livet er aldri problemfritt

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 18 år. Og på mine 18 år har jeg gjort utrolig mye feil. Hatt 7 sexpartnere, har stjelt, baksnakket vennene mine, har vært frekk mot familien min og ødelagt en del av forholdet vi hadde, mistet mange venner og rett og slett gjort meg veldig upopulær.
Jeg prøver å legge disse tingene bak meg og det er veldig vanskelig, jeg angrer på alt. Og det er også veldig vansklig for meg og legge det bak meg når ingen andre gjør det. Jeg blir ofte påmint av venner og bekjente hva jeg har gjort feil, folk snakker enda om hva jeg har gjort selv om det er maange år siden, og nye folk dømmer meg.
Og når endelig et problem er ute av verden for noen måneder er det noe nytt. Uansett hva jeg gjør gjør jeg altid det som er feil, og det jeg vil angre på senere.
For ca. et år siden gjorde jeg noe veldig bra. Jeg klarte og kvitte meg med en venninne jeg var veldig glad i. Men hun var ikke glad i meg. Langt ifra. Hun brukte meg for å få høyere status, og når hun fikk det snakket hun dritt om meg til alle, hadde sex med kjæresten min osv.. Det er den første personen jeg har klart og kvitte meg med. Jeg har mange venner som har gjort meg mye vondt og folk råder meg til å kvitte meg med dem, men jeg har ikke klart det. De har gjort opp for seg og jeg er en person som tilgir. Uansett. Men denne venninnen innså jeg at det ikke var vits å tilgi, og jeg vet jeg gjorde det rette valget. Til og med dette dømmer folk meg for. Kaller meg dramaqueen. Jeg vet jeg ikke skal bry meg opp i hva folk tenker om meg, men når det går ut over at jeg ikke klarer å få nye venner så bryr jeg meg, mye!
Jeg har det veldig vondt med alt dette, men forteller det ikke til noen. Ikke engang til mine tre eneste venner. Jeg er ofte med andre folk og, men da MÅ disse personene være her, for de andre er bare bekjente, jeg føler ingen liker meg og jeg klarer ikke å bli venner med nye folk. Jeg tør ikke å si til vennene mine hva jeg har gjort, ingen av de har gjort så mye dumt som meg og jeg vil ikke at mine nærmeste skal dømme meg for noe jeg prøver å glemme. De tror jeg har hatt sex med to personer, jeg er så redd for at de skal finne ut at det er fler. Jeg skulle sakt det da de spørr om det skjedde noe mellom meg og han jeg har vært med, men jeg tørr ikke å si mer enn at vi rotet. Det blir lett for de å finne det ut og da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Noe annet jeg har det veldig vondt med er at jeg bare har disse tre vennene. Vi har ofte vansklige tider med hverandre og det kan bli baksnakking hvor vi er to mot to. Jeg er den eneste av oss som ikke har andre venner enn de. De andre har mange andre å velge mellom men jeg har ingen. Det skjer at de finner på ting med andre uten å spørre om jeg vil være med, når vi allerede har planer. Dette sårer meg veldig, spesielt når de innerst inne vet at jeg ikke har andre.
Jeg er så lei av å altid ha noe å bekymre meg over, idag ville jeg bare drikke meg dritings med vennene mine å glemme alt jeg tenker på, men de er ute uten meg mens vi hadde planer igjen.

Anonymous poster hash: 5c238...a6c

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente på 18 år. Og på mine 18 år har jeg gjort utrolig mye feil. Hatt 7 sexpartnere, har stjelt, baksnakket vennene mine, har vært frekk mot familien min og ødelagt en del av forholdet vi hadde, mistet mange venner og rett og slett gjort meg veldig upopulær.

Jeg prøver å legge disse tingene bak meg og det er veldig vanskelig, jeg angrer på alt. Og det er også veldig vansklig for meg og legge det bak meg når ingen andre gjør det. Jeg blir ofte påmint av venner og bekjente hva jeg har gjort feil, folk snakker enda om hva jeg har gjort selv om det er maange år siden, og nye folk dømmer meg.

Og når endelig et problem er ute av verden for noen måneder er det noe nytt. Uansett hva jeg gjør gjør jeg altid det som er feil, og det jeg vil angre på senere.

For ca. et år siden gjorde jeg noe veldig bra. Jeg klarte og kvitte meg med en venninne jeg var veldig glad i. Men hun var ikke glad i meg. Langt ifra. Hun brukte meg for å få høyere status, og når hun fikk det snakket hun dritt om meg til alle, hadde sex med kjæresten min osv.. Det er den første personen jeg har klart og kvitte meg med. Jeg har mange venner som har gjort meg mye vondt og folk råder meg til å kvitte meg med dem, men jeg har ikke klart det. De har gjort opp for seg og jeg er en person som tilgir. Uansett. Men denne venninnen innså jeg at det ikke var vits å tilgi, og jeg vet jeg gjorde det rette valget. Til og med dette dømmer folk meg for. Kaller meg dramaqueen. Jeg vet jeg ikke skal bry meg opp i hva folk tenker om meg, men når det går ut over at jeg ikke klarer å få nye venner så bryr jeg meg, mye!

Jeg har det veldig vondt med alt dette, men forteller det ikke til noen. Ikke engang til mine tre eneste venner. Jeg er ofte med andre folk og, men da MÅ disse personene være her, for de andre er bare bekjente, jeg føler ingen liker meg og jeg klarer ikke å bli venner med nye folk. Jeg tør ikke å si til vennene mine hva jeg har gjort, ingen av de har gjort så mye dumt som meg og jeg vil ikke at mine nærmeste skal dømme meg for noe jeg prøver å glemme. De tror jeg har hatt sex med to personer, jeg er så redd for at de skal finne ut at det er fler. Jeg skulle sakt det da de spørr om det skjedde noe mellom meg og han jeg har vært med, men jeg tørr ikke å si mer enn at vi rotet. Det blir lett for de å finne det ut og da aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Noe annet jeg har det veldig vondt med er at jeg bare har disse tre vennene. Vi har ofte vansklige tider med hverandre og det kan bli baksnakking hvor vi er to mot to. Jeg er den eneste av oss som ikke har andre venner enn de. De andre har mange andre å velge mellom men jeg har ingen. Det skjer at de finner på ting med andre uten å spørre om jeg vil være med, når vi allerede har planer. Dette sårer meg veldig, spesielt når de innerst inne vet at jeg ikke har andre.

Jeg er så lei av å altid ha noe å bekymre meg over, idag ville jeg bare drikke meg dritings med vennene mine å glemme alt jeg tenker på, men de er ute uten meg mens vi hadde planer igjen.

Anonymous poster hash: 5c238...a6c

Jeg forstår at du har det vanskelig. Det er bra at du har kuttet ut de som ikke var ok mot deg.

Jeg synes at det er dårlig gjort av vennene dine å gjøre det slik, når dere har planer sammen.

Kan du gjøre noe for å få flere venner?

[Katniss]

Hvis du er 18, har du noen mulighet for å flytte til en ny by og få deg en jobb/studere? Kanskje enklere å bryte med alle ryktene og alt herket, og ta en helt ny start?

[navnet]

Enig med frøken everdeen over her, studer i en fremmed by, ikke tenk, bare gjør det

Ting er egentlig mye lettere når man er 16-20 for man får får sinnsykt lett nye venner når man studerer tro meg!.

[AnonymBruker]

Hvis du er 18, har du noen mulighet for å flytte til en ny by og få deg en jobb/studere? Kanskje enklere å bryte med alle ryktene og alt herket, og ta en helt ny start?

Jeg prøvde det i fjor. Men det gikk langt ifra hvordan jeg trodde det skulle gå. I begynnelsen gikk det greit, men jeg ble aldri kjent med noen, vi snakket i timene osv, men vi var aldri sammen. Og så ble det en del krangling i klassen så det ble på en måte meg og venninna mi mot resten..

Anonymous poster hash: 5c238...a6c

[kaffegjest]

Jeg foreslår at du går i tenkeboksen en stund. Vil du gå ute i naturen (fjell/hav)? Finn gruppeturer på nettet og reis til stedet...meld deg på noe helt nytt og sunt.

Høres ut som om du er ute av balanse. Du behøver nok fullstendig miljøforandring.

Husk at du selv må sørge for alle endringer i ditt liv.