Hvorfor får jeg ikke hilse på andres menn?

[AnonymBruker]

Disse sosiale opplevelsene jeg beskriver opplevde jeg fra jeg var ca.18 år til jeg var ca. 24 år. Etter det har jeg egentlig isolert meg fra alt, fordi alt blir så vanskelig :

Jeg opplever stadig at jeg ikke får lov til å hilse på andres menn, eller å prate med andres menn.
Jeg trodde det var ren høflighet å hilse på andres menn, og å kanskje prate litt med de? Jeg har alltid følt meg som en taper fordi jeg er stille og sjenert og bare står der, så da har jeg utfordret meg på å tvinge meg selv til å smile og å prate, uten å ha noen baktanker med det.

Jeg har iallfall opplevd at damene absolutt ikke har likt dette, og dette er mine egne kusiner og venninner ... T.o.m. min egen svigerinne liker ikke at jeg prater med broren min, eller finner på noe med han. Hun blir veldig sur.

Her er noen eksempler, så du forstår sitausjoene...

En gang møtte jeg kjæresten til en god venninne av meg, og jeg hilste på han og pratet litt med han. Da jeg møtte han gikk jeg sammen med en annen venninne som ikke kjente han så godt, og hun sa etterpå "Det er ikke sikkert at "Anne" liker at du prater med han.."
Jeg sa ingenting på det, men syns det var rart sagt ...

En annen gang var jeg i et bryllup, og min ene kusine hadde med seg kjærsten sin for første gang. Hadde ikke hilst på han før, så jeg gikk bort og sa hei, og ville hilse på han. Kusinen min ble morsk, og så strengt på kjærsten sin som bare stod der. Jeg bare så på de, og kusinen min bare så på meg. Jeg gikk sakte bort og følte meg dum og flau ... Jeg ville bare være høflig...

Så skjedde det en annen gang i bestemors 70-årsdag. Mange var invitert, og en annen kusine av meg hadde med seg kjæresten sin for første gang. Jeg hadde heller ikke møtt han.
Kusinen min og kjæresten stod sammen med noen søskenbarn av oss, så jeg gikk naturlig bort og sa hei til alle sammen. Alle sammen bare glodde på meg ...
Jeg ble litt forvirret, og så plutselig kjæresten til kusinen min og sa hei. Kjæresten skulle til å rekke frem hånden og hilse på meg, da kusinen min så morskt på han og han trakk til seg hånden.
Jeg syns det var veldig ekkelt og bare stod der... Husker ikke hva som skjedde etter det...

Så husker jeg en gang at en helt annen kusine var på besøk hjemme hos moren min. Jeg kom hjem litt etter at de hadde kommet, og de stod og så på noe i stua da jeg kom. Jeg smilte og sa hei, og så på de. Deretter så jeg på kjæresten til kusinen min og smilte. Turte ikke si hei pga det som hadde skjedd tidlgere. Kusinen min likte tydeligvis ikke at jeg smilte sånn, og trakk kjæresten sin bak seg... Jeg følte meg bare dum ... og lurte på hva jeg hadde gjort galt nå...

Så var jeg på fest en gang, og jeg kom i prat med en ung mann. Han var kjæreste med en jente jeg kjenner litt. Vi pratet litt sammen, og hun kom stadig bort og likte ikke at vi pratet. Jeg prøvde å holde litt avstand, men følte at jeg ikke kunne bryte av samtalen heller...
Etter et par uker møttes vi på en annen fest i Bergen, og da viste hun tydelig at hun ikke likte at vi pratet sammen, så jeg gikk bort fra de.
For å si det slik, var jeg overhodet ikke interessert...men han var koslig å prate med!
Dette er noe som har skjedd med flere av mine venninner også, at de ikke liker at jeg prater med kjærestene deres... Jeg mener ingenting med det... Jeg har kun et ønske om å være hyggelig, og å ikke bli sett på som sjenert og sosiale tilbakestående.

Som person er jeg litt sjenert og stille og rolig, men jeg prøver å smile og å være hyggelig. Mest gjør jeg det for å øve meg på det sosiale, men også for at jeg ønsker å bryte barrieren min med å være sjenert og at jeg vil være hyggelig ... Jeg ønsker bare å være høflig, men blir vel misforstått...
Så er jeg også redd for single menn. Syns det er tryggere å prate med opptatte menn, fordi jeg vet de er opptatt, og fordi jeg vet at de ikke vil legge an på meg. Om de opptatte mennene skulle legge an på meg, vil jeg minne de på at de er opptatt, for noe sånt er jeg overhodet ikke interessert i.

Så, sannheten er at jeg aldri har vært forelsket i noen av kjærestene deres, og det kommer jeg aldri til å bli. Jeg kommer bare til å bli forelsket i en som passer meg, og det er kun han jeg kommer til å involvere meg med.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Leoparden]

Du skrev at du liker best å snakke med opptatte menn fordi det er tryggest. Tror du ikke det kan bli oppfattet litt merkelig om du konsekvent alltid snakker med andres kjærester og ikke noen single menn? Kan godt være folk har sett "mønsteret" ditt og blir litt skeptisk.

[Gjest Gjest]

Disse sosiale opplevelsene jeg beskriver opplevde jeg fra jeg var ca.18 år til jeg var ca. 24 år. Etter det har jeg egentlig isolert meg fra alt, fordi alt blir så vanskelig :

Jeg opplever stadig at jeg ikke får lov til å hilse på andres menn, eller å prate med andres menn.

Jeg trodde det var ren høflighet å hilse på andres menn, og å kanskje prate litt med de? Jeg har alltid følt meg som en taper fordi jeg er stille og sjenert og bare står der, så da har jeg utfordret meg på å tvinge meg selv til å smile og å prate, uten å ha noen baktanker med det.

Jeg har iallfall opplevd at damene absolutt ikke har likt dette, og dette er mine egne kusiner og venninner ... T.o.m. min egen svigerinne liker ikke at jeg prater med broren min, eller finner på noe med han. Hun blir veldig sur.

Her er noen eksempler, så du forstår sitausjoene...

En gang møtte jeg kjæresten til en god venninne av meg, og jeg hilste på han og pratet litt med han. Da jeg møtte han gikk jeg sammen med en annen venninne som ikke kjente han så godt, og hun sa etterpå "Det er ikke sikkert at "Anne" liker at du prater med han.."

Jeg sa ingenting på det, men syns det var rart sagt ...

En annen gang var jeg i et bryllup, og min ene kusine hadde med seg kjærsten sin for første gang. Hadde ikke hilst på han før, så jeg gikk bort og sa hei, og ville hilse på han. Kusinen min ble morsk, og så strengt på kjærsten sin som bare stod der. Jeg bare så på de, og kusinen min bare så på meg. Jeg gikk sakte bort og følte meg dum og flau ... Jeg ville bare være høflig...

Så skjedde det en annen gang i bestemors 70-årsdag. Mange var invitert, og en annen kusine av meg hadde med seg kjæresten sin for første gang. Jeg hadde heller ikke møtt han.

Kusinen min og kjæresten stod sammen med noen søskenbarn av oss, så jeg gikk naturlig bort og sa hei til alle sammen. Alle sammen bare glodde på meg ...

Jeg ble litt forvirret, og så plutselig kjæresten til kusinen min og sa hei. Kjæresten skulle til å rekke frem hånden og hilse på meg, da kusinen min så morskt på han og han trakk til seg hånden.

Jeg syns det var veldig ekkelt og bare stod der... Husker ikke hva som skjedde etter det...

Så husker jeg en gang at en helt annen kusine var på besøk hjemme hos moren min. Jeg kom hjem litt etter at de hadde kommet, og de stod og så på noe i stua da jeg kom. Jeg smilte og sa hei, og så på de. Deretter så jeg på kjæresten til kusinen min og smilte. Turte ikke si hei pga det som hadde skjedd tidlgere. Kusinen min likte tydeligvis ikke at jeg smilte sånn, og trakk kjæresten sin bak seg... Jeg følte meg bare dum ... og lurte på hva jeg hadde gjort galt nå...

Så var jeg på fest en gang, og jeg kom i prat med en ung mann. Han var kjæreste med en jente jeg kjenner litt. Vi pratet litt sammen, og hun kom stadig bort og likte ikke at vi pratet. Jeg prøvde å holde litt avstand, men følte at jeg ikke kunne bryte av samtalen heller...

Etter et par uker møttes vi på en annen fest i Bergen, og da viste hun tydelig at hun ikke likte at vi pratet sammen, så jeg gikk bort fra de.

For å si det slik, var jeg overhodet ikke interessert...men han var koslig å prate med!

Dette er noe som har skjedd med flere av mine venninner også, at de ikke liker at jeg prater med kjærestene deres... Jeg mener ingenting med det... Jeg har kun et ønske om å være hyggelig, og å ikke bli sett på som sjenert og sosiale tilbakestående.

Som person er jeg litt sjenert og stille og rolig, men jeg prøver å smile og å være hyggelig. Mest gjør jeg det for å øve meg på det sosiale, men også for at jeg ønsker å bryte barrieren min med å være sjenert og at jeg vil være hyggelig ... Jeg ønsker bare å være høflig, men blir vel misforstått...

Så er jeg også redd for single menn. Syns det er tryggere å prate med opptatte menn, fordi jeg vet de er opptatt, og fordi jeg vet at de ikke vil legge an på meg. Om de opptatte mennene skulle legge an på meg, vil jeg minne de på at de er opptatt, for noe sånt er jeg overhodet ikke interessert i.

Så, sannheten er at jeg aldri har vært forelsket i noen av kjærestene deres, og det kommer jeg aldri til å bli. Jeg kommer bare til å bli forelsket i en som passer meg, og det er kun han jeg kommer til å involvere meg med.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Det er trist å høre at du har fått så mange negative reaksjoner fra venninner i slike sammenhenger.

Noen kvinner er så sjalu at de ikke tåler at en singel kvinne snakker med kjæresten deres, og noen har lett for å tro at den single kvinnen prøver seg på kjæresten deres.

Jeg har ikke noe godt råd. Men jeg synes at det er merkelig at det er så mange som har reagert på lignende måte. Er de likedan når andre single damer (eller opptatte damer) snakker med kjærestene deres også?

[AnonymBruker]

Du skrev at du liker best å snakke med opptatte menn fordi det er tryggest. Tror du ikke det kan bli oppfattet litt merkelig om du konsekvent alltid snakker med andres kjærester og ikke noen single menn? Kan godt være folk har sett "mønsteret" ditt og blir litt skeptisk.

Syns det er tryggere å prate med andres kjærester siden de er sammen men venninnene mine, ja .,, kjenner de litt og da er det enklere å si noe.

Menn jeg ikke kjenner, vet jeg ikke hva jeg skal si til.

Men syns du det ikke er rart at jeg f.eks ikke får hilse på mine kusiners kjærester?

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[AnonymBruker]

Det er trist å høre at du har fått så mange negative reaksjoner fra venninner i slike sammenhenger.

Noen kvinner er så sjalu at de ikke tåler at en singel kvinne snakker med kjæresten deres, og noen har lett for å tro at den single kvinnen prøver seg på kjæresten deres.

Jeg har ikke noe godt råd. Men jeg synes at det er merkelig at det er så mange som har reagert på lignende måte. Er de likedan når andre single damer (eller opptatte damer) snakker med kjærestene deres også?

Har ikke bare opplevd det fra venner, men også fra kusiner og svigerinne...

På meg virker det som om det er helt greit med andre single damer ... lurer på om det er noe med meg som de misforstår?

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Gjest Gjest]

Har ikke bare opplevd det fra venner, men også fra kusiner og svigerinne...

På meg virker det som om det er helt greit med andre single damer ... lurer på om det er noe med meg som de misforstår?

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Du kan kanskje ha rett i at det er noe med deg som de misforstår, men jeg vet ikke. Kanskje du er veldig sjarmerende og pen?

Eller så kan det hende at de oppfører seg slik som de gjør for å være ekkel mot deg. Men det er rart om det skulle være slik når det er dine venninner som det er snakk om. Er de gode venninner?

Hvordan er de ellers mot deg?

At du velger å snakke med opptatte menn, kan jp misforstås av de andre. Kanskje du kan øve deg på å snakke mer med de single mennene?

[AnonymBruker]

Du kan kanskje ha rett i at det er noe med deg som de misforstår, men jeg vet ikke. Kanskje du er veldig sjarmerende og pen?

Eller så kan det hende at de oppfører seg slik som de gjør for å være ekkel mot deg. Men det er rart om det skulle være slik når det er dine venninner som det er snakk om. Er de gode venninner?

Hvordan er de ellers mot deg?

At du velger å snakke med opptatte menn, kan jp misforstås av de andre. Kanskje du kan øve deg på å snakke mer med de single mennene?

Nei, jeg er nok veldig allminnelig og kjedelig ... og jeg er stille og sjenert ...

Disse det er snakk om er jo ikke nære venner ... men merker jo at mine nære venner ikke liker at jeg har så mye med typene deres å gjøre heller.

Men syns det er merkelig at mine kusiner oppførte seg slik de gjorde...

Kjenner ikke single menn, så da må jeg snakke med disse opptatte mennene. Nå snakker jeg ikke akkurat så mye. Det er jo snakk om å hilse og si hei. Ellers sitter jeg i samtale med flere i en gruppe, men sier jo ikke så mye.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Gjest Gjest]

Disse sosiale opplevelsene jeg beskriver opplevde jeg fra jeg var ca.18 år til jeg var ca. 24 år. Etter det har jeg egentlig isolert meg fra alt, fordi alt blir så vanskelig :

Så er jeg også redd for single menn. Syns det er tryggere å prate med opptatte menn, fordi jeg vet de er opptatt, og fordi jeg vet at de ikke vil legge an på meg. Om de opptatte mennene skulle legge an på meg, vil jeg minne de på at de er opptatt, for noe sånt er jeg overhodet ikke interessert i.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Det er trist å høre at du har isolert deg for at alt ble så vanskelig.

Hvorfor er du redd for single menn?

Vil du ikke at noen skal legge an på deg? Evt hvorfor?

[AnonymBruker]

De damene som ikke liker at du snakker med mennene deres, har kanskje lagt merke til at mennene deres ser ut til å trives i ditt selskap (når du og mennene snakker sammen), og kanskje damene blir redde?

Jeg skjønner ikke at de kan trives i mitt selskap da jeg sliter veldig sosialt ... jeg tror det ikke er det som er problemet ... dessuten har jeg aldri pratet skikkelig med de.

De episodene det er snakk om er første gang jeg skal hilse på de...

Ellers har jeg kanskje møtt en kjæreste i byen og vekslet noen høflighetsord, eller jeg har vært på besøk og bare pratet litt med noen av kjærestene ... men det er fordi det var naturlig.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at de kan trives i mitt selskap da jeg sliter veldig sosialt ... jeg tror det ikke er det som er problemet ... dessuten har jeg aldri pratet skikkelig med de.

De episodene det er snakk om er første gang jeg skal hilse på de...

Ellers har jeg kanskje møtt en kjæreste i byen og vekslet noen høflighetsord, eller jeg har vært på besøk og bare pratet litt med noen av kjærestene ... men det er fordi det var naturlig.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Det er trist at du sliter sosialt. Hvordan startet dette?

Får du noe hjelp?

Du nevnte at dette problemet med venninner/kusiner startet da du var 18 år.

Hvordan var det tidligere?

Er det noe spesielt som skjedde i tiden rett før dine venninner og kusiner startet med å opføre seg slik?

[AnonymBruker]

Det er trist å høre at du har isolert deg for at alt ble så vanskelig.

Hvorfor er du redd for single menn?

Vil du ikke at noen skal legge an på deg? Evt hvorfor?

Nei, jeg kjenner ikke single menn, og mine venninners kjærester kjenner jeg litt, så de er enklere å prate med. Derfor.

Dessuten syns jeg det er slitsomt å prate med single menn jeg ikke er interessert i, for da tror de at det skal bli noe mer, og det vil jeg ikke ...

Hadde jeg pratet med en singel mann jeg var interessert i hadde det vært helt ok.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[AnonymBruker]

Det er trist at du sliter sosialt. Hvordan startet dette?

Får du noe hjelp?

Du nevnte at dette problemet med venninner/kusiner startet da du var 18 år.

Hvordan var det tidligere?

Er det noe spesielt som skjedde i tiden rett før dine venninner og kusiner startet med å opføre seg slik?

Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg begynte å slite mer og mer sosialt fordi folk misforstår meg og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal oppføre meg.

Jeg fikk venner rett før jeg ble 18, og før det hadde jeg ingen venner.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Gjest Gjest]

Nei, jeg får ikke noe hjelp. Jeg begynte å slite mer og mer sosialt fordi folk misforstår meg og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal oppføre meg.

Jeg fikk venner rett før jeg ble 18, og før det hadde jeg ingen venner.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Det kan høres ut som om du har blitt hakket på og at de har lett etter feil (dvs det var feil uansett hva du gjorde). Har de oppført seg slik mot deg også i andre sammenhenger?

Det høres ut som om usikkerheten din kan komme av slik som venninner og kusiner har oppført seg mot deg.

Det må være veldig vanskelig for deg. Jeg sender en klem til deg.

Ettersom du er mye isolert og du sliter med det sosiale, mener jeg at det kunne vært lurt om du fikk legen din til å henvise deg til psykolog, slik at du kunne fått hjelp.

Hva tenker du om det?

[AnonymBruker]

Det kan høres ut som om du har blitt hakket på og at de har lett etter feil (dvs det var feil uansett hva du gjorde). Har de oppført seg slik mot deg også i andre sammenhenger?

Det høres ut som om usikkerheten din kan komme av slik som venninner og kusiner har oppført seg mot deg.

Det må være veldig vanskelig for deg. Jeg sender en klem til deg.

Ettersom du er mye isolert og du sliter med det sosiale, mener jeg at det kunne vært lurt om du fikk legen din til å henvise deg til psykolog, slik at du kunne fått hjelp.

Hva tenker du om det?

Jeg har gått til psykolog i 10 år uten å få hjelp ..

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

[Gjest Gjest]

Nei, jeg kjenner ikke single menn, og mine venninners kjærester kjenner jeg litt, så de er enklere å prate med. Derfor.

Dessuten syns jeg det er slitsomt å prate med single menn jeg ikke er interessert i, for da tror de at det skal bli noe mer, og det vil jeg ikke ...

Hadde jeg pratet med en singel mann jeg var interessert i hadde det vært helt ok.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

Det er ikke alle single menn som tror at det skal bli noe mer, bare for at en singel kvinne snakker med dem. Er du redd for å skuffe eller såre dem?

Kanskje en mann kunne svart på innlegget ditt og forklart hvordan han forholder seg til forventninger i forhold til å snakke med en singel kvinne, det hadde vært fint :-)

Mange har dessuten venner av begge kjønn.

Jeg håper at du greier å ha et mer avslappet forhold til dette :-)

[Gjest Gjest]

Nei, jeg kjenner ikke single menn, og mine venninners kjærester kjenner jeg litt, så de er enklere å prate med. Derfor.

a.Dessuten syns jeg det er slitsomt å prate med single menn jeg ikke er interessert i, for da tror de at det skal bli noe mer, og det vil jeg ikke ...

b.Hadde jeg pratet med en singel mann jeg var interessert i hadde det vært helt ok.

Anonymous poster hash: 422e0...ffd

b.Mener du en som du har bestemt deg for å bli sammen med, eller en som du kanskje kunne tenkt deg å blitt sammen med?

a.Jeg forstår ikke helt hvorfor du ikke kan snakke med en mann som du ikke er interessert i.

Han kan vise seg å være trivelig og kan kanskje bli en venn eller t.o.m. en kjæreste med tiden, selv om du ikke på forhånd er "interessert i han". :-)

[navnet]

Hvorfor i alle verden er det ingen som har kommentert det åpenlyse her??? Er alle fulle??

Har du spurt dine venninner hvorfor i faen de oppfører seg som unger å er direkte uhøflige?

Det er nemlig det første du må gjøre, jeg har også gjort sosiale feil, men isteden for å isolere meg selv så spør jeg folk rundt meg om dette var galt.

For meg kan det virke som om dine kusiner er noen rævhull som snakker bak ryggen din å har laget en historie om at du er en mannetyv, jeg vet ikke.

Men uansett, en samtale som begynner slik som dette: når jeg skulle hilse på mannen din så fikk han ikke lov å ta meg i handen av deg, dette virker veldig uhøflig, er det en grunn til at du behandler mannen din som en potet??

Gjør det før du begynner å totalt endre på deg selv.

Before you start diagnosing yourself with depression or low self-esteem, make sure you are not, in fact surrounded by assholes...

[Gjest Gjest]

Hvorfor i alle verden er det ingen som har kommentert det åpenlyse her??? Er alle fulle??

Har du spurt dine venninner hvorfor i faen de oppfører seg som unger å er direkte uhøflige?

Det er nemlig det første du må gjøre, jeg har også gjort sosiale feil, men isteden for å isolere meg selv så spør jeg folk rundt meg om dette var galt.

For meg kan det virke som om dine kusiner er noen rævhull som snakker bak ryggen din å har laget en historie om at du er en mannetyv, jeg vet ikke.

Men uansett, en samtale som begynner slik som dette: når jeg skulle hilse på mannen din så fikk han ikke lov å ta meg i handen av deg, dette virker veldig uhøflig, er det en grunn til at du behandler mannen din som en potet??

Gjør det før du begynner å totalt endre på deg selv.

Before you start diagnosing yourself with depression or low self-esteem, make sure you are not, in fact surrounded by assholes...

Klokt sagt! :-)

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Daenerys, mod.

[Gjest Elseby13]

Mange kvinner opptrer svært flørtende uten at de selv er klar over det. Kan dette kanskje gjelde deg?