Fortvilet, stresset og rådvill

[AnonymBruker]

Hei hei godtfolk!

Har tittet gjennom en del sider nå, opp og ned, til høyre og venstre, og ja, har lagt merke til et par innlegg som går noe i samme duren (tydligvis ikke bare meg som har valgt "feil" familie og produsere med ), men som ikke gir meg svar på min frustrasjon.

Så håper noen kanskje har et par gode ord, eller råd å komme med selv om disse tingene på en måte er tatt opp fra andre.

Er gravid, 7 måneder på vei. Termin neste mnd. Jeg og BF har aldri hatt -fast- følge, har vært av og på. Resultatet ble tilslutt et barn. Jeg kunne selvsagt tatt abort, men ettersom jeg nå er i fast jobb, har to utdanninger, boplass, økonomi ol så hadde jeg ingen "god" grunn til å fjerne barnet.

Frem til nå har det vært en evig kamp uten like. Jeg ønsket og ønsker fremdeles at samvær og større avgjørelser skal være ordnet opp i før fødsel, for dette er ikke noe jeg har særlig lyst og diskutere/krangle om i ukene etterpå. Har tilbudt alt fra besøk hos meg annenhver dag, til 4 ganger i uken, til 3, og nå 2 ganger i uken, med 1-2 timer pr gang ettersom hvilken form jeg/barn er i. Dette er i følge barnefar forståelig. Her klør jeg meg i huet og tenker "jaha, så dette forstår du?" Det er fra BF sin side ikke på tale at han ikke skal ha noe samværsavtale skrevet fra dag 1 av, den -skal- være klar, det -skal- være så å så mye samvær, det -skal- være ditt og det skal være datt, prat om advokater og rettsak ol.
Har gjentatte ganger bare tjattet med og sagt at "ja, selvfølgelig skal du få dette ol", rett og slett for å holde litt ro, for min egen del. Jeg merker at disse diskusjonene med BF har tappet meg for all energi. Vet jo selv at han ikke får fast samværs ordning når barnet er så lite, så akkurat dette uroer meg ikke.
Det som uroer meg er hans "forståelse" allerede nå. Forstår han -virkelig- dette, blir det mer mas og tjas fra han, mer stress, mer vondt, mer søvnløse netter? Fortsetter dette etter barnet er født?

Så har du hans utrolig "koselige" familie på den andre siden. Den ene truer med rettsak pga omsorg, den andre truer med rettsak om han ikke får det han vil ha, så er det nye formeninger om hvor slem jeg er så ikke gir han -alt- han vil ha fra dag 1 av. Jeg kan ikke få ny mann for da er ikke BF far lengre, jeg får ikke flytte, jeg bør slutte og amme fra mnd 3 av slik at han får overnatting fortest mulig, jeg må liksom -alt- de ønsker og vil.

Alt dette maset fra deres side, og mangel på forståelse, for ikke å snakke om deres dårlige samarbeid har resultert i at jeg hverken sover, spiser, klarer og slappe av, har ro i kroppen, jeg gråter, har mareritt, er rett og slett ødelagt. ER SLITEN!!

Jeg klarer ikke å forholde meg til folka nå, og klarer ikke og se hvordan jeg skal klare dette noe bedre etter fødsel.

BF har fått 2 uker-2timer pr gang med samvær etter barnet er født. Målet er at vi en dag har vanlig samvær med 10 dager ettersom vi er enige om det, og mer samvær enn det er ikke mulig. Så det blir ikke noe nekt på samvær.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal orke og ha han hos meg, forholde meg til han, til hans familie eller noe. Jeg har mest lyst og bare rømme hele landet så jeg slipper alt. Familiebesøk fra hans familie er noe jeg virkelig ikke ønsker.

Hva gjør jeg, kan jeg gjøre, er lov å gjøre? Hva er rettferdig? Kan jeg begrense? Må jeg ha besøk av hans familie de første 6 ukene, og om jeg er dårlig i form, sliten og trøtt, må jeg ha BF der 2 dager i uken de første 6 ukene?

Beklager om dette er noe dere har lest før, og er lei av slike innlegg, men etter nok en søvnløs natt så klarte jeg ikke holde meg fra å skrive her.

Anonymous poster hash: 85383...841

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke alt du mente, kanskje det bare er jeg som er treg

Jeg vet at det KUN er barnefar som kan kreve samvær, tanter, onkler og besteforeldre kan ikke kreve samvær og får dukke opp hos barnefar når han en gang i fremtiden har barnet hos seg. Akkurat hva barnefar kan kreve fra fødselen av vet jeg ikke så anbefaler deg å spørre noen som garantert vet, en advokat eller et familievernskontor, er jo bare å ta en tlf. Hvis du ikke finner noe på nettet om dette? Det må jo være regler for dette.

Er du sykemeldt etter jobber du? Hvis du er utslitt og jobber ville jeg bedt om sykemelding, er jo ikke lenge til du skal ut i permisjon.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8ef81...80f

[AnonymBruker]

Hehe, så selv at det ikke var alt jeg forsto etter jeg leste det publiserte svaret mitt
Ble så mye skriving, og etter lite søvn så gikk det litt i surr.

Nei, altså BF får selvfølgelig lov å komme på besøk for å se barnet. Jeg vet hvor viktig dette er for både far og barn.

Er egentlig bare rådvill når det kommer til hvordan jeg skal takle og være i samme rom som han uten å måtte gjemme meg, hvordan jeg skal oppføre meg, hva jeg skal si til han ang ønsket om å ikke ha hans familie der i førsten ol. Har jeg lov å "nekte" BF å komme en dag i uken hvis jeg er i dårlig form når barnet ammer? Har aldri hatt barn før, (og etter en slik graviditet som dette så ønsker jeg faktisk ikke mer barn,) men uansett, har ingen erfaring i det hele tatt på hvordan noe funker.

Familievernkontoret sier bare at det er begrensninger, men det sier ikke meg så mye.

Anonymous poster hash: 85383...841

[AnonymBruker]

Hehe, så selv at det ikke var alt jeg forsto etter jeg leste det publiserte svaret mitt

Ble så mye skriving, og etter lite søvn så gikk det litt i surr.

Nei, altså BF får selvfølgelig lov å komme på besøk for å se barnet. Jeg vet hvor viktig dette er for både far og barn.

Er egentlig bare rådvill når det kommer til hvordan jeg skal takle og være i samme rom som han uten å måtte gjemme meg, hvordan jeg skal oppføre meg, hva jeg skal si til han ang ønsket om å ikke ha hans familie der i førsten ol. Har jeg lov å "nekte" BF å komme en dag i uken hvis jeg er i dårlig form når barnet ammer? Har aldri hatt barn før, (og etter en slik graviditet som dette så ønsker jeg faktisk ikke mer barn,) men uansett, har ingen erfaring i det hele tatt på hvordan noe funker.

Familievernkontoret sier bare at det er begrensninger, men det sier ikke meg så mye.

Anonymous poster hash: 85383...841

Men sa ikke fam.v.kontoret noe om hva far kan kreve? Det er flott at du lar han komme på besøk, men om det er sånn at han f.eks har krav på 3 timer i uka, og han ønsker mer og du er i dårlig form den dagen det er mer enn 3 timer så vil det jo være en fordel for deg om du kan si nei med "loven i hånda".

Er det ingen regler for dette så lag en avtale og krev at han signerer. Kan skjønne at han ønsker å ta det litt på sparken etter hva som passer, men kanskje dere kan ha en avtale om et bestemt antall timer i uka og at dere da tar det på sparken, men med rom for mer HVIS både mor og barn er i form for det. Men iallefall en minimum med timer i avtalen. Jeg tenker at det kan være viktig å ha en skriftlig avtale så du kan si nei om du er i dårlig form.

Selvsagt må dette være kjempe vanskelig siden du egentlig ikke har lyst å møte han, jeg har ikke noen tips for det egentlig, har ikke vært i den situasjonen, men husk at det er for barnet sin skyld. Kanskje det vil bli lettere for deg om du ikke "rømmer" stua når han kommer, at du sitter der og prater med han om hvordan det går med barnet, kanskje stemningen blir bedre. Selv om det kanskje ikke frister. Det er jo for ungen sitt beste at dere klarer å kommunisere med tanke på fremtiden når han skal ha barnet hos seg.

Prøv å ikke bry deg om familien hans, de har ingenting de skulle sagt, de kan ikke kreve noe som helst, de kan ikke bestemme når du skal slutte å amme. Tar de det videre så kommer de ikke langt fordi de har som sagt ingen rettigheter, kun barnefaren og du har det, og selvsagt barnet.

Men vanskelig det med å nekte familien å komme om han ønsker det og at de plutselig kan stå på døra sammen med han. Men i teorien har de faktisk ikke lov å gå inn i ditt hus/leilighet uten din tillatelse, du kan faktisk ringe politiet da, men det blir jo veldig drastisk så det anbefaler jeg ikke. Spør han hva han syns om at fin familie dukket opp hjemme hos han for å se babyen når han en gang i fremtiden har babyen hos seg, spør om han trur at det vil være koselig. Du kan jo la han ta masse bilder og filme babyen som han kan vise familien sin. Du må bare prøve å få han til å skjønne dette, noen andre med bedre tips til akkurat dette???

Anonymous poster hash: 8ef81...80f

[AnonymBruker]

Og ang det med en avtale så ha ikke konkrete dager, som mandag og torsdag, ha bare timer (om det er lov), for da er det bare å bytte dag om du er dårlig. Og går det ikke an så håper jeg at barnefaren er såpass snill at han skjønner at du er dårlig og går med på å bytte dag. Det hadde jeg gjort om jeg var han.

Anonymous poster hash: 8ef81...80f

[AnonymBruker]

Men sa ikke fam.v.kontoret noe om hva far kan kreve? Det er flott at du lar han komme på besøk, men om det er sånn at han f.eks har krav på 3 timer i uka, og han ønsker mer og du er i dårlig form den dagen det er mer enn 3 timer så vil det jo være en fordel for deg om du kan si nei med "loven i hånda".

De sa at BF ikke kan kreve noe når barnet er så lite. Barnet skal selvsagt ha samvær med far, men pga begrensninger som de kaller det, så kan ikke BF kreve noe. Så han kan ikke kreve, men barnet SKAL ha samvær, så er jo litt vanskelig akkurat det der. Avtalene hos fvernkontoret har som regel ferdig skrevne avtaler der du har valg mellom 1 time, 2 timer og 1 dag i uken og 2 dager i uken, eller annet.

Er det ingen regler for dette så lag en avtale og krev at han signerer. Kan skjønne at han ønsker å ta det litt på sparken etter hva som passer, men kanskje dere kan ha en avtale om et bestemt antall timer i uka og at dere da tar det på sparken, men med rom for mer HVIS både mor og barn er i form for det. Men iallefall en minimum med timer i avtalen. Jeg tenker at det kan være viktig å ha en skriftlig avtale så du kan si nei om du er i dårlig form.

Avtale MÅ vi etter fødsel skrive, mye fordi jeg ikke ønsker at han skal tro han har friheten for å komme når han vil. Jeg har også planer om barselgrupper, alenemødre dager med venninner og deres barn, har en hund jeg må ta vare på, så jeg kan heller ikke være tilgjengelig etter hans pipe. Avtalen skal vare en viss periode, for så å evalueres og økes frem til vanlig samvær er en fast rutine.

Selvsagt må dette være kjempe vanskelig siden du egentlig ikke har lyst å møte han, jeg har ikke noen tips for det egentlig, har ikke vært i den situasjonen, men husk at det er for barnet sin skyld. Kanskje det vil bli lettere for deg om du ikke "rømmer" stua når han kommer, at du sitter der og prater med han om hvordan det går med barnet, kanskje stemningen blir bedre. Selv om det kanskje ikke frister. Det er jo for ungen sitt beste at dere klarer å kommunisere med tanke på fremtiden når han skal ha barnet hos seg.

Hehe, håpte det skulle komme en "engel i hvitt" som hadde vært eller er i lignende situasjon , men takk som tar deg tid til å svare. Er faktisk veldig vanskelig merker jeg, såpass at jeg skulle virkelig ønske han ikke var faren eller værste, at barnet til tider ikke var til. Men jeg kan jo selvfølgelig ikke "rømme" stuen, det funker ikke. Vet liksom bare ikke hva jeg skal si/gjøre eller noe. Heh, er så ubehagelig ang BF at jeg blir fysisk kvalm :/

Og kommunikasjonen håper jeg blir bedre, helt perfekt blir det nok ikke, men bedre. Konfliktnivået er ganske høyt veldig mye pga han og hans familie, og måten de har håndtert ting til nå.

Prøv å ikke bry deg om familien hans, de har ingenting de skulle sagt, de kan ikke kreve noe som helst, de kan ikke bestemme når du skal slutte å amme. Tar de det videre så kommer de ikke langt fordi de har som sagt ingen rettigheter, kun barnefaren og du har det, og selvsagt barnet.

Dette er ting de har sagt for BF sin del. Disse tingene har BF selv kommet med, men når jeg forklarer at ting ikke funker slik, og at retten ikke hjelper noe, og gjør vondt værre, så er det da familien som ringer og "truer" videre.

Men vanskelig det med å nekte familien å komme om han ønsker det og at de plutselig kan stå på døra sammen med han. Men i teorien har de faktisk ikke lov å gå inn i ditt hus/leilighet uten din tillatelse, du kan faktisk ringe politiet da, men det blir jo veldig drastisk så det anbefaler jeg ikke. Spør han hva han syns om at fin familie dukket opp hjemme hos han for å se babyen når han en gang i fremtiden har babyen hos seg, spør om han trur at det vil være koselig. Du kan jo la han ta masse bilder og filme babyen som han kan vise familien sin. Du må bare prøve å få han til å skjønne dette, noen andre med bedre tips til akkurat dette???

Har sagt til han at familien hans kan få bli med av og til, ikke hver gang, men av og til, sammens med han når han kommer. De ville egentlig at jeg skulle skrive egen "samværsordning" med hans foreldre (?), men følte jeg måtte sette foten ned og si nei. Foreslo derfor at de heller kunne bli med han noen ganger.

Hehe, janei, situasjonen er jo som den er, og som jeg sier til han så bør han snart slutte og ønske seg -alt- han ikke kan få enda, og gjøre det beste ut av det som er, men det virker ikke ut til at dette er noe hverken han eller hans familie godtar.

Håper det ordner seg etterhver

Anonymous poster hash: 8ef81...80f

Anonymous poster hash: 85383...841

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært i en lignende situasjon for noen år siden. Jeg ble gravid med en fyr jeg hadd et kort forhold til og fikk inntrykk av at familien var litt "spesiell" men jeg møtte de aldri. Jeg valgte å beholde barnet men hadde en spontanabort. Men dette er jo ingen trøst for deg!

Du virker veldig fornuftig i din tankegang, og bra at du lar familien hans få være med selv om du ikke ha lyst.

Håper noen andre kan svare deg bedre ang hva du kan si Masse lykke til!

Anonymous poster hash: 8ef81...80f