Hvor ofte synes dere det er greit å gå ut når man har en baby?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva andre sine meninger er om dette, da kjæresten min og jeg er uenige.

Vi har en baby på litt over 5 mnd. Baby har seprasjonsangst, så det nytter ikke at han er hos noen andre enn meg eller pappaen sin. Kjæresten min sier at det holder at en av oss er hjemme med han, men det synes ikke jeg noe om. Jeg hater å sitte alene med baby på kveldene mens typen min er ute. Jeg synes heller ikke noe om at vi går ut alene hver gang(uten kjæresten). Det er noe hver helg kjæresten min vil ut på. Noen ganger gjerne oftere nå på sommeren. Det irriterer meg veldig, og jeg synes begge to kan være hjemme som en familie, spesielt når vi har en så liten baby og er veldig bundet av den grunn. Kjæresten min forstår ikke dette og vil feste som han gjorde før han fikk familie.

Han sitt argument er at han jobber hardt og fortjener å ha det gøy. -Noe som også gjør meg litt trist. Kan han ikke kose seg her sammen med oss?

Må nevnes at jeg ikke har noen imot at han er sammen med vennene sine, men det at han drar på fest, drikker seg dritings og ikke kommer hjem før langt ut på natt/morgenkvisten.

Hvor ofte synes dere det er greit å dra ut når man har en baby på 5 mnd? Hadde dere synes dette var greit?

Anonymous poster hash: 1854e...bda

[kisskissbangbang]

Tja. Jeg synes aldri det er greit at noen kommer hjem dritings langt utpå morgenkvisten når det bor en baby i huset, så allerede der stopper det for meg.

Sånn ellers avhenger det av flere ting. Drar han ut mens babyen er våken? Hvordan er han dagen etterpå når han har vært ute?

At mannen er ute med kompiser noen kvelder i uka er helt ok, men da ser jeg helst at han drar når ungen har sovnet og kommer hjem i rimelig tid. Heldigvis har jeg en mann som ikke har noe behov for å drikke seg full eller gå på fest, så det løser seg sjøl her hjemme.

[AnonymBruker]

jeg synes ikke det er greit, det er tydelig at han ikke er klar for farsrollen og familielivet. Snakket dere om dette før dere fikk barn og hadde begge lyst på barn?

Anonymous poster hash: 432a1...682

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit å gå ut en gang i blant, men ikke hver eneste helg, og ikke sånne heftige drikke seg så full man klarer-opplegg.

Da mannen min og jeg fikk førstemann så hadde vi en periode første året hvor mannen var ganske ofte ute sammen med kompiser. Jeg ammet og følte meg ganske låst hjemme med babyen som ikke tok flaske, men allikevel var jeg tilfreds med det, jeg var liksom ferdig med ut på byen-styret. Så jeg syns det var litt trist at mannen hele tida måtte ut å ha det gøy med andre, for da virket det som ikke det var bra nok med oss. Dessuten ble jo dagen derpå rimelig amputert fordi han da ikke var i toppform. Så da var jeg alene med babyen hele uka mens han var på jobb, og i tillegg mye av helgen fordi han fant på andre ting. Måtte tilslutt ha en skikkelig samtale, og han var egentlig enig i at han prioriterte feil ting, så da ble det bedre. Nå er det ganske sjelden han er ute, men en gang i blant, og det er helt alright. Vet at en del av vennene hans syns jeg var en superbitch som "tvang" gubben til å være hjemme med oss, men de har alle fått seg en vekker når de etterhvert fikk barn selv (vi var 23 da vi fikk barn og de første ut blant alle vennene).

Anonymous poster hash: cb922...57a

[AnonymBruker]

synes det er egoistisk, hvis han er dårlig dagen etter, så skal han liksom slippe å hjelpe til? fyllesyke er selvpåført, ingen unnskyldning. Hadde blitt veldig lei meg hvis jeg hadde fått barn med en som prioriterte å drikke seg dritings hver eneste helg. Er dere unge?

Anonymous poster hash: 432a1...682

[Gjest Magdalene]

Kan ikke du be hjem noen venninner eller slikt da? Så du slipper å sitte aleine?

En gang eller to i mnd, hadde ikke gjort meg noe, men om begge skal ut to ganger hver i mnd, så blir det jo brått litt mye..

Men å feste og være borte til langt på morraskvisten er uaktuelt her i huset da. Man skal tross alt orke å være med familien sin dagen etter.

[AnonymBruker]

skjønner ikke hvorfor nordmenn er så heftig på dette med å feste.

Det går jo an å kose seg hjemme med et glass vin eller to, eller pils, bare for kosens skyld på en sval sommerkveld.

Nei, det å gå ut for å feste ofte når man har fått barn synes jeg ikke noe om. Hjemme, i hyggelige omstendigheter eller hos svigers f.eks mens man leser en bok på en lørdagskveld og noe godt i koppen er noe annet.

Anonymous poster hash: 32844...37c

[Gjest Blondie65]

Spør denne mannen din om det virkelig er fair at han skal ut hver j... helg og du skal sitte hjemme. Spør han hva han hadde syntes dersom det var du som gikk ut hver lørdag og var kaputt til langt ut på dagen hver søndag. Spør om dere kan inngå et kompromiss: en helg pr måned hvis det er "flatfylla" - kan han begrense drikkingen og komme hjem før midnatt kan det bli to helger i måneden. Det er et minimumskrav at du har valget om å gjøre det samme de motsatte helger av han dersom du ønsker det. Det han ikke unner deg kan han ikke unne seg selv.

Denne småbarnsperioden der man er så låst er faktisk bare det aller første året. Det må da gå an for en voksen mann å begrense festingen sin for en periode?

[AnonymBruker]

Word Blondie.

Eller bare si at du skal ut de to andre helgene han ikke er ute, så kan han jo se for seg selv hvor ålreit det er

Anonymous poster hash: 32844...37c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så utrolig teit å si at en baby på fem måneder har angst.

Anonymous poster hash: bc58b...d45

[Longgone]

En gang i blandt synes jeg er greit, både for mor og far. Men det er ikke rett at far skal være ute og feste hver/annenhver helg mens mor må sitte hjemme med barnet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så utrolig teit å si at en baby på fem måneder har angst.

Anonymous poster hash: bc58b...d45

Okei, hva vil så du kalle det da?

Anonymous poster hash: f83cf...a40

[Harlekin]

Jeg synes det er så utrolig teit å si at en baby på fem måneder har angst.

Anonymous poster hash: bc58b...d45

Det kalles separasjonsangst, det er et helt vanlig uttrykk.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vært komfortabel med at typen var ute og festet hver helg nå, når vi ikke har barn heller.

Ingen av oss fester noe særlig, så det går av seg selv. Vi balanserer alenetid, venne/familietid greit nå. Tenker det fortsetter hvis vi en gang får barn og..

Har man barn er det vel naturlig at ting endrer seg litt. Men virker som at mange ikke vil legge partyhatten på hylla.

Men hvor ofte jeg og andre synes det er greit at typen er ute, spiller ingen rolle. Det viktige er at du og typen din finner en løsning som er god for begge.

Anonymous poster hash: b657a...1d5

[Redbull]

En gang i mnd hadde vært greit for min del. Og jeg syns ærlig talt at du må tåle å være alene med babyen på kveldstid en gang i ny og ne

Men at typen må/vil ut hver helg må være utrolig sårende og stressende. Det hadde ikke jeg satt pris på. Hadde tatt meg en alvorlig samtale med mannen tror jeg. Det er ikke DIN baby (han må trø til han også!) og ja klart han fortjener å ha det gøy men hver helg? Nei. Og jeg hadde blitt såra om kjæresten min sa det slik til meg. Så dere er ikke gøy dere da? Han er blott far, på tide å oppføre seg som en også....

[Timseh]

Her gikk det 1 år før jeg var ute og koste meg. Mannen har enda ikke vært ute og poden er 21 mnd. I tillegg har vi ikke barnevakt.

Hadde vært ok at han dro på kafé/biljard/kino med kompiser 1 gang i mnd. Han drar en sjelden gang på kafé med venner, men kommer alltid tidlig hjem hadde aldri i denne verden akseptert fyllefrans-mann ofte!

[ViljaH]

Jeg hadde ikke gått med på fyll hver helg. Som familie og par, er det viktig med "vi"- følelsen, eller team-følelsen. Man skal ikke føle seg som alenemor i et forhold. Begge må få lufte seg iblandt, men familie/partnerliv/barn må komme først, ikke sist.

[AnonymBruker]

Dra ut hver helg du framover:-) bare få det til på en eller annen måte. Se om han skjønner det?

Nei er ikke lett det der, du må bare snakke med han, hvis du ikke gjør som skrevet over:-)

Anonymous poster hash: 97e93...c7d