Skjønner ikke følelsene mine

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er interessert i en mann. Jeg tenker på denne mannen hele tiden. Han er så utrolig skjønn og jeg blir nervøs når jeg skal treffe han. Tingen er at jeg ikke klarer å se for meg å være i et forhold med ham eller å ha sex med han. Klarer knapt nok å se for meg at vi kysser. Det blir så rart. Hvorfor har jeg likevel sommerfugler i magen når jeg tenker på han da? Fordi jeg føler at han er uoppnåelig? Jeg skjønner ikke hva som foregår i hjernen min for tiden... Noen andre som har hatt det sånn?

Anonymous poster hash: 0c709...5bb

[AnonymBruker]

Uoppnåelig? Huff. Da kan det bli frustrerende ja.

Men kanskje det er en grunn for det da..

Anonymous poster hash: 3128f...b3f

[Purple Diamond]

Jeg tror jeg er interessert i en mann. Jeg tenker på denne mannen hele tiden. Han er så utrolig skjønn og jeg blir nervøs når jeg skal treffe han. Tingen er at jeg ikke klarer å se for meg å være i et forhold med ham eller å ha sex med han. Klarer knapt nok å se for meg at vi kysser. Det blir så rart. Hvorfor har jeg likevel sommerfugler i magen når jeg tenker på han da? Fordi jeg føler at han er uoppnåelig? Jeg skjønner ikke hva som foregår i hjernen min for tiden... Noen andre som har hatt det sånn?

Anonymous poster hash: 0c709...5bb

Har det litt på samme måte. Har ikke noe svar på hvorfor det er sånn dessverre. Men hvorfor er han uoppnåelig? Er han opptatt?

[AnonymBruker]

Nei han er ikke opptatt. Jeg bare føler at han aldri kommer til å like meg som noe mer enn en venn. Jeg føler meg på en måte ikke pen nok for ham.

Anonymous poster hash: 0c709...5bb

[AnonymBruker]

Utseende er jo viktig. Avgjørende gjerne.

Følelser har ingenting å si. Hvorfor ha dem? Kan jo bare trykke dem ned i stedet.

Forstår deg godt jeg, TS.

Du kan jo ikke være mye pen heller med slike tanker som dette, så hvem vet om hvilket nydelig portrett du ville ha kunne laget, men når det vedrører den store helheten, så betyr egentlig ikke utseende så mye heller. Så du kommer deg nok over denne kneiken etterhvert. Det finnes andre verdier også.

Det er der jeg sitter skillet mitt også forøvrig. Er de ikke pen nok, så kan de ikke bli kjæresten.

Da blir de bare en venn automatisk. Og slik er det faktisk. Men hvis de bare hadde vært pen nok da.

Da hadde jeg plutselig fått følelser for dem. Jeg hadde gjerne elsket dem også.
Fordi da kunne de ha sagt og gjort så mye fint for meg, vært der og skapt et fellesskap hvor begge støtter hverandre gjennom tykt og tynt.

Nei, vent litt. Fordi hun hadde blitt pen! Ja, sånn var det. Derfor hadde jeg plutselig begynt å like henne.

Anonymous poster hash: 3128f...b3f