Utfordringer ved å være sammen fra man er unge

[AnonymBruker]

Dere som er sammen med ungdomskjærestene deres, og som nå er voksne, hva føler dere har vært de største utfordringene i løpet av forholdet med tanke på det at man faktisk på mange måter vokser opp sammen?

Vi har vært sammen siden vi var 15 og 16, er idag 25 og 26, og har ett barn sammen.

Jeg tenker mye på hvordan forholdet vårt ville vært om vi hadde møttes senere.

Da vi flyttet sammen som 18 og 19 åringer kom vi rett hjemmefra begge to. Jeg var veldig selvstendig, han var bortskjemt med en mor som ordnet alt for han. Dette førte til at jeg ble den som hadde orden og kontroll på det meste, og han fortsatte å være like passiv som han hadde vært hjemme hos sin mor (og kontrollfreak som jeg var likte jeg dette, helt topp å kunne ta de aller fleste avgjørelser). Etterhvert som jeg har blitt voksen, ser jeg at dette ikke var sunt i det hele tatt, og jeg ser at jeg på en måte kanskje har "ødelagt" litt av forholdet ved å la det være sånn.

Vi har hatt mange diskusjoner om dette de siste 3-4 årene, hvor jeg har prøvd å få tydelig frem at jeg vil gjerne at han skal "ta litt mer kontroll" i forholdet vårt.

Så min store utfordring i dette forholdet som jeg så gjerne vil at skal fortsette i mange år til er; hvordan få han til å forstå at jeg faktisk har forandret meg i løpet av disse 10 årene vi har vært sammen? Jeg er 10 år eldre, er vanvittig mye tryggere på meg selv, har mer selvinnsikt og innrømmer at jeg på mange måter har vært for kontrollerende oppigjennom.. Og det har jeg innrømt MANGE ganger for han også.. Det fører som regel til at vi har en fin samtale om det der og da hvor jeg føler at nå er vi på nett, at begge to innser at forholdet faktisk må utvikle seg i takt med hvordan vi utvikler oss. Men så ender det igjen og igjen med de samme diskusjonene om at jeg føler han engasjerer seg for lite og bare lar meg styre skuta..

Puh.. Hvor jeg vil med dette vet jeg ikke helt, annet enn å få det ut, og gjerne høre om andres erfaringer - og kanskje motta noen tips.

Anonymous poster hash: 457c0...9fb

[agirlandagun]

Har du fortsatt følelser for han da?

[AnonymBruker]

Har du fortsatt følelser for han da?

Ja, definitivt. Og siden vi har et barn sammen skal det mye til før jeg gir opp. Skulle bare så gjerne ønske han greide å innse at vi har forandret oss på hver våre måter siden vi ble sammen begge to, og dermed må nødvendigvis forholdet også forandre seg litt med tiden.

Anonymous poster hash: 457c0...9fb

[AnonymBruker]

Vi traff hverandre når vi var 17. I år har vi vært sammen i 20 år. Vi har vært gift i 11 av dem og bodd sammen siden vi var omtrent 19-20. Vi har to barn på 12 og 16.

Tror vår største utfordring har vært at vi har opplevd mye vondt i livet, både av alvorlig sykdom, og andre ting som har rammet oss. Det har gjort oss sterker fordi vi har aldri gitt opp. Vi har også kranglet en del når vi var yngre fordi vi var umoden og sikkert veldig stae begge to.

I dag har vi det fantastisk. Vi har et flott samliv, vi er verdens beste venner, kjærester og sexlivet blir bare bedre og bedre etterhvert som tiden gå. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ville ikke bytte henne ut med noen. Jeg er veldig en veldig heldig mann som har den beste kona i verden.

For oss virker det som om folk gir opp alt for lett og investerer lite av seg selv. Vi ser det er lite samhørighet i forhold og familier.

Mitt beste råd er å huske å ta vare på seg selv og partneren sin. Det gjelder både fysisk og psykisk.

Anonymous poster hash: 3667f...733

[Sugerøret]

vi har vært kjærester i 20år,gift 17 straks.

Tror ikke vi har hatt flere utfordringer enn andre.Vi kjenner hverandre utrolig godt, liker det samme osv.Selv om vi har noen ulike hobbier.

Vi snakker utrolig mye sammen,fra de mest tullete tingene,til ting du nevner.Det å ha blitt 10år eldre,mer moden osv .

[Gjest Daenerys]

Vi har vært sammen siden jeg var 16 og han noen år eldre, nå er jeg 23. Vi er fullstendig klar over at vi vokser som personer og forandrer oss, men det har aldri vært et problem i forholdet. Han hadde bodd alene først, og kunne vaske klær og lage mat. Veldig fint for min del

Uansett, vi godtar at vi endrer oss, men det har ikke påvirket forholdet negativt, heller bare positivt Forholdet er ikke en ramme som er uforanderlig, den endres hver dag. Tenk så kjedelig om ingenting endret seg.

[Gamerfrue]

Vi traff hverandre når vi var 17. I år har vi vært sammen i 20 år. Vi har vært gift i 11 av dem og bodd sammen siden vi var omtrent 19-20. Vi har to barn på 12 og 16.

Tror vår største utfordring har vært at vi har opplevd mye vondt i livet, både av alvorlig sykdom, og andre ting som har rammet oss. Det har gjort oss sterker fordi vi har aldri gitt opp. Vi har også kranglet en del når vi var yngre fordi vi var umoden og sikkert veldig stae begge to.

I dag har vi det fantastisk. Vi har et flott samliv, vi er verdens beste venner, kjærester og sexlivet blir bare bedre og bedre etterhvert som tiden gå. Med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ville ikke bytte henne ut med noen. Jeg er veldig en veldig heldig mann som har den beste kona i verden.

For oss virker det som om folk gir opp alt for lett og investerer lite av seg selv. Vi ser det er lite samhørighet i forhold og familier.

Mitt beste råd er å huske å ta vare på seg selv og partneren sin. Det gjelder både fysisk og psykisk.

Anonymous poster hash: 3667f...733

Dette var et deilig innlegg!