Er jeg fæl mot gutter?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 19 år. Jeg har hele livet mitt vært utrolig sjenert, stille og ikke hatt så mange venner. Jeg syntes det er vanskelig å komme i kontakt med andre, og jeg trives egentlig i eget selskap, selv om jeg blir ensom noen ganger. Har såklart noen venner da, og er blitt mindre sjenert det siste året. Har alltid vært den "stille" jenta om dere forstår.

Når jeg var 17 så ble jeg sammen med en gutt. Det var min første ordentlige kjæreste, og vi var sammen til mars dette året. Før jeg møtte kjæresten min drakk jeg ikke alkohol, det var noe jeg begynte med ganske sent ut i forholdet. Drakk, festa ikke før jeg var blitt 18.

Når jeg begynte å drikke, så fikk jeg mye oppmerksomhet fra gutter. Det er jeg ikke vant til. Har alltid fått høre at jeg er vakker og pen og alt det der, men sjelden blitt sjekka opp av noen som har vært edru. Så jeg trodde det bare var noe som folk sa for å få meg til å føle meg bedre. Som sagt, fikk mye positiv oppmerksomhet fra gutter, men brydde meg aldri om det, siden jeg elsket kjæresten min, og ikke var interessert i noen andre enn han.

Men når det ble slutt mellom oss, så begynte jeg å gå ut og drikke oftere. Jeg har klina med 4-5 gutter ett det ble slutt, og rota med 2. Ikke hatt sex da. Dette var helt nytt for meg, og jeg likte den oppmerksomheten jeg fikk, selv om jeg ikke la opp til det selv. Selv om jeg er full, er jeg ikke den jenta som går ut på dansegulvet og hyler til alle jeg ser.

Uansett, så har mange av disse guttene kontakta meg i ettertid. Også gutter jeg aldri har kyssa med osv.. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til det. Det er flere utrolig kjekke gutter også, slike gutter som jeg aldri har sett på som noen som kunne være interessert i meg. Fotballspillere, ja, til og med en bartender..

Jeg prater en del med 4-5 stk, så og si daglig kontakt. Treffer kanskje noen av de tilfeldig på butikken, men har ikke vært på mer enn 1 date. Han var ikke min type i det hele tatt, men han maser på meg fortsatt, selv om jeg har sagt jeg ikke er interessert. Men uansett, så føler jeg at jeg ikke aner hvordan jeg skal forholde meg til de. Jeg sender ikke hjerter eller noe tilbake til dem, for det er ikke noe jeg gjør med mindre jeg faktisk er forelska i noen. Men svarer jo dem hyggelig, og har mange morsomme samtaler. Noen ganger får jeg en telefon også.

På en måte så føler jeg at jeg er gått fra å bli upopulær og med null selvtillit til å bli et ludder. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men føler på en måte at jeg gjør noe galt i å snakke med flere samtidig. Det er ikke noen av dem jeg er direkta forelska i, men føler meg faktisk betatt av FLERE enn en gutt. Jeg sier ikke noe "romantisk" eller flørtete egentlig, prater bare med dem om ting som jeg prater med venner om, og blir litt bedre kjent. Men føler meg så utrolig falsk og slem.

Jeg er redd for å ende opp som en som blir sett på som en hore, eller som bare flørter med alle gutter. For det er ikke meg. Men på den andre siden så føler jeg meg mye bedre enn jeg har gjort noensinne, og har innsett at jeg faktisk ikke er så ille. Får mye komplimenter på både utseendet og på personlighet. Jeg er visst ikke usynlig likevel. Har heller ikke lyst til å kutte kontakten, fordi jeg liker alle dem jeg prater med, og har mange artige samtaler som får meg til å le.

Men dette har foregått i flere mnd nå, og det er stadig noen jeg mister kontakten med, og noen jeg får bedre kontakt med. Flere som har foreslått å finne på ting, men det er som regel om jeg vil være med på byen osv. Sier nei takk til det, fordi jeg egentlig ikke ønsker å drikke med de. Føler meg egentlig klar til å finne en ny gutt som jeg kan forelske meg i. Savner å ha noen å sove sammen med, er ikke interessert i å bare ha sex. (noe jeg føler er baktanken med at de som spør, bare spør når de skal ut på byen)

Merker at jeg er blitt mer kresen på gutter nå. Før var jeg overlykkelig bare en gutt viste interesse for meg, mens nå så kan det av og til være litt for mye, og litt for plagsomt. Jeg legger mer vekt på både utseendet og på hvordan han er i personligheten. Men sånn det er nå, så er det ingen bortsett fra en jeg kan forestille meg et forhold med. Og grunnen er at de fleste er typiske "kjekkaser" eller, ikke for å være slem litt "tapere" er bare en som er en mellomting. Men han igjen er den som viser meg minst interesse og som jeg prater sjelden med. Jeg er fortsatt sjenert, så jeg tar egentlig så og si aldri intiativ til noen samtale.

Aner egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, følte bare for å lufte tankene, og høre deres meninger. Mener dere at jeg er løs? Er jeg slem mot disse guttene? Er egentlig en veldig omsorgsfull person, og får dårlig samvittighet for den minste ting. Vil bare gjøre alle til lags.

Anonymous poster hash: d6651...15e

[MilleVanille]

Du har ikke hatt sex med noen etter det ble slutt i mars? Løs? Ludder? Jaha..

[AnonymBruker]

Jeg synes bare du høres ung ut. Nyt livet! Du gjør ikke noe galt så lenge du ikke er i noe forhold. Hvis du ligger med flere gutter, om så er til og med på en og samme gang, så er det KUN og BARE deg som har noe med det. Det gir ingen rett til å kalle deg hore eller løs, osv. Du er jo ikke løs, det sier du selv, du er kresen. Du vet hva du liker og går bare etter det. Hvorfor skulle du ikke ha rett til det? Det gjør deg ikke løs. Er en kvinne som er gift med en mann og har sex med han akkurat når hun vil løs? Hva hvis hun har sex med han flere ganger om dagen?

Løs brukes bare for å undertrykke kvinner. Ikke som noe man skal passe seg for å være. Vær deg selv og nyt livet mens du er ung!

Heldige deg!

Anonymous poster hash: b4f1f...640

[AnonymBruker]

Nei, du er på ingen måte løs med tanke på det du beskriver. Så lenge du ikke gir inntrykk av at du ønsker noe mer så er man ikke forpliktet til å bli sammen med de man møter. Det er ikke galt å møte flere på det vennskapelige plan.

Men, når man regelrett dater flere på en gang begynner det å gli over i en gråsone. Hvis følelser er på spill er det mye raskere dårlig gjort mot de du dater, så ikke fall for fristelsen til å gjøre det.

Hilsen mann.

Anonymous poster hash: 35cc6...a80

[Gjest RihannaNavy]

Du er ikke løs. Men siden du er vant til å være "grå mus" så er du jo så klart glad i oppmerksomheten du får fordi den får deg til å føle deg ønsket, verdsatt og pen. Det er ingenting galt i å holde kontakt med gutter du har morsomme samtaler med og føler deg komfortabel med å snakke med, så lenge du ikke gir noen falske forhåpninger. Med mindre du er interessert da, selvfølgelig.

Jeg synes det er flott at du har kontakt med disse guttene/mennene siden det virker som om det er positivt for begge parter! Også er det flott for selvtilliten

[AnonymBruker]

Pen og populær, høres det ut som... Gutter på et sølvfat på den andre siden er gutter på den alderen mest opptatt av å få dyppet seg i digge damer, kan ikke være lett å avsløre hvem som vil hva bare pass på deg selv...

Anonymous poster hash: 55364...a23

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! Hjelper litt å høre at det ikke er så ille som jeg følte det var.

Jeg poengterte kanskje ikke godt nok at de flørter med meg, og gir masse komlimenter osv.. og når jeg fortsatt prater med dem (men ikke flørter, sender hjerter osv tilbake) så er det dårlig gjort?

Anonymous poster hash: d6651...15e

[Gjest Awzm me]

Du er ikke løs, og synes ikke du er slem mot disse guttene

Bare nye oppmerksomheten

[navnet]

Hei hå . Du høres ut som en HELT normal jente som utforsker muligheter, lever livet å blir kjent med mye folk. Å du ligger jo ikke rundt, så null stress. Ta den tiden du trenger, prat med så mange gutter du vil! Nå lærer du deg forskjellige sosiale normer å du blir en bedre menneskekjenner, ta den en øl ute på byen neste helg og du, uten dårlig samvittighet.

Hvordan skal du treffe drømmemannen din om du ikke er sikkert på hva du vil ha? Er bare å snakke med så mange som du vil

[pressplay]

Men sånn det er nå, så er det ingen bortsett fra en jeg kan forestille meg et forhold med. Og grunnen er at de fleste er typiske "kjekkaser" eller, ikke for å være slem litt "tapere" er bare en som er en mellomting. Men han igjen er den som viser meg minst interesse og som jeg prater sjelden med. Jeg er fortsatt sjenert, så jeg tar egentlig så og si aldri intiativ til noen samtale.

Anonymous poster hash: d6651...15e

PUA-teori bevist med reelt eksempel

Hele innlegget ditt viser forskjellen på menn og kvinners realitet i sjekkemarkedet. Menn må jakte mens kvinner kan velge.

Men nå det er sagt så har du ikke gjort noe galt. Du er ikke løs fordi du flørter med flere gutter og du fører de ikke bak lyset med å flørte med dem. Bare vær klar over at mange av de nok ikke er interessert i å være kjæreste. Å invitere noen med på byn er ikke å date. Det gjør de bare for å håpe at de får seg noe.

[Gjest .-L-.]

Har sjekket opp/har blitt sjekket og gått ut med noen damer i samme situasjon som deg, og gjengangeren jeg ser er at de først og fremst ikke forteller/er klare om intensjonene sine til menn. Er av typen som ikke forteller noe med mindre de blir spurt.

En av måtene menn viser interesse på, er faktisk å ta kontakt og bruke tid på vedkommende man liker. De fleste i den alderen er ikke erfaren nok til å vite hva de skal gjøre, eller tøff nok til å si hvilke intensjoner de har, og derfor havner jo de i friendzone. Har blitt uglesett av kompiser flere ganger i grunn. Jeg synes faktisk synd på dem. De er jo forelska opp etter ørene og bruker så mye tid og energi på en dame som kun ser på de som en venn.

Jeg ser ikke på deg som løs, men mine erfaringer med slike damer sier meg at trangen til oppmerksomhet å det å få bekreftelse fort blir et problem. Har selv fått oppmerksomhet fra flere hold og jeg tok meg selv i nakken til slutt, fordi jeg merka at hvis jeg ikke sluttet med dette kom jeg ikke til å klare å være normal. Man blir jo mer eller mindre avhengig av bekreftelsene og oppmerksomheten, og bruker det til å bygge selvfølelse, selverdi og selvbilde. Det er ikke den beste måten å bygge selvtillit osv på, fordi den da er avhengig av responsen man får av andre. Dvs, fjerner man responsen mister man også de gode følelsene.

Hvis oppmerksomheten og bekreftelsene blir tatt vekk, klarer du å være lykkelig da? Det er faktisk et ganske vesentlig spørsmål. Jeg tror mange med bra utseende sliter med denne frykten fordi de vet at oppmerksomheten kommer pga av det. Derfor er det veldig lett å utvikle spiseforstyrrelser og usunne tankemønstre rundt utseende når man går igjennom en slik prosess du beskriver ts. I psykologien så er det egne profiler om de som plutselig opplever høynet status og som nyter oppmerksomhet fra dette.

Så ja, min lærdom fra det jeg har sett og opplevd er at dersom du klarer å være lykkelig, uten all oppmerksomheten du får, så vil ting gå veldig bra Hvis du ikke klarer å fraskrive deg det blir du jenta med 6-10 kompiser hvor alle er hemmelig forelsket. Du inngår vennskap på feile primisser og når de finner ut at du ikke er interessert i mer enn å være venner, så stikker de. Når du får deg en kjæreste, så må han også forholde seg til alle disse kompisene, og det skal jeg love deg ikke er noe gøy. Man vet jo hvordan de ser på jenta så man vil jo egentlig at de bare skal ryke og reise

Endret 5. august 2013 av .-L-.