Ville du bært nag for dette?

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har et barn på 2 år. Det var ikke planlagt og mannen var usikker på hva han ville. Jeg var klar på hva jeg ville, beholde!

Etter sønnen kom så har han ikke endret stort. Han er fortsatt mye på dataen. Jeg har gjentatte ganger uttrykket min misnøye rundt dette uten bedring. (Nå skal det også sies at han har dårlig helse så jeg har noe forståelse for det).

Da sønnen var mindre så gjorde det han jo ikke noe. Nå som han er to begynner han så smått å merke dette. Det har vel kanskje gjort at mannen er noe mindre på dataen, for sønnen "krever" mer at han er litt mer tilstede. Men det skjer jo også ofte at han roper på pappan og må vente fordi han må gjøre noe ferdig. Da får jeg inderlig vondt av han. Sønnen straffer da mannen litt, for da han først kommer så hender det sønnen overser ham. Når den tid kommer at sønnen lurer på hvorfor dataen virker viktigere enn oss så skal mannen få svare på det spørsmålet selv!

Det jeg lurer på om du personlig hadde bært nag til er at jeg til tross for at jeg ikke det minste liker dataspillingen og den er et skikkelig irritasjonsmoment noen ganger velger å fortsatt være sammen med han. Jeg har vurdert å ikke bli værende, men har kommet frem til hva jeg mener er best. Sønnen er veldig glad i pappaen sin og pga sykdom tror jeg det bare hadde blitt vanlig samvær for sønnen hos faren dersom det hadde blitt brudd. Annen hver helg og en dag i uka. I vår situasjon syns jeg det hadde blitt for lite for sønnen å se faren. Også tenker jeg, hva om dataen er like viktig da og sønnen blir enda mer skuffet.

Men så tenker jeg at om det hadde blitt brudd, kanskje mannen hadde endret seg og blitt mer tilstedeværende. Kan dette også være noe sønnen min tenker på når han blir eldre og mener jeg burde dratt. Eller kanskje han tenker jeg burde gjort mer for at pappan var mer tilstede siden vi bodde sammen.

Når jeg nå har tatt denne avgjørelsen, at jeg blir værende, så gjør jeg det jeg kan for å opprettholde følelsene for mannen og jeg gjør det jeg kan for å unngå krangling foran sønnen. Og hvem vet, kanskje han blir mer tilstedeværende når han blir eldre. Og kanskje jeg får tilbake de gode gamle følelsene.

Er det noen her som mener at de var feil av far eller mor og bli værende i ekteskapet og som mener at du som barn ville hatt bedre av at det ble skilsmisse?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Da sønnen var mindre så gjorde det han jo ikke noe. Nå som han er to begynner han så smått å merke dette. Det har vel kanskje gjort at mannen er noe mindre på dataen, for sønnen "krever" mer at han er litt mer tilstede. Men det skjer jo også ofte at han roper på pappan og må vente fordi han må gjøre noe ferdig. Da får jeg inderlig vondt av han. Sønnen straffer da mannen litt, for da han først kommer så hender det sønnen overser ham. Når den tid kommer at sønnen lurer på hvorfor dataen virker viktigere enn oss så skal mannen få svare på det spørsmålet selv!

Hvis han har tid til å overse faren når han dukker opp, har han også tid til å vente litt. Kjekt å lære seg venting tidlig.

Hvor mye tid bruker han på pc'en? Er det mye mer enn hva du bruker på hobbyer?

Anonymous poster hash: cd2df...545

[AnonymBruker]

Snakket akkurat forrige uke med enkollega av meg om dette. Vi er begge skilsmissebarn .

ALLE fikk det bedre etter skilsmissen. Ti tusen stein bort fra alles skuldre.

Anonymous poster hash: 5057a...743

[navnet]

Av det jeg leser så er du en enabler.. Du lar mannen sitte der å det fungerer jo kjempefint for han..

[AnonymBruker]

Hvis han har tid til å overse faren når han dukker opp, har han også tid til å vente litt. Kjekt å lære seg venting tidlig.

Hvor mye tid bruker han på pc'en? Er det mye mer enn hva du bruker på hobbyer?

Anonymous poster hash: cd2df...545

Jeg oppfatter at han overser for å ta igjen, for at han blir lei seg.

Helt greit å måtte lære seg å vente, men det kan gjøres på bedre måter.

Han kan bruke flere timer hver dag der Jeg har ingen hobbyer på dagtid, bruker kveldene på det.

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Jeg mener du som andre her "enabler" situasjonen, og jeg lurer jo på om du har tatt ham med på familievernkontor og først snakket alvorlig med ham om situasjonen og konsekvensene?

Her oser det dårlig kommunikasjon.

Anonymous poster hash: 1f150...f0c

[AnonymBruker]

Snakket akkurat forrige uke med enkollega av meg om dette. Vi er begge skilsmissebarn .

ALLE fikk det bedre etter skilsmissen. Ti tusen stein bort fra alles skuldre.

Anonymous poster hash: 5057a...743

Hva var problemene deres i hjemmet deres?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Av det jeg leser så er du en enabler.. Du lar mannen sitte der å det fungerer jo kjempefint for han..

Hva er enabler?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Hva var problemene deres i hjemmet deres?Anonymous poster hash: a60e8...50e

Dårlig kommunikasjon, generell misnøye som foreldre prøvde å skjule, ingen felleskap .

Anonymous poster hash: 5057a...743

[AnonymBruker]

Dårlig kommunikasjon, generell misnøye som foreldre prøvde å skjule, ingen felleskap .

Anonymous poster hash: 5057a...743

Hvor gammel var du da de skilte seg? Og følte du denne misnøyen hele tiden?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Jeg mener du som andre her "enabler" situasjonen, og jeg lurer jo på om du har tatt ham med på familievernkontor og først snakket alvorlig med ham om situasjonen og konsekvensene?

Her oser det dårlig kommunikasjon.

Anonymous poster hash: 1f150...f0c

Har ikke vært på familievernkontoret nei. Mem ikke dermed sagt kommunikasjonen er dårlig mellom oss. Det blir enten at jeg godtar det, eller det blir skilsmisse (pga ting jeg ikke vil gå nærmere inn på her)

Egentlig litt fascinerende at det virker til at ingen respekterer valget jeg har tatt rundt dette, men prøver å få meg til å endre mannen.

Det jeg egentlig lurte på var om noen virkelig bærer nag til en av foreldrene for at det ikke ble brudd?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Hvor gammel var du da de skilte seg? Og følte du denne misnøyen hele tiden?Anonymous poster hash: a60e8...50e

Jeg var seks og kollegaen min var rundt 10. Ja , det hadde vært rart hjemme hos oss så lenge jeg kunne huske. I ngen kjærlighet mellom foreldre , lite latter osv. Synes det alltid var deilig og dra til venninner . Etter skilsmissen , så begynte både mor og far leve igjen. Det var som en frisk dusj.

Anonymous poster hash: 5057a...743

[AnonymBruker]

AB over. Skulle ønske de hadde skilt seg før. Det synes kollegaen min og , når vi snakket om det?

Anonymous poster hash: 5057a...743

[navnet]

Har ikke vært på familievernkontoret nei. Mem ikke dermed sagt kommunikasjonen er dårlig mellom oss. Det blir enten at jeg godtar det, eller det blir skilsmisse (pga ting jeg ikke vil gå nærmere inn på her)

Egentlig litt fascinerende at det virker til at ingen respekterer valget jeg har tatt rundt dette, men prøver å få meg til å endre mannen.

Det jeg egentlig lurte på var om noen virkelig bærer nag til en av foreldrene for at det ikke ble brudd?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

Helt seriøst, tror du han hadde vært slik om han var alene? Ville han kun vært på pcn, aldri gjort noenting, og bare vært et slakt foran dataen? Om svaret er ja, så har du bare deg selv å takke.

Om svaret er nei, (han ville kanskje gjort husarbeid, dratt på besøk, laget mat osv) så er du en enabler, du tilrettelegger hans latskap

[navnet]

Å ja, min kusine klandrer mora for at hun ikke gikk fra sin ubrukelige mann for lenge siden

[AnonymBruker]

AB over. Skulle ønske de hadde skilt seg før. Det synes kollegaen min og , når vi snakket om det?

Anonymous poster hash: 5057a...743

Samtidig så viser forskning at skilsmissebarn ofte sliter etter skilsmisser..

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[AnonymBruker]

Helt seriøst, tror du han hadde vært slik om han var alene? Ville han kun vært på pcn, aldri gjort noenting, og bare vært et slakt foran dataen? Om svaret er ja, så har du bare deg selv å takke.

Om svaret er nei, (han ville kanskje gjort husarbeid, dratt på besøk, laget mat osv) så er du en enabler, du tilrettelegger hans latskap

Nå legger du mer i innlegget mitt en hva jeg har skrevet. Jeg skrev at han satt for mye, ikke at han kun sitter der. Han lager mat, gjør husarbeid og er med på besøk. I hverdagen er det i så merkbart, men i helger og ferier så er det merkbart.

Har din kusine dårlig forhold til moren sin pga det i dag? Hva gjorde faren hennes?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

[navnet]

Nå legger du mer i innlegget mitt en hva jeg har skrevet. Jeg skrev at han satt for mye, ikke at han kun sitter der. Han lager mat, gjør husarbeid og er med på besøk. I hverdagen er det i så merkbart, men i helger og ferier så er det merkbart.

Har din kusine dårlig forhold til moren sin pga det i dag? Hva gjorde faren hennes?

Anonymous poster hash: a60e8...50e

Min onkel er en kjip arbeidsnarkoman som aldri unner noen andre en seg selv noe, så min kusine vokste opp i ett meget strengt hjem der latter å barn var uønsket, det måtte være stille når han var hjemme, å ferier å annet tull var uaktuelt, min kusine fikk aldri pene sko, lov å gå på fester, å måtte kjøpe sin egen mobil å pc selv i en alder av 18 år. Så litt anderledes men dog.

Når hun flyttet for seg selv fikk hun endelig slappe av

[AnonymBruker]

Samtidig så viser forskning at skilsmissebarn ofte sliter etter skilsmisser..Anonymous poster hash: a60e8...50e

Godt over halvparten jeg kjenner er skilsmissebarn . Kun en av dem sliter pga skilsmissen til foreldre. Og hun var nærmere 30 når de skilte seg...

Anonymous poster hash: 5057a...743

[navnet]

Godt over halvparten jeg kjenner er skilsmissebarn . Kun en av dem sliter pga skilsmissen til foreldre. Og hun var nærmere 30 når de skilte seg...

Anonymous poster hash: 5057a...743

Haha enig. Ungene får bare de problemene voksne lager på de. '' Åååååhhhh mamma å pappa skilt? Staaaakkaaars deeeeejjj'' fysj