Gjestebeskrivelse

[Arkivskap]

Jeg syns det er kjempefint å ha en liten presentasjon av gjestene. Holdt på å lage en til mitt eget bryllup, men det ble litt for vanskelig da det ble så tydelig at det var så mange fra min mors familie som ikke var der at det ble litt flaut.

Jeg ville hatt en kort setning om relasjon til brudeparet, samt en faktaopplysning om hver (for eksempel at Arne elsker Morgan Kane).

Greit å ha litt å lese på når det er "dødtid" i et bryllup!

[AnonymBruker]

Dette høres utrolig pinlig ut. Er det virkelig vanlig å utsette gjestene sine for sånt? Jeg merker at jeg er glad for at jeg ikke kjenner noen som skal gifte seg.

Anonymous poster hash: 7e63a...9da

[Petalouda]

- tåler du ikke at noen du kjenner står bak stolen din og forteller hva du heter og hvem du har relasjon til ?

[AnonymBruker]

Jeg ville hatt en kort setning om relasjon til brudeparet, samt en faktaopplysning om hver (for eksempel at Arne elsker Morgan Kane).

Greit å ha litt å lese på når det er "dødtid" i et bryllup!

Bare sørg for at det faktisk er en faktaopplysning, også når det gjelder folk dere ikke kjenner fullt så godt. Jeg har vært med i bryllup til min manns venne og blitt introdusert både med interesser og yrker jeg ikke har. Litt dumt når folk kommer bort for å prate om dette og hint som jeg egentlig har null interesse for.

Anonymous poster hash: 2d9e1...af0

[fruBeist]

- tåler du ikke at noen du kjenner står bak stolen din og forteller hva du heter og hvem du har relasjon til ?

Dette er jo egentlig helt greit. Problemet for meg hadde vert om de skulle begynne å fortelle en eller annen "fun fact" om meg, som jeg kanskje ikke er komfortabel med at blir framført i plenum.

[AnonymBruker]

Jeg får ikke utslett av det, om det er det du mener. Men jeg synes ikke det virker nyttig, morsomt eller noe annet enn pinlig. Jeg klarer helt fint å presentere meg selv, og "sjarmerende" anekdoter slik som du beskriver tidligere i tråden? Det høres fryktelig ut. Så fryktelig at jeg trolig hadde droppet å gå i bryllupet om jeg visste om det på forhånd.

Anonymous poster hash: 7e63a...9da

[Anglofil]

Jeg tenker at det kan være lett å tråkke noen på tærne og såre noen, selv om det ikke var meningen i utgangspunktet. Jeg er selv litt var på hva andre fremstiller meg som, og jeg er nok ikke den eneste som er sånn. Klart jeg hadde svelget det, men jeg hadde kanskje sittet med klump i halsen resten av kvelden.

Mvh Yvonne

Endret 5. august 2013 av Yvonne

[Petalouda]

hvis noen får angst av at det blir brukt to setninger på å få fortalt en ole brumm- historie, trenger de seriøst hjelp.

[Anglofil]

Hva med å heller innse at man nødvendigvis ikke får angst, man bare liker det ikke. Vi har ulike preferanser. Og ja, det kan faktisk bli pinlig hvis man sier noe som er helt fullstendig feil rett og slett av uvitenhet. Jeg har selv opplevd andre introdusere en bekjent i omgangskretsen som den "sprudlende og utadvendte" når vedkommende hadde sterkt angst. Da føler man seg en smule utilpass, for å si det mildt, og vedkommende syntes ikke akkurat det var særlig gøy. Vedkommende følte nemlig da press for å være nettopp sprudlende og utadvendt, hvilket vedkommende ikke var.

Pointet er vel at man kan si noe feil, og det kan komme galt ut. Det er nå så. En annen ting er at jeg tenker det må være forferdelig kjedelig å stå og høre brudeparet gå rundt og introdusere alle gjestene. Jeg får barneskolefølelse av hele opplegget. Og mange liker heller ikke å få oppmerksomhet til seg, og jeg synes helt ærlig man skal ta hensyn til. Noen, slik som meg, er introverte og innadvendte. Jeg står gjerne på en talerstol foran 500 mennesker, men jeg vil helst velge settingen hvor alle øyne blir rettet mot meg. Jeg er neppe den eneste som føler det slik. Man klarer da å bli kjent uten at brudeparet skal introdusere hver og en.

Mvh Yvonne

Endret 5. august 2013 av Yvonne

[Arkivskap]

Herlighet hvor kjedelige bryllup det ville vært hvis vi hele tiden skal tenke på at en eller annen ikke liker det vi gjør.

Lurer på hva slags fester man skal ordne som skal tilfredsstille alle. At ingen skal kjede seg eller trenger å si noe til noen eller hva.

Selvfølgelig skal man ta hensyn, men det finnes da grenser!

[melly666]

Herlighet hvor kjedelige bryllup det ville vært hvis vi hele tiden skal tenke på at en eller annen ikke liker det vi gjør.

Lurer på hva slags fester man skal ordne som skal tilfredsstille alle. At ingen skal kjede seg eller trenger å si noe til noen eller hva.

Selvfølgelig skal man ta hensyn, men det finnes da grenser!

Det er da ikke snakk om å legge om hele bryllupet, men å la gjestene selv velge hva de velger å dele om seg selv til andre (og uten å få alles øyne på seg).

Du må likevel gjerne introdusere gjestene (ser det kanskje ikke er så aktuelt for deg lenger) - men da må du også regne med at mange synes det er negativt i varierende grader og ikke trives.

Endret 5. august 2013 av melly666

[AnonymBruker]

hvis noen får angst av at det blir brukt to setninger på å få fortalt en ole brumm- historie, trenger de seriøst hjelp.

Og du trenger seriøst å utvikle litt empati.

Anonymous poster hash: 7e63a...9da

[AnonymBruker]

Vi hadde presentasjon av våre gjester. Jeg og brudgommen gikk rundt bordene, stod bak hver enkelt gjest og sa tre fire setninger om hver og en. Type navn, relasjon og en eller annen personlig anekdote. Ikke noe flaut eller teit, bare helt enkelt.

Som fex "Dette er min nye niese Nicoline, hun er datteren til brudgommens søster Kine og hennes mann Kasper. Jeg husker første gang jeg traff Nicoline, Hun husker det sikkert ikke, for da var hun bare fem år gammel, og jeg leste Ole Brumm for henne til hun sovnet. Og dagen etterpå tegnet hun en tegning til meg med henne og meg og Ole Brumm på, som jeg fortsatt har hjemme"

Det var (iallefall for oss) en veldig fin måte å gjøre det på. Litt morsomt å fex stå bak en fyr og si "Dette er Knut Arne, han er gift med brudgommens søster Trude. Men det Trude ikke vet er at jeg sov i Knut Arnes seng før henne. Da var jeg bare ni år gammel og mine foreldre og jeg var på kaffebesøk hos hans foreldre- for min mamma og Knut Arnes mamma er nemlig tremenninger. Jeg ble trøtt og sovnet i sofaen så da fikk jeg ligge i hans seng fordi han var på Norway Cup"

jeg hadde heller kuttet av meg begge armene enn å bli med på noe sånt.

DRIT FLAUT.pinlig og ja det som verre er. hadde ødelagt hele opplevelsen for meg.

Anonymous poster hash: a7659...9f8