Føler meg fysisk dårlig av måten barnefar behandler meg på.

[Vimsa 2]

Barnefaren har alltid en bedrevitende holdning overfor meg. han sier også rett ut at det ikke gjør noe om jeg venter på han i noen timer lenger enn avtalt i tilknytning til levering ved samvær, for jeg er ifølge han ikke et viktig menneske.

Dette eksempelet er bare en latterlig bagatell iforhold til alle de andre tingene han sier til meg :

barnet var 4 mnd da barnefar flyttet 2 timers kjøretur unna.

Jeg valgte da at tilknytning mellom far og barn var viktigere enn morsmelk så jeg slutten å amme og begynte med morsmelkerstatning ( kumelk) barnefar hadde absolutt INGEN motsigelser mot dette, han ble faktisk sinna på meg da jeg i begynnelsen , noen uker etter fødsel valgte å fullamme istedenfor å gi han morsmelkerstatning innimellom.

Far har nå fått en kjæreste som mener at kumelk og meieriprodukter ikke er sunt

Så hver gang poden får tenner ( med de plager som hører til )er forkjølet e.l blir jeg beskyldt av barnefar for å være en dårlig mor,bla fordi jeg må da skjønne at det ikke er bra å gi han kumelk. Ifølge han og kjæresten hans er kumelk roten til alt ondt her i verden.

Barnet har absolutt INGEN symptomer på at det ikke tåler kumelk.

Dette( sammen med mange andre ting ) provoserer veldig.

Den samme mannen som ville at barnet skulle ha kumelk fra det ble født er nå liksom helt imot meg i både barnets kosthold og andre ting. Nå blir det brukt mot meg at jeg var så dum å slutte å amme, selv om jeg gjorde det for tilknytningen deres. Dette pluss en haug med andre regelrette krenkelser fra barnefar gjør at jeg har store problemer med å forholde meg til han og kjæresten hans.

Noen som har tips om hvordan jeg skal klare å ikke bry meg om slike ting?

Dette tærer fryktelig på, jeg kommer jo ikke unna han heller, vi har jo et barn sammen...jeg har hovedomsorgen. Han har barnet 1-2 netter annenhver helg.

[Alvina]

Jeg ville bedt han gå til fastlegen sin og fått oxycotin, hormoner som gjør at han selv kan utvikle pupper og om han er heldig kan han amme selv.

[AnonymBruker]

Når det gjelder at du må vente: Ikke aksepter det. Vær der på tidspunktet som er avtalt, vent maks ti minutter, så drar du og gjør noe annet.

Ting han sier til deg: Det beste er vel å holde deg for ørene/la det suse og ikke bry deg om det. Spar på skriftlige krenkelser og meld det til politiet om det blir grovt nok.

Kumelk: Ikke bry deg. La ham mene det han vil.

Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: 0f84a...814

[Vimsa 2]

Haha ja har vel sagt noe lignende til han

Diskusjonen om amming er egentlig over, barnet er nå 16 mndr ,

Egentlig vil jeg at alle diskusjoner mellom oss skal være over, for de faller så til de grader ned på lavmål.

Men jeg klarer ikke å la være å bli provosert for han er en gedigen arrogant drittsekk i væremåte.

Hva skal jeg gjøre /si for å få han til å forstå at nok er nok og få han til å begynne å få litt respekt for mor til barnet sitt???

[Vimsa 2]

Når det gjelder at du må vente: Ikke aksepter det. Vær der på tidspunktet som er avtalt, vent maks ti minutter, så drar du og gjør noe annet. Ting han sier til deg: Det beste er vel å holde deg for ørene/la det suse og ikke bry deg om det. Spar på skriftlige krenkelser og meld det til politiet om det blir grovt nok. Kumelk: Ikke bry deg. La ham mene det han vil. Hvor gammelt er barnet? Anonymous poster hash: 0f84a...814

Alle krenkelser tar han muntlig , ikke skriftlig.

Jeg har jo prøvd å si ifra og forklare hvorfor nok er nok men han blir bare eklere for hver dag som går.

Jeg blir fysisk svimmel og kvalm når det nærmer seg samvær.

Vil gjerne bli kvitt den følelsen!

Hvordan klarer jeg å bare drite i det?! Det hadde vært skjønt å klart det:)

Hva er trikset?

[AnonymBruker]

Men er det ikke sånn at de faktisk ikke skal ha kumelk før de er rundt ett år eller noe? Hva med å begynne å fullamme igjen (om det går)?

Anonymous poster hash: f7065...735

[ViljaH]

Flytt lengre unna så slipper du. Du har gitt for mye for ham, slutte å amme for samværets skyld, det høres rart ut for meg.

[Ellevill]

Skjønner ikke hva du mener? Hvorfor sluttet du å amme? Det er da ikke noe problem å både amme (mor) og gi flaske (far)? Hvorfor mener du dette har innvirkning på tilknytning til far?

Og babyer skal vel ikke ha kumelk?

Er du sikker på at du tenker helt klart etter bruddet?

[Gjest Magdalene]

Men er det ikke sånn at de faktisk ikke skal ha kumelk før de er rundt ett år eller noe? Hva med å begynne å fullamme igjen (om det går)?

Anonymous poster hash: f7065...735

Ungen er 16mnd nå. Tror han helt fint kan få kumelk.

[Gjest Vevila]

Vil tro TS mener mme som er basert på kumelk, noe som går helt fint så lenge barnet ikke har melkeallergi. Ellers til TS, føler med deg, men aner desverre ikke hva slags råd jeg kan komme med

[AnonymBruker]

Om jeg leser rett har du jo brukt morsmelkerstatning og ikke kumelk?? Mitt yngste barn fikk dette fra hun var fire mnd og det er da ikke noe problem. Men ren kumelk er ikke bra før etter fylt ett år. Jeg tror selv at man skal være mer restriktiv med å gi meieri og gluten produkter enn det jeg selv var til mine barn (tre barn). De er nå voksene og vet med sikkerhet at eldste har melke og gluten intoleranse

Men det der er vel ikke i grunn sakens kjerne her. Faren er en hersker (psykopat??) og du føyer deg han. Du MÅ statuere et eksempel eller så kommer han til å herje med dere i alle år fram til gutten kan ta buss.

Har bittert erfart at slike personer (dette kan gjelde både fedre og mødre) er rimelig flinke til å holde ut med sine knep. Han glemmer helt å være far og bruker mer energi på å ramme deg og det greier han.

Ved henting ha med deg en tredjepart for å bevitne at han kommer for sent og at han hersker med deg. Før neste samvær sender du en mld til han en dag i forveien om at om han ikke er der innen ti minutter etter avtalt hentetid så drar dere. Ha samme tid hver helg!!! Møt opp på møtestedet med denne metoden så gir han seg med det der. Ikke få han til å hente hjemme for da får han makt i din private arena. Jeg slet med dette og det ble veldig leit for ungene når de ble så store at de skjønte hva som skjedde. Etter hvert ble de så store at de kunne ta tog og buss og da ble den problematikken borte. Men dette er ikke unikt et fedre problem, har også erfaringer i familien der det er barnemor som holder på å herje med faren. Det gikk til domstolen til slutt og nå er det bedring der. Kanskje lurt å få han på banen og få til skikkelig avtale. Har dere hatt mekling?

Dette kan du få i gang ved å melde ønske om det til familievernkontoret. Her kan dere ta opp slike ting som regler rundt barnet og hvordan begge skal forholde seg. Hvis han ikke møter opp så kan han miste samvær med gutten på sikt. Dette er pliktig å møte til.

Hvordan har dere løst omsorgen i forhold til økonomi da? Kan ane meg at dette er en type som også lar være å betale det som er avtalt.

Uansett så husk at det du gjør er for barnet ditt og min erfaring er at det ikke alltid er hvert å pleie rettighetene til den foreldre som ikke har et genuint ønske om å virkelig være der. Jeg skulle selv ønske jeg ikke var så snill pike og passet på at de hadde sine helger og ferier med far, for det var i realiteten hans mor og far som hadde barna. Det har vært veldig bra men han som far har sviktet og det er sårt for dem i dag å leve med. Det er de små, små svikene gang på gang som de nå lever med.

Anonymous poster hash: 5917d...7c1

[Daisies]

Litt samme greiene her!

Her er eksen så hyggelig en dag og dagen etter kan han slå på stortromma, gjøre meg skikkelig sint også sirr han deretter at han ikke skjønner hvorfor jeg er sur og at jeg ødelegger hans humør!

Takk gud for at min nye klarer å få meg til å le av det :-)

[Vimsa 2]

Men er det ikke sånn at de faktisk ikke skal ha kumelk før de er rundt ett år eller noe? Hva med å begynne å fullamme igjen (om det går)? Anonymous poster hash: f7065...735

Barnet fikk morsmelkerstatning av kumelk frem til det var 13-14 mnd. Barnet er nå 16 mnd.

[Vimsa 2]

Flytt lengre unna så slipper du. Du har gitt for mye for ham, slutte å amme for samværets skyld, det høres rart ut for meg.

Barnefar og jeg har aldri bodd sammen. Han bodde i nærheten av meg frem til barnet var 4 mnd, da gikk det fint å amme og de hadde rukket å bli ganske godt knyttet. Da han flyttet to timers kjøretur unna valgte jeg tilknytning til far istedenfor morsmelk, siden de var så godt knyttet fra før.

Pumping for meg er veldig problematisk pga personlige grunner. Derfor ble det enten samvær eller morsmelk.

[AnonymBruker]

Dette er bare barnslig, av barnefar selvsagt. Han gjør dette bare for å føye kjæresten sin og for å ha en grunn til å kjefte på deg. En eks av meg (vi fikk ikke barn sammen heldigvis) var sånn på slutten av forholdet, han mente ført en ting og så noe helt annet (kunne være samme dagen) og når jeg kommenterte det så eksploderte han fordi han hadde ALDRI sagt det han først hadde ment. Han bare prøvde å manipulere meg for å surre meg rundt lillefingeren så han kunne gjøre hva han ville med meg, men jeg bare dumpet han isteden

Har ingen gode tips da jeg ikke har vært i samme situasjon, men husk at det er ikke deg det er noe galt med! Og det vet du sikker Lykke til!

Anonymous poster hash: 7c3ff...385

[Vimsa 2]

Skjønner ikke hva du mener? Hvorfor sluttet du å amme? Det er da ikke noe problem å både amme (mor) og gi flaske (far)? Hvorfor mener du dette har innvirkning på tilknytning til far?

Og babyer skal vel ikke ha kumelk?

Er du sikker på at du tenker helt klart etter bruddet?

Jo for meg var det et problem, for av personlige grunner ,klarer jeg ikke pumpe.

Barnefar og jeg har aldri bodd sammen men samværet fungerte kjempefint når han bodde i nærheten.

Far flyttet to timers kjøretur unna så da han skulle ha samvær i hans hjem etter at han flyttet var det ikke bare for meg å stikke innom lå amme som jeg gjorde da han bodde i nærheten av meg. 1døgn uten å pumpe eller amme gjør fort at melkeproduksjonen forsvinner. Derfor var det enten morsmelk eller morsmelkerstatning for min del. Kan tru jeg angrer nå på valget jeg tok!

Morsmelkerstatning er laget av kumelk.

[Vimsa 2]

Dette er bare barnslig, av barnefar selvsagt. Han gjør dette bare for å føye kjæresten sin og for å ha en grunn til å kjefte på deg. En eks av meg (vi fikk ikke barn sammen heldigvis) var sånn på slutten av forholdet, han mente ført en ting og så noe helt annet (kunne være samme dagen) og når jeg kommenterte det så eksploderte han fordi han hadde ALDRI sagt det han først hadde ment. Han bare prøvde å manipulere meg for å surre meg rundt lillefingeren så han kunne gjøre hva han ville med meg, men jeg bare dumpet han isteden Har ingen gode tips da jeg ikke har vært i samme situasjon, men husk at det er ikke deg det er noe galt med! Og det vet du sikker Lykke til! Anonymous poster hash: 7c3ff...385

[Vimsa 2]

Takk ja han er mester til å vri på ting og jeg er dum nok til å forsøke å snakke med han om det...

[Vimsa 2]

Om jeg leser rett har du jo brukt morsmelkerstatning og ikke kumelk?? Mitt yngste barn fikk dette fra hun var fire mnd og det er da ikke noe problem. Men ren kumelk er ikke bra før etter fylt ett år. Jeg tror selv at man skal være mer restriktiv med å gi meieri og gluten produkter enn det jeg selv var til mine barn (tre barn). De er nå voksene og vet med sikkerhet at eldste har melke og gluten intoleranse Men det der er vel ikke i grunn sakens kjerne her. Faren er en hersker (psykopat??) og du føyer deg han. Du MÅ statuere et eksempel eller så kommer han til å herje med dere i alle år fram til gutten kan ta buss.Har bittert erfart at slike personer (dette kan gjelde både fedre og mødre) er rimelig flinke til å holde ut med sine knep. Han glemmer helt å være far og bruker mer energi på å ramme deg og det greier han. Ved henting ha med deg en tredjepart for å bevitne at han kommer for sent og at han hersker med deg. Før neste samvær sender du en mld til han en dag i forveien om at om han ikke er der innen ti minutter etter avtalt hentetid så drar dere. Ha samme tid hver helg!!! Møt opp på møtestedet med denne metoden så gir han seg med det der. Ikke få han til å hente hjemme for da får han makt i din private arena. Jeg slet med dette og det ble veldig leit for ungene når de ble så store at de skjønte hva som skjedde. Etter hvert ble de så store at de kunne ta tog og buss og da ble den problematikken borte. Men dette er ikke unikt et fedre problem, har også erfaringer i familien der det er barnemor som holder på å herje med faren. Det gikk til domstolen til slutt og nå er det bedring der. Kanskje lurt å få han på banen og få til skikkelig avtale. Har dere hatt mekling?Dette kan du få i gang ved å melde ønske om det til familievernkontoret. Her kan dere ta opp slike ting som regler rundt barnet og hvordan begge skal forholde seg. Hvis han ikke møter opp så kan han miste samvær med gutten på sikt. Dette er pliktig å møte til. Hvordan har dere løst omsorgen i forhold til økonomi da? Kan ane meg at dette er en type som også lar være å betale det som er avtalt. Uansett så husk at det du gjør er for barnet ditt og min erfaring er at det ikke alltid er hvert å pleie rettighetene til den foreldre som ikke har et genuint ønske om å virkelig være der. Jeg skulle selv ønske jeg ikke var så snill pike og passet på at de hadde sine helger og ferier med far, for det var i realiteten hans mor og far som hadde barna. Det har vært veldig bra men han som far har sviktet og det er sårt for dem i dag å leve med. Det er de små, små svikene gang på gang som de nå lever med. Anonymous poster hash: 5917d...7c1

Ja du har selvfølgelig helt rett.

Dette med melken er bare en bagatell, og han får bare holde på å være drittsekk.

Problemet mitt er at han har vært så kvalm mot meg ( ting jeg ikke vil legge ut om her) at jeg rett og slett føler meg fysisk dårlig når jeg må snakke med han, og nei, han betaler heller ikke bidrag, hadde en bra ordning på hjelp fra han frem til kjæresten kom inn i bildet.

Har bestilt time på familievernkontoret for å lage skriftlig avtale om samvær og bidraget kommer jeg til å ta gjennom NAV. Det kommer til å bli et helvete, han har klart å psyke meg såpass ned med å kalle meg dårlig mor og si han skal ta fra meg hovedomsorgen at jeg nesten har trodd han.

Men han har jo ingenting på meg, så vil jo aldri klare å få igjennom at han får hovedomsorgen,så nå gjelder det bare å være sterk nok til å klare å stå på krava mine.

Tusen takk for svar, vondt å se at du har opplevd noe av det samme.

[liv]

Vedr. henting. Om det er mulig, la han hente hos deg og hent igjen barnet hos han, da vet du at du får med deg barnet hjem etter samvær. Henter han ikke til avtalt tid ta med barnet og dra bort en tur. Etterhvert lærer han å komme til tiden