alle jeg forelsker meg i liker ikke meg...

[AnonymBruker]

Var forelska på ungdomsskolen. Vi ble sammen men han dumpa meg to mnd etterpå til fordel for min 3-menning.

Var forelska i en da jeg var 19. Vi ble aldri sammen. Han ville ha sex med meg men ingenting mer. (Han er typen som er evig ungkar)

Er forelska nå. Han er den snilleste jeg vet om. Og jeg har aldri vært så tiltrukket av noen mann før, både fysisk og emosjonelt. Her blir det antagelig ikke noe mer heller soden han bor veldig langt unna og virker ikke interessert lenger.

Det tar altså 5-6 år imellom hver forelskelse og det ser ut som jeg gjør noe totalt feil siden ingen av dem jeg liker godt nok liker meg tilbake på samme måte.

Jeg er ellers en jente med utseendet på rett plass, er omgjengelig og snill og er lett å være sammen med.

Jg kommer jo aldri til å få noen kjæreste når jeg ikke vekker noen slags form for interesse forr noen av dem jeg vil ha.

Akter ikke å bli sammen med en som ikke gir meg "den følelsen" igjen. Går det så mange år imellom jeg finner noen jeg liker så blir jeg vel pensjonist før jg finner en make som er brukanes

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[Nettinettet]

Hva føler du selv at du utstråler når du er forelsket? Er det noe mønster på når de mister interessen for deg? Han som er evig ungkar er jo greit, men hva med han du har møtt nå?

Det er ikke sikkert det er noe du gjør galt, men det kan være greit å finne ut om det er noe du kan endre ved deg selv for å få andre resultater. Når du utelukker det, så handler det bare om kjemi. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å hive seg rundt, fortsette livet, men ha dørene litt mer åpne enn du kanskje har hatt før. Vær tilgjenngelig for at noen kan bli kjent med deg når du treffer de.

[AnonymBruker]

Hvordan har du møtt han du er forelska i nå, og hva er det som får deg til å tro at han ikke er interessert?

Anonymous poster hash: a778f...647

[AnonymBruker]

Hvordan har du møtt han du er forelska i nå, og hva er det som får deg til å tro at han ikke er interessert?

Anonymous poster hash: a778f...647

Jeg møtte han via en felles venn.

Han var på besøk her hvor jeg bor. Vår felles venn er min nabo.

Han var ikke her mer enn en uke.men det var nok til å forstå at dette var virkelig et godt menneske og en mann jeg kunne levd sammen med. Han hadde virkelig alt.

Vi pratet på face i en uke eller to og han var den som startet første samtale. Han spurte om ting og virket interessert i å bli kjent med meg på en skikkelig måte og han nevnte ikke noe som hadde med sex og kropp å gjøre (noe jeg har erfart at menn ofte gjør).

Så ble det stille på dagen. Det siste jeg hørte fra han var et bilde han sendte til meg.

Jeg krøp til korset, ventet vel en uke før jeg skrev noe til han. Og jo han svarte på meldingen og vi snakket litt frem og tilbake i en halvtimes tid før han måtte avslutte og legge seg, sa han.

Han var hyggelig og snill som alltid. Fikk smiletegn og han var ikke avvisende.

Men nå har jeg skrevet ig startet samtalene flere ganger (2) men han har ikke gjort det siden.

Det gjør vondt.

Men det er kanskje avstanden som gjør han uinteressert. Og det er fullt forståelig.

Men det gjør fortsatt vondt å vite at følelsene ikke er gjensidige:(

Han var så spesiell. På alle måter.

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[AnonymBruker]

Startet han alle samtalene frem til det tidspunktet? Har han hatt det travelt? Har han truffet noen andre? Har du på noen måte virket "hard to get" etc? Listen er lang. Du finner neppe ut av det uten å faktisk snakke med han om det (altså prøve å eskalere forholdet deres selv).

Anonymous poster hash: a778f...647

[AnonymBruker]

Hva føler du selv at du utstråler når du er forelsket? Er det noe mønster på når de mister interessen for deg? Han som er evig ungkar er jo greit, men hva med han du har møtt nå?

Det er ikke sikkert det er noe du gjør galt, men det kan være greit å finne ut om det er noe du kan endre ved deg selv for å få andre resultater. Når du utelukker det, så handler det bare om kjemi. Da er det ikke noe annet å gjøre enn å hive seg rundt, fortsette livet, men ha dørene litt mer åpne enn du kanskje har hatt før. Vær tilgjenngelig for at noen kan bli kjent med deg når du treffer de.

Men jeg tror litt på det at om jeg ikke kjenner DEN følelsen i begynnelsen så vil den heller aldri komme..

Det har jeg erfart så mange ganger np og jeg har vært i så mange forhold som har gått rett vest nettop pga dette, jeg har mustet tenningen på dem etter kort tid og dermed har de alle bare blitt irritasjonsmoment til slutt.

Er dette mønsteret jeg nå skal bryte.

Skal jeg bli sammen med noen så skal alt være på plass. Jeg skal se opp til han, elske hver egenskap han har. Også de negative fordi det er jo også en del av den han er som person og som gjør han så fantastisk. Jeg skal føle glede når jeg ser han, hører stemmen hans. Og jeg skal føle at denne mannen kunne jeg ofret livet mitt for.

Disse følelsene har jeg ikke kjent på mef noen av mine tidligere kjærester. Men jeg føker det nå.

Og han er ikke engang interessert i meg.

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[AnonymBruker]

Startet han alle samtalene frem til det tidspunktet? Har han hatt det travelt? Har han truffet noen andre? Har du på noen måte virket "hard to get" etc? Listen er lang. Du finner neppe ut av det uten å faktisk snakke med han om det (altså prøve å eskalere forholdet deres selv).

Anonymous poster hash: a778f...647

Har ikke helt troen på å spille hard to get.

Holdt igjen en uke uten å gi lyd fra meg etter han sendte det bildet. Så greide jeg ikke vente mer og jeg skrev til han.

Det ble som sagt en kort samtale da han avsluttet det hele etter en halvtime.

Skal jeg bare slutte helt å gi lyd fra meg?

Vil ikke virke desperat men vil jo at han skal vite at jeg tenker på han og liker han.

Skal jeg fortelle han hvor fantastisk jeg syns han er?

Kan jo risikere å skremme han helt vekk..

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[AnonymBruker]

Har ikke helt troen på å spille hard to get.

Holdt igjen en uke uten å gi lyd fra meg etter han sendte det bildet. Så greide jeg ikke vente mer og jeg skrev til han.

Det ble som sagt en kort samtale da han avsluttet det hele etter en halvtime.

Skal jeg bare slutte helt å gi lyd fra meg?

Vil ikke virke desperat men vil jo at han skal vite at jeg tenker på han og liker han.

Skal jeg fortelle han hvor fantastisk jeg syns han er?

Kan jo risikere å skremme han helt vekk..

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

Du tror ikke kanskje han muligens tolket det litt rart at du ikke kommenterte på et bilde han sendte før ei uke etterpå da? Jeg vet ikke om det kan skremme han bort om du sier noe slikt. Det er jo og forskjell på å stupe og å vasse.

Anonymous poster hash: a778f...647

[AnonymBruker]

Du tror ikke kanskje han muligens tolket det litt rart at du ikke kommenterte på et bilde han sendte før ei uke etterpå da? Jeg vet ikke om det kan skremme han bort om du sier noe slikt. Det er jo og forskjell på å stupe og å vasse.

Anonymous poster hash: a778f...647

Var jo nettop det jeg gjorde. Svarte og stilte et spørsmål. Han så meldingen men svarte ikke før dagen etter da JEG sendte en melding. "Forresten ja det er det." , var svaret jeg fikk. Han avsluttet samtalen igjen og etter det tok det en hel uke før jeg tok kontakt igjen.

Så han virker ikke spesielt interessert nei.

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[Nettinettet]

Men jeg tror litt på det at om jeg ikke kjenner DEN følelsen i begynnelsen så vil den heller aldri komme..

Det har jeg erfart så mange ganger np og jeg har vært i så mange forhold som har gått rett vest nettop pga dette, jeg har mustet tenningen på dem etter kort tid og dermed har de alle bare blitt irritasjonsmoment til slutt.

Er dette mønsteret jeg nå skal bryte.

Skal jeg bli sammen med noen så skal alt være på plass. Jeg skal se opp til han, elske hver egenskap han har. Også de negative fordi det er jo også en del av den han er som person og som gjør han så fantastisk. Jeg skal føle glede når jeg ser han, hører stemmen hans. Og jeg skal føle at denne mannen kunne jeg ofret livet mitt for.

Disse følelsene har jeg ikke kjent på mef noen av mine tidligere kjærester. Men jeg føker det nå.

Og han er ikke engang interessert i meg.

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

De gangene jeg har hatt det som deg, så har jeg satt meg ned og virkelig tenkt over relasjonen. Hvordan kan jeg føle så mye for en person som ikke føler noe for meg? Hvorfor er det ikke viktig for meg at han også setter pris på meg og forguder hver eneste bit av meg. Fordi jeg ikke er forelsket i han, men i det jeg håper at vi kan bli. Når jeg lever i en illusjon bryr jeg meg ikke om at mine behov ikke blir dekket, fordi i illusjonen så vil de bli det.

Ofte når jeg har hatt en slik realiry check så innser jeg at den fantastiske mannen som jeg er hodestups forelsket i, ikke er rett for meg alikevell og at forelskelsen min bunner i drømmen om det rette og ikke det som faktisk er der.

[AnonymBruker]

Hei TS. Hvor ofte møter du egentlig nye folk og blir kjent med dem?

Anonymous poster hash: 8445e...714

[AnonymBruker]

Mye rart man klarte å tolke i bare en gangs avvisning og en kort samtale gitt

synes du han virket desperat de gangene han kontaktet deg først den første uken? Og hvorfor skulle han tenke det om deg dersom du ikke gjør det?

fortsett heller å ta kontakt slik det faller seg naturlig for din del. Om han ikke er interessert osv kan du jo heller bare spørre? Mulig han sitter å tenker helt likt som deg at du aldri tok kontakt først og dermed ikke synes du virker så veldig interessert. Prøv å tenke litt mer på hvordan du kan oppfattes av han så kanskje du ser at du selv har vært tilbakeholden, lite interessert osv.

Det enkleste er ofte det beste dog, spør han om han er interessert i noe mer. Da slipper du sitte å overanalysere og mest sannsynlig komme til helt feil konklusjon.

Anonymous poster hash: 126ea...996

[AnonymBruker]

Hei TS. Hvor ofte møter du egentlig nye folk og blir kjent med dem?

Anonymous poster hash: 8445e...714

Treffer folk titt og ofte. Ikke hver dag men jevnlig. Hvorfor lurer du?

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[tom1986]

Du faller vel for menn som har litt høyere seksuell markedsverdi; mao du faller for menn du egentlig ikke har sjans på. Kanskje du bør gi menn på ditt nivå en fair sjanse.

[AnonymBruker]

Du faller vel for menn som har litt høyere seksuell markedsverdi; mao du faller for menn du egentlig ikke har sjans på. Kanskje du bør gi menn på ditt nivå en fair sjanse.

Ingen av mennene jeg snakker om ser ut som modeller eller er skjønnheten selv på utsiden.

Men jeg har hatt en kjemi med dem, spesielt han siste, som er uslåelig.

Og han virket jo interessert først. Er bare en ellet annen grunn til at han mest sannsynlig har ombestemt seg.

Skulle bare visst hva grunnen til det var.

Jeg har gitt de mindre pene en sjans tro meg. De har forresten ikke vært noe mindre pen enn han her. Kjemien har bare ikke klaffet helt og da har jeg fort mistet interessen og tenningen.

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[tom1986]

Ingen av mennene jeg snakker om ser ut som modeller eller er skjønnheten selv på utsiden.

Men jeg har hatt en kjemi med dem, spesielt han siste, som er uslåelig.

Og han virket jo interessert først. Er bare en ellet annen grunn til at han mest sannsynlig har ombestemt seg.

Skulle bare visst hva grunnen til det var.

Jeg har gitt de mindre pene en sjans tro meg. De har forresten ikke vært noe mindre pen enn han her. Kjemien har bare ikke klaffet helt og da har jeg fort mistet interessen og tenningen.

Ts

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

For menn handler ikke det å være attraktiv utelukkende om å være pen. Dette er vel da sjarmerende, selvsikre og morsomme gutter som har draget på damer; damer som sannsynligvis er penere enn deg. Ikke verre enn det. Ingen grunn til å overanalysere ting, når det enkleste ofte er det riktige.

[Leonaen]

Jeeees Tom.....

Det er ikke alltid utseendet det handler om for menn. Jeg vet om mange menn som har valgt kvinner utifra andre ting en bare et pent ytre. Ta deg sammen litt. Verden fungerer ikke slik.

Samme gjelder for kvinner. Så lenge man har en god kjemi og den andre parten har hva man leter etter, og er søt nok så klaffer det som regel.

TS:

Det kan være mange grunner til at han KANSKJE avviser deg. Det er sommer, han er opptatt, han har noe annet på gang, han syns avstanden er skremmende. Men jeg syns du skal holde kontakten og ikke stresse, snakk med han som om han var en mannlig kollega på jobb, og småflørt litt.

Ikke hør på menn som maser om at det kan hende du ikke er pen nok for han, slikt er bare piss.

[AnonymBruker]

For menn handler ikke det å være attraktiv utelukkende om å være pen. Dette er vel da sjarmerende, selvsikre og morsomme gutter som har draget på damer; damer som sannsynligvis er penere enn deg. Ikke verre enn det. Ingen grunn til å overanalysere ting, når det enkleste ofte er det riktige.

Ja jeg vet du egentlig har rett. Han er alt for bra for meg. Både på innsiden og utsiden

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

[AnonymBruker]

Du faller vel for menn som har litt høyere seksuell markedsverdi; mao du faller for menn du egentlig ikke har sjans på. Kanskje du bør gi menn på ditt nivå en fair sjanse.

Synes det er så fint når psychos skal snakke for andre folk, både menn og kvinner

selv om de ikke aner hvordan det egentlig er å være en mann selv en gang. Eller å ta vare på en kvinne.

Tragisk.

Og virkelig, å hele tiden psyke ned andre er også en god egenskap da. Ikke i det hele tatt psykotisk eller forstyrrende og du trenger vitterlig ikke profesjonell hjelp selv heller gitt.

Anonymous poster hash: d494b...20f

[Leonaen]

Ja jeg vet du egentlig har rett. Han er alt for bra for meg. Både på innsiden og utsiden

Anonymous poster hash: 9cc47...4f8

Nei vet du hva! Du er mer en bra nok. Og ikke la han ha noen som helst påvirkning på det.