Hvem som er tilstede på fødsel!?

[AnonymBruker]

Har snart termin, og lurer litt: MÅ jeg ha BF tilstede, eller i det hele tatt gi beskjed når jeg drar inn?

Jeg har til nå hatt en jævlig graviditet pga han og hans familie, grusomme diskusjoner, terror samtaler fra familie medlemmer etc. Er sliten av å forholde meg til dem, og syns ALT er ubehagelig.

Kan jeg da velge og gi BF beskjed ETTER barnet er født, og la han komme opp og hilse på når jeg føler for det? Og kan han ta barnet med ut på "møterom" for å la resten av hans familie treffe poden?

Kjenner jeg gruer meg, og blir helt ekkel inni meg bare på tanken av å ha dem i nærheten av meg på fødselen, syns det er kjempe ubehagelig.

Anonymous poster hash: 88c1d...e7c

[Harlekin]

Dette kan du velge helt selv. Hvis du ikke ønsker barnefaren eller andre i familien til stede, må du ikke det.

Regner med du ikke er sammen med ham fremdeles?

Etter fødselen kan han ta med barnet ut på besøksrommet og la familien treffe barnet der. De trenger ikke komme inn på rommet ditt.

Endret 3. august 2013 av Harlekin

[AnonymBruker]

Dette kan du velge helt selv. Hvis du ikke ønsker barnefaren eller andre i familien til stede, må du ikke det.

Regner med du ikke er sammen med ham fremdeles?

Etter fødselen kan han ta med barnet ut på besøksrommet og la familien treffe barnet der. De trenger ikke komme inn på rommet ditt.

Er ikke sammen med BF, nei.

Ok, men er jeg veldig egoistisk som ikke ønsker dem i nærheten av meg rundt fødselen? Er det jeg sliter med, samvittigheten og om det er slemt av meg? (for å få det frem, hvor fæle de har vært, så tror jeg INGEN hadde ønsket og ha dem i nærheten)

Anonymous poster hash: 88c1d...e7c

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke slem! Du trenger masse støtte under fødselen av personer du føler deg trygg på, og som du kan slappe av med. Siste du trenger er en person du ikke ønsker skal være der. BF kan komme når barnet er født.

Du må tenke på seg selv akkurat der og da

Anonymous poster hash: 17b50...35b

[lovedrug]

Du er ikke egoistisk fordi om du velger det.

[Kakaoen]

Det er du som skal føde dette barnet og da synes jeg du har lov til å være egoistisk. Klart det er litt synd på BF som ikke får oppleve å se barnet sitt bli født, men høres ikke ut som han helt ærlig har fortjent det ut fra hvordan du enkelt beskriver han.

[Redbull]

Det er du som skal føde dette barnet og da synes jeg du har lov til å være egoistisk.

Enig med dette. Rundt fødsel skal du kun tenke på degselv!

[Yesterday]

Jeg har et fint forhold til familien min og sambor som er barnefaren men når jeg føder er det kun barnefar som får være der, hvorfor skal hele slekta dukke opp mens jeg føder? Etterpå blir det noe annet selvsagt. Svigermor har lyst å være med på fødselen men no way! Selv om vi har et godt forhold er en fødsel for privat for meg at kun samboer får være med

Hadde jeg vært i din situasjon så hadde jeg ikke informert barnefaren før barnet er født, du er ikke pliktig til å informere han før du føder og du er ikke pliktig til å la han være tilstede når du føder, ingen andre heller. Du kan velge å føde alene (selvsagt med jordmor osv) eller velge den som skal være sammen med deg, som din mor el ei venninne.

[miss summer]

Enig. Vær egoistisk å tenk på deg selv så du er komfortabel under fødselen. Man kan det ikke være hyggelig gjort mot faren å si hva du tenker? Går han å forventer telefon om at du er på på vei til sykehuset? Forventer han å være med? Tørr du ta den samtalen med han og si han ikke får være der? Lykke til! Ikke ha folk med på fødsel som DU ikke virkelig vil ha der! :-)

[Amens]

På mange fødeavdlinger er det svært strenge på hvem som får komme inn på avdelingen. Og om de ikke er så strenge så er det mulig å gi beskjed til personellet at du ikke ønsker at BF og hans familie skal være tilstede. Det samme gjelder på barsel.

Og nei du er IKKE egoistisk. Det er din og barnets helse som kommer først her og det er ingen av dere som har det bra av å bli stresset av mennesker som du slett ikke er komfortabel med.

[AnonymBruker]

Ja du er egoistisk som ikke lar han får se barnet før lenge etter fødsel. Trengs to for å lage det

Anonymous poster hash: 08041...f0e

[Snakkis]

Sist gang hadde jeg bare med mamma, denne gangen blir det mamma og mannen.

[AnonymBruker]

Ja du er egoistisk som ikke lar han får se barnet før lenge etter fødsel. Trengs to for å lage det

Anonymous poster hash: 08041...f0e

Å ha noen man ikke liker tilstede under fødselen kan ødelegge hele gleden med å født og kanskje være litt traumatisk for noen.

Det er ikke snakk om at han ikke får se barnet før etter flere dager, det er snakk om at han kan få se barnet få timer etterpå, kanskje bare en time om han kommer seg til sykehuset med en gang hun har gitt beskjed.

Anonymous poster hash: 72721...1f8

[AnonymBruker]

Enig. Vær egoistisk å tenk på deg selv så du er komfortabel under fødselen. Man kan det ikke være hyggelig gjort mot faren å si hva du tenker? Går han å forventer telefon om at du er på på vei til sykehuset? Forventer han å være med? Tørr du ta den samtalen med han og si han ikke får være der? Lykke til! Ikke ha folk med på fødsel som DU ikke virkelig vil ha der! :-)

Ok, ja, for det er det jeg er redd for, at jeg skal ha det ukomfortabelt og ubehagelig, og ikke klare og slappe av. Klarer det jo ikke bare ved å tenke på situasjonen med han og hans familie der.

Ettersom han har trakassert meg til siste punkt, og ettersom hans mor etter endeløse, mindre hyggelige telefoner om rettsak etc har fått meg til å ikke like noe ved denne graviditeten lengre, så ja, har jeg gitt beskjed til BF at jeg ikke ønsker han ved fødsel, og at han kan komme når jeg føler for det (fått dusjet, fått litt ro, kanskje prøvt og ammet først ol). Dette resulterte i en ny telefon fra hans mor om at jeg var den mest egoistiske, utakknemlige drittungen på disse kanter. Da ble det nok for meg, og resultatet er at ingen av de er ønsket nær meg.

Han forventer fremdeles og være med, og har store planer om og ta fri fra jobb på termin datoen ol, men da får han heller gjøre det og nyte den dagen til annet. Jeg syns det er flott at han engasjerer seg, men jeg makter det ikke.

En ting til, hvordan er det i forhold til besøk av BF. Er to dager i uken, med to timer pr gang for lite? Altså, jeg må jo, og vil jo at BF og poden skal bli knyttet, men sannheten er at jeg makter ikke å ha han der hver dag pga situasjonen som den er. Han vil også at hans mor/foreldre og søsken skal bli med på disse besøkene, noe jeg GRUER meg til, og har sagt at de kan få komme en gang i blandt når han er der, men ikke hver gang. Egentlig vil jeg ikke ha dem der i det hele tatt.

Orh, hater hele greia, føler meg slem, får dårlig samvittighet, men samtidig så klarer jeg det ikke.

Anonymous poster hash: 88c1d...e7c

[AnonymBruker]

Du bestemmer jo hvem som skal besøke deg, både på sykehuset og hjemme. Om du ikke vil ha familien hans der så sier du det, det er bare BF som har krav på å møte barnet. Stå opp for deg selv nå, det blir ikke lettere å gjøre det.

Anonymous poster hash: bc658...d60

[AnonymBruker]

Når barnet kan være hos far så er det vanlig med en ettermiddag i uken og annenhver helg, men hvordan det er med en nyfødt baby vet jeg ikke. Jeg kan ikke reglene for samvær men vet at barnefar ikke kan kreve samvær med en gang babyen er født, da samvær uten mor, for at barnet skal slippe å være uten moren pga tilknytningen etter 9 mnd i magen + amming. Men når han kan kreve samvær med deg til stede vet jeg ikke. Kanskje du skal spørre et familievernkontor? Altså bare ta en telefon dit, eller til noen andre som kan reglene om samvær.

Men ut over det med samvær så kan ikke barnefaren kreve å få komme på besøk, og heller ikke hans familie. Så kanskje greit å finne ut av dette og forklare han hvor ofte han kan komme, og kanskje gjøre konkrete avtaler så du vet når han kommer. Om han er til å stole på da, spørs vel hvis mora hans maser og styrer.

Anonymous poster hash: 72721...1f8

[kisskissbangbang]

Det er hans barn også. Jeg synes definitivt du bør si fra om at ting er i gang når du drar inn til sykehuset.

Men at du ikke ønsker å ha ham i rommet sammen med deg, det skjønner jeg godt.