vanskelig å si unnakyld?

[Gjest Gaga]

Si meg.. Er det litt sånn at det generelt for mange menn er vanskelig å si unnskyld? Hvis man krangler med kjæresten, ektemannen eller faren sin.. Og man virkelig føler seg urettferdig behandlet. Hvorfor kommer det aldri en unnskyldning? men heller en form for adferd som minner om en stille hun med halen stukket mellom bena? Og NEI jeg tenker ikke på de tilfellene de faktisk ikke har noe å si unnskyld for.. Så la oss ikke spore av dit:)

[AnonymBruker]

Unnakyld synes jeg var litt vanskelig å si, ja. Men jeg vet jo ikke hvordan det uttales, så...

Anonymous poster hash: 4f4c8...90f

[DGAS]

Jeg har også problemer med å si unnskyld, med mindre jeg gjør/sier noe veldig sårende selvfølgelig. Det handler vel om stolthet tenker jeg. Er ganske sta av meg. Men jobber med saken, og det blir lettere og lettere. Ikke hyggelig om det er den samme som skal beklage seg gang på gang men aldri får en unnskyldning tilbake selvom det er på sin plass.

[AnonymBruker]

Jeg synes det slettes ikke er vanskelig å si unnskyld.

Det hender noen ganger jeg gjør eller sier noe hensynsløst, og hvis jeg er glad i vedkommende og vil personen vel, så sier jeg jo naturligvis unnskyld etterpå. Det går ikke på stoltheten min i det hele tatt og jeg har ingen problemer med å innse når jeg har tatt eller gjort noe feil. Og så vil jeg jo gjerne gjør det bedre igjen etterpå også.

Dette med alvorlige ting.

Med mindre seriøse ting, har jeg heller ikke noe problem med å bare si "sorry" eller " unnsyll. ".

Det handler ikke om stolthet, for min del.

Fordi jeg VET at det ikke finnes noen perfekte mennesker og alle tråkker feil noen ganger.
Og jeg har selvinnsikt nok til å vite at personligheten min, stoltheten, æren og alt dette, ikke blir påvirket en smule en gang, hvis jeg klarer å få sagt unnskyld på en god måte og får gjort det bedre igjen etterpå.

Anonymous poster hash: f8553...dd7

[Gjest Gaga]

Jeg har også problemer med å si unnskyld, med mindre jeg gjør/sier noe veldig sårende selvfølgelig. Det handler vel om stolthet tenker jeg. Er ganske sta av meg. Men jobber med saken, og det blir lettere og lettere. Ikke hyggelig om det er den samme som skal beklage seg gang på gang men aldri får en unnskyldning tilbake selvom det er på sin plass.

Skjønner ikke denne stoltheten.. Om mann ser at den andre parten er skikkelig trist og lei seg? da tenker jeg bare at han er iskald som person og ikke bryr seg i det hele tatt.

[DGAS]

Skjønner ikke denne stoltheten.. Om mann ser at den andre parten er skikkelig trist og lei seg? da tenker jeg bare at han er iskald som person og ikke bryr seg i det hele tatt.

"Med mindre jeg gjør/sier noe veldig sårende selvfølgelig." Har ingen problemer med å si unnskyld dersom jeg har forårsaket at min partner er lei seg. Men f.eks. om jeg har tråkket over streken i en krangel, men etterpå forstår at det var han som egentlig hadde rett. Kanskje "vanskelig å innrømme at jeg har tatt feil" passer bedre i mitt tilfelle. Men som sagt er det noe som, for min del, blir lettere for hver gang.

[Purple Diamond]

Si meg.. Er det litt sånn at det generelt for mange menn er vanskelig å si unnskyld? Hvis man krangler med kjæresten, ektemannen eller faren sin.. Og man virkelig føler seg urettferdig behandlet. Hvorfor kommer det aldri en unnskyldning? men heller en form for adferd som minner om en stille hun med halen stukket mellom bena? Og NEI jeg tenker ikke på de tilfellene de faktisk ikke har noe å si unnskyld for.. Så la oss ikke spore av dit:)

Jeg har også inntrykk av at mange er sånn. Selv har jeg derimot vært veldig mot andre siden - har sagt unnskyld litt for mye oppigjennom. Ikke bra det heller! Er blitt bedre, heldigvis