Trøbbel i heimet - gravid med attpåklatt

[AnonymBruker]

Jeg fikk sønnen min da jeg var 17 år. Nå er han selv 17 år og jeg er gravid på nytt. Han er mitt eneste barn. Ingen av oss hadde planer om å få flere barn, men jeg har tydeligvis tuklet litt med ppillene mine, for nå er jeg allerede 8 uker på vei (oppdaget graviditeten for en uke siden ca) Jeg har litt blandede følelser, men jeg vil beholde barnet. Jeg kjenner at jeg har lyst på et barn til, og dette barnet er veldig, veldig velkommen!

Men så er det et problem da... min sønn på 17 taklet ikke nyheten noe særlig godt. Han ble forbannet, faktisk. Jeg var forberedt på det motsatte, trodde han ville bli glad for en lillebror/søster. Jeg husker at han ofte før, når han var yngre, ønsket seg veldig en bror å leke med. Han sier at han er for gammel til å bli storebror nå. Og at han faktisk blir litt flau. Hans mor er jo snart 35 år, aaaltfor gammel til å bli gravid nå! Altså ifølge han. Jeg lot han få litt tid på seg til å tenke og kanskje han evt ville venne seg til tanken etter en stund, men han syns fremdeles det hele bare er teit. Han har ikke direkte bedt meg ta abort, men det virker som han tenker at jeg skal gjøre det.

Må også nevne at vi har et utrolig nært forhold og alltid har hatt det. Det har lenge vært bare oss to helt til mannen jeg er sammen med kom inn i bildet for tre år siden. Han og sønnen min kommer godt overens, så det er ikke det som er problemet, er jeg sikker på. Vi pleier aldri å krangle og han har alltid vært en enkel unge, også som tenåring. Men helt siden nyheten så har vi kranglet. Og jeg blir forferdelig trist pga. det. Krangelen vår i går kveld er nok det verste. Det ble høylydt og følelsesladd. Begge begynte å gråte også. Jeg trodde virkelig ikke at en graviditet skulle lage så mye styr...

Jeg har tenkt å beholde barnet og jeg håper jo at han etter hvert vil godta det, men samtidig er jeg redd. Redd for at dette barnet vil ødelegge det gode forholdet mellom oss. Jeg tenker at det er latterlig at han skal reagere så kraftig, men han er sønnen min og jeg har alltid tatt avgjørelser som er til det beste for ham. Men denne gangen føler jeg ikke at jeg må det... han er stor gutt, trenger ikke meg like mye som han gjorde før. Før vi vet ordet av det er han voksen, ferdig på skolen og skal starte sitt eget liv. Sånn tenker jeg.

Hva tenker dere? Burde jeg lytte til min sønns ønsker og fjerne dette barnet eller la det gå og håpe/satse på at det ordner seg tilslutt? Det gjør fryktelig vondt for meg å være uvenn med min eneste sønn. Den personen som betyr aller mest for meg. Jeg vet at jeg betyr veldig mye for han også, vi står veldig nær hverandre og jeg tror nok han syns det er litt skummelt å tenke på at nå må han dele meg med en annen også?

Anonymous poster hash: 97db7...b06

[AnonymBruker]

Vel, han er nok bekymret pga at han mistet din fulle oppmerksomhet. Han har alltid vært alene, men får nå konkurranse.

Trolig vil det bli bedre, men spørsmålet er om deres forhold noengang blir som det har vært. Det kan dog slå begge veier.

Han er 17 og kommer nok til å forandreseg uuansett. Muligens flytter etterhvert?

Det som er helt sikkert er at jeg ikke hadde tatt abort.

Anonymous poster hash: b8f6a...229

[AnonymBruker]

Gratulerer!

Tenker det samme som deg. Han er snart voksen og kommer til å studere, jobbe, få egen familie og kanskje flytte etterhvert. Hvorfor i all verden skal du fjerne barnet du har lyst på fordi det ikke passer han?

Nei, han kommer nok over det.

Kos deg med mannen din og barnet du, skal se gutten blir glad i den lille han også.

Anonymous poster hash: e960d...89c

[AnonymBruker]

Det hadde vært veldig trist om forholdet vår ikke ble det samme igjen. Jeg er redd for at jeg vil føle at barnet i magen har skylda. Dette ville aldri skjedd om jeg ikke ble gravid, tenker jeg. Selv om han er 17 år og begynner å bli stor, så er han fremdeles lille gutten min. Og jeg vil aldri i verden såre han på noen måte, men nå føler jeg a tjeg har klart det. Han unngår meg. Jeg tror vi har et litt mer spesielt forhold enn andre mødre og tenåringer. Og det er fordi vi har opplevd mye sammen og barnefaren var ikke spesielt snill da vi bodde sammen med han osv. Det er så mye historie bak oss, som gjør at vi blir veldig knyttet til hverandre. Så jeg vet ikke...er så redd for at jeg ikke vil klare å glede meg over barnet i magen hvis det skal ødelegge forholdet vårt for alltid.

Anonymous poster hash: 97db7...b06

[Gjest Conradine]

Han er flau nå - men det kommer til å gå over, helt garantert.

Jeg kjenner problemstillingen fra min omgangskrets og alt endret seg da barnet ble født

[AnonymBruker]

AB: Tusen takk for innlegget ditt. Kanskje jeg ikke skal ta meg så nær av dette oppstyret og la ham få komme til meg når han føler at det er greit likevel. Jeg prøver så godt jeg kan å nyte graviditeten. Mannen min er ihvertfall kjempelykkelig, han har ingen barn fra før og nærmer seg 40. Selv om ingen av oss egentlig ønsket oss barn, så ble spesielt han veldig,veldig glad for nyheten. Og denne gangen har jeg i tillegg også en snill mann ved min side. Denne gangen er vi to om å oppdra barnet og ikke bare jeg alene. En herlig tanke!

Tror det hjalp litt å fortelle situasjonen min her!

Anonymous poster hash: 97db7...b06

[AnonymBruker]

Gratulerer TS! Sønnen din fikk vel et sjokk, etter å ha vært enebarn i 17 år. Går over det. Lykke til, til dere alle.

Anonymous poster hash: 89943...808

[Gjest Gjest]

Gratulerer.

Din sønn er en tulling. Gi ham en beskjed om hvem som bestemmer i heimen.

[AnonymBruker]

jeg kjenner godt til en lignende situasjon. bare skift 17 til 18. og 3 år sammen med ny mann til 5.

men nå er ungen født å han er så skjønn med lillesøstra si. snakker,duller,holder og synger for henne. +kjøper omtenksomme gaver. han er en kjempe flott storebror selv om han ikke ville det helt først. for det var alt for flaut at mor som 39 åring var gravid. men det går over.

Anonymous poster hash: 9e851...219

[Belle de Jour]

Se for deg utfallet om du tar abort pga hans ønske. Du blir trist av det, og det er store muligheter for at du kommer til å angre. Kanskje endrer han mening selv en gang, og sliter med skyldfølelse. Med andre ord, å føye seg etter hans ønske er ingen garanti for at forholdet deres skal forbli akkurat som før. Jeg kan, ut fra det du forteller om forholdet deres, forstå at han misliker det. Men det er et stykke fra å forstå til å gjøre noe du egentlig ikke vil.

[AnonymBruker]

Gratulerer.

Din sønn er en tulling. Gi ham en beskjed om hvem som bestemmer i heimen.

Han er 17 år, å han reagerer som en helt normal tenåring. Du må slutte å "kalle folk" Det er andre måter å formulere seg på, men på en penere måte.

Anonymous poster hash: 7a038...adf

[Gjest Gjest]

Han er 17 år, å han reagerer som en helt normal tenåring. Du må slutte å "kalle folk" Det er andre måter å formulere seg på, men på en penere måte.

Anonymous poster hash: 7a038...adf

Vel, han er 17 år, ikke 12 år. Eldre tenåringer vet at foreldrene fremdeles har et sexliv.

[AnonymBruker]

Vel, han er 17 år, ikke 12 år. Eldre tenåringer vet at foreldrene fremdeles har et sexliv.

Det gir likevel ikke deg rett til å kalle han tulling...

Anonymous poster hash: 7a038...adf

[Elanore]

I utgangspunktet er det jo faktisk slik at "er man gravid, så er man gravid", sånn sett fra naturens side. Jeg er ikke noen abortmotstander, langt ifra, men at det at et annet barn i familien ikke liker graviditeten skal føre til en abort? Nei... Bare nei. Han må rett og slett venne seg til tanken. At du skal ta abort fordi han ikke liker tanken nå, det blir for dumt. Han er barnet ditt, og barn tar ikke disse avgjørelsene.

[Gjest Gjest]

Det gir likevel ikke deg rett til å kalle han tulling...

Anonymous poster hash: 7a038...adf

Det gir ikke ham noe rett til å gi deg trøbbel fordi du er gravid heller.

[ung_frøken]

Jeg var ikke så gammel som han da min mor og stefar flyttet sammen og fikk min lillebror. Han VET at det som kommer til å skje er at det blir dere to og barnet og han på siden. Det har jeg sett i så og si alle skilsmisse familier og det var det som skjedde med meg også. Dere to har et bånd til det nye barnet, sønnen din har ikke det samme båndet med sin far.

Jeg tror ikke han ønsker du skal ta abort. Jeg tror han er redd, såret, forvirret, trist. Han trenger tiden på å la det synke inn. La det ta litt tid. Han kommer til å elske småsøskenet sitt. Jeg hadde ikke følt det sånn om jeg ikke bli glemt, så pass på å prøve å inkludere han med på alt. Og ikke tenkt "Han skal flytte snart uansett". Da lover jeg det går gale

Sikkert masse voksne her som tenker "herregud voksne bestemmer alt, du er dum alt for ung blablabla". Ja, jeg er bare 19, men jeg er faktisk i den generasjonen der foreldre skiller seg. (Jeg sier ikke at det ikker voksne på kvinneguiden som har opplevd skilsmisse med foreldre)

Endret 2. august 2013 av ung_frøken

[AnonymBruker]

Jeg syns det er ingenting din sønnen skulle ha sagt her, visse ting må barn bare godta. Så klart har han en mening og følelser, men disse må komme i tredje rekke, etter deg og mannen du er gravid med. Jeg husker at det var en dødsflau tanke at foreldrene mine fremdeles har sex når jeg var tenåring. Nå er jeg straks 40, jeg VET at de har et sexliv og jeg syns det er helt fantastisk. Det jeg vil frem til er at tiden vil forandre din sønns syn på sitt lille søsken, ikke med en gang men etterhvert. Anonymous poster hash: 764ec...099

[Trollmor89]

Han er 17 år, å han reagerer som en helt normal tenåring. Du må slutte å "kalle folk" Det er andre måter å formulere seg på, men på en penere måte.

Anonymous poster hash: 7a038...adf [/acron

t

For min del han reagerer mer som en egoist! Burde vart mer støttende for mammaen sin som ofret ungdomstiden sin og valgte å få han i sted!

[AnonymBruker]

For min del han reagerer mer som en egoist! Burde vart mer støttende for mammaen sin som ofret ungdomstiden sin og valgte å få han i sted!

Nå syns jeg det forventes for mye av en 17 åring her.

Klart ikke moren skal ta abort fordi at sønnen ikke liker at hun er gravid, men hva med å gi gutten litt tid til å fordøye denne nyheten.

Anonymous poster hash: 7a038...adf

[Trollmor89]

Nå syns jeg det forventes for mye av en 17 åring her.

Klart ikke moren skal ta abort fordi at sønnen ikke liker at hun er gravid, men hva med å gi gutten litt tid til å fordøye denne nyheten.

Anonymous poster hash: 7a038...adf

Klart det, han må få litt tid til å roe seg ned men synes du en 17 åring er ikke voksen nok til å forstå at hans oppførsel kan vare sårende for moren?