var som i filmer <3

Hva skal jeg kalle innlegget haha.

Anonymous poster hash: ae9c0...416

Mennesket er skapt til monogami, ja.

Problemet er imidlertid dagens samfunn som stikker kjepper i hjulene.

Samfunnet har endret seg altfor fort.