Vil vente med å fortelle det på jobb, men...

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg trenger å skrive ned dette for å få satt ord på ting jeg tenker mye på om dagen. Blir takknemlig for alle synspunkter på saken, dersom noen orker å lese!

Er gravid, omtrent 12 uker på vei. Vi har ikke sagt det til andre enn nærmeste familie ennå, og har ikke helt tatt stilling til når vi ønsker å offentliggjøre nyheten for alle andre. vi er nokså private av oss, så det kan nok bli enda noen uker tid. Problemet mitt er imidlertid når jeg skal fortelle om graviditeten til sjefen min.

Jeg jobber i en bedrift som er prosjektbasert, og der min leder planlegger langt frem i tid med tanke på hvem som skal jobbe på hvilke prosjekter for at kabalen skal gå opp. Hun har allerede lagt planer for hvem som er tiltenkt hvilke oppgaver til våren. Sånn sett burde jeg fortalt henne om graviditeten nokså snart, for å gi lederen min mulighet til å ta med dette i planene sine.

Problemet er bare at denne lederen tidligere har framstått som nokså indiskret og løsmunnet når det gjelder personlig informasjon. For eksempel forteller hun om årsakene til at andre kollegaer er sykmeldt, og hun har også fortalt oss andre om graviditeten til en kollega som den gangen var 6(!) uker på vei. Dette er ting som jeg regner med at de det gjelder, IKKE har godkjent at hun deler. Dermed er jeg ikke trygg på at informasjonen kommer til å forbli hos henne dersom jeg forteller om graviditeten.

På en måte har jeg lyst til å "straffe" henne litt for at hun tidligere har vært så sladrete, og vente en god del uker før jeg forteller henne noe. På den annen side frykter jeg at det kan bli nokså utrivelig for meg dersom jeg setter henne i den situasjonen, hvor hun blir nødt til å omrokkere på (relativt) kort varsel.

Planen enn så lenge er å vente i hvert fall til etter at vi har delt nyheten med vennene våre og resten av familien, og det kan bli noen uker til ennå. Lederen min vil dermed muligens ikke få vite om graviditeten før jeg er omtrent halvveis.

Er dette slemt av meg? Ødelegger jeg for meg selv ved å ikke spille med åpne kort overfor arbeidsgiver? Jeg er jo godt innenfor alle lover og regler på området...

Anonymous poster hash: 3b8d1...a90

[kaprifolen]

Personlig ser jeg ikke helt hvorfor det er så farlig å fortelle nå, jeg...? Evt ta en ul før dere går ut me nyheten?

[Yesterday]

Jeg skjønner deg godt! Du må ikke fortelle at du e gravid før 3 mnd før du går ut i permisjon så du må ikke si noe ennå, selv om det er en fordel for sjefen at du sier det nå. Og det skal uansett ikke være ditt problem, grunnen til at du må si i fra 3 mnd før er for at sjefen skal få finne en vikar. Men selvsagt er det best for sjefen om du sier det nå.

Jeg ser ikke på det som straffing av sjefen om du ikke sier noe men som en "passe på deg selv" situasjon om du ikke sier noe ennå. Nettopp fordi hun liker å sladre. Var jeg deg ville jeg vurdert å informere hennes sjef (om hun har en) om at hun bryter taushetsplikten som hun absolutt har. Trur hun bryter arbeidsmiljøloven eller en annen lov.

Så jeg hadde ventet, iallefall til etter ultralyd i uke 18-19. For da vet dere om barnet er friskt og da er det lettere om alle på jobb får høre det av deg el sjefen. Det var min plan egentlig men jeg måtte si i fra tidligere pga bekkenløsning så jeg trengte tilrettelegging.

Lykke til

[Yesterday]

Personlig ser jeg ikke helt hvorfor det er så farlig å fortelle nå, jeg...? Evt ta en ul før dere går ut me nyheten?

Ikke all føler seg klar i uke 12 til å del det med hele verden. Mens noen deler det med alle i uke 4. Vi er alle forskjellige

[Gjest åffårno]

Personlig ser jeg ikke helt hvorfor det er så farlig å fortelle nå, jeg...? Evt ta en ul før dere går ut me nyheten?

For meg var det helt uaktuelt å fortelle etter uke 12 - og ifølge min gynekolog var visst denne 12ukers"regelen" uansett en seiglivet myte - i positiv forstand, da.

Men man får altså ikke skikkelig diagnostisering før ordinær UL, så jeg ville aldri fortalt en løsmunnet arbeidsgiver om dette når jeg jo tross alt ikke har fortalt bekjente om det. Det er noe med at man er redd for å måtte fortelle en rekke folk at det har gått galt - og ikke tør å anta at alt automatisk går bra.

TS vil ikke fortelle om det, og har ikke plikt til å fortelle om det.

Alle arbeidsplasser må finne seg i at arbeidstakere kan vente barn/bli syke/strategiske personer i prosjektet bytter jobb e.l - så dette med prosjektplanlegging må man bare finne seg i at kan endres av ulike interne eller eksterne faktorer. Klarer hun ikke det har hun en alt for lite fleksibel struktur og organisering av prosjektarbeid, og det er strengt tatt dårlig ledelse.

Jeg personlig ville fortalt det etter ordinær UL om du ikke før dette blir avslørt av synlig mage. Jeg hadde selv planer om å vente til da, men det er så synlig at det var ikke sjanse for slikt etter uke 12 uansett - så; se det an

Om det blir synlig før kan du presisere at du ikke føler det er riktig å diskutere din konkrete rolle utover allerede tenkte planer før du faktisk har vært på sjekk og sett at alt er tilsynelatende fint.

Hun kan helt fint legge en alternativ plan som fastsettes etter din uke 18 om det blir umulig å vente til da med å fortelle pga synlig mage.

Endret 2. august 2013 av åffårno

[AnonymBruker]

H vorfor skal du ikke kunne fortelle det når du er over 12 uker på vei? Har du tenkt å be om senabort hvis det er noe galt med barnet?

Anonymous poster hash: 20522...85b

[Fim]

H vorfor skal du ikke kunne fortelle det når du er over 12 uker på vei? Har du tenkt å be om senabort hvis det er noe galt med barnet?

Anonymous poster hash: 20522...85b

Er det nødvendig å komme med slikt grums? TS har allerede sagt at de er private av seg. Er ikke det grunn god nok? Det er da hennes sak når og om hun har tenkt å fortelle om graviditeten til kolleger og andre som faktisk ikke blir direkte påvirket og derfor ikke har noe med det å gjøre.

Skjønner TS veldig godt, jeg. Har selv fortalt det til sjefen, fordi det er nødvendig, men har ikke sagt det til kolleger, og kommer heller ikke til å si noe om det med mindre jeg får direkte spørsmål. Det blir tidsnok åpenbart. Graviditet er faktisk noe ganske intimt og privat noe, og jeg er slett ikke komfortabel med å buse ut med uprovosert informasjon om hva som foregår i min kropp. Det at man har passert 12-ukersgrensa betyr ikke at alle har lyst til å kunngjøre graviditeten til alle man treffer.

[AnonymBruker]

Jeg syntes at du burde ta hensyn til jobben din, også. Hvis graviditeten din kan foresåke problemer på arbeidsplassen så burde du si ifra. Jeg kan tenke meg at sjefen vil bli svært sint om du ikke gjør det...

Anonymous poster hash: 502f6...9ea

[AnonymBruker]

Er det nødvendig å komme med slikt grums? TS har allerede sagt at de er private av seg. Er ikke det grunn god nok? Det er da hennes sak når og om hun har tenkt å fortelle om graviditeten til kolleger og andre som faktisk ikke blir direkte påvirket og derfor ikke har noe med det å gjøre.

Skjønner TS veldig godt, jeg. Har selv fortalt det til sjefen, fordi det er nødvendig, men har ikke sagt det til kolleger, og kommer heller ikke til å si noe om det med mindre jeg får direkte spørsmål. Det blir tidsnok åpenbart. Graviditet er faktisk noe ganske intimt og privat noe, og jeg er slett ikke komfortabel med å buse ut med uprovosert informasjon om hva som foregår i min kropp. Det at man har passert 12-ukersgrensa betyr ikke at alle har lyst til å kunngjøre graviditeten til alle man treffer.

Hadde jeg vært sjefen hennes hadde ikke jeg likt at hun satt og spilte skuespill for meg når jeg planla kommende prosjekter, ihvertfall.

Anonymous poster hash: 20522...85b

[TrickyCicci]

Hadde jeg vært sjefen hennes hadde ikke jeg likt at hun satt og spilte skuespill for meg når jeg planla kommende prosjekter, ihvertfall.

Anonymous poster hash: 20522...85b

Men hvis sjefen hennes allerede nå planlegger vårens prosjekter, så vil hun jo uansett måtte endre planer, uansett når hun får beskjed. Vil ikke hjelpe at hun sier det nå, så hvorfor kan hun ikke vente til minst etter OUL? Hun har jo loven på sin side, og arbeidsplassen har faktisk ikke rett til å bli sinna. Når de planlegger nesten et år frem i tid til enhver tid, vil det jo aldri være tidsnok å si fra om en graviditet. Og sier hun fra f.eks etter OUL, er det fortsatt 4-5mnd igjen til permisjon, noe som på de fleste steder er lenger tid enn standard oppsigelsestid, så dette må arbeidsplassen egentlig bare klare å håndtere.

TS: Lykke til uansett, hvis det ikke føles riktig å si det enda, så synes jeg du skal vente!

[Gjest åffårno]

H vorfor skal du ikke kunne fortelle det når du er over 12 uker på vei? Har du tenkt å be om senabort hvis det er noe galt med barnet?

Anonymous poster hash: 20522...85b

For en kvalm kommentar.

For det første er det uempatisk av dimensjoner, blottet for sosiale antenner - og - du utviser null innsikt i ledelse og prosjektorganisering med din "refleksjon" rundt arbeidsgivers rolle.

Hva du ville likt eller ikke er fullstendig likegyldig, arbeidstakere er heldigvis skjermet juridisk for uempatiske og lite fornuftige betraktninger som det der. Takk og lov.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er jeg veldig for å fortelle det til sjef tidlig så de får god tid til å planlegge, men i denne situasjonen ville jeg nok ventet. Kommer det noen kommentarer på hvorfor, ville jeg sagt at jeg ikke ville risikere at nyheten ble spredd uten at jeg hadde kontroll på det, fordi jeg har lagt merke til at det har skjedd flere ganger før.

OT, men til senere ville jeg sørget for å gjøre den sykmeldte/gravide obs på at rykter blir spredd på arbeidsplassen uten deres viten. Det er kjipt å være den ryktet gjelder, og så er du sistemann til å høre ryktet.

Anonymous poster hash: 54563...b75

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg trenger å skrive ned dette for å få satt ord på ting jeg tenker mye på om dagen. Blir takknemlig for alle synspunkter på saken, dersom noen orker å lese!

Er gravid, omtrent 12 uker på vei. Vi har ikke sagt det til andre enn nærmeste familie ennå, og har ikke helt tatt stilling til når vi ønsker å offentliggjøre nyheten for alle andre. vi er nokså private av oss, så det kan nok bli enda noen uker tid. Problemet mitt er imidlertid når jeg skal fortelle om graviditeten til sjefen min.

Jeg jobber i en bedrift som er prosjektbasert, og der min leder planlegger langt frem i tid med tanke på hvem som skal jobbe på hvilke prosjekter for at kabalen skal gå opp. Hun har allerede lagt planer for hvem som er tiltenkt hvilke oppgaver til våren. Sånn sett burde jeg fortalt henne om graviditeten nokså snart, for å gi lederen min mulighet til å ta med dette i planene sine.

Problemet er bare at denne lederen tidligere har framstått som nokså indiskret og løsmunnet når det gjelder personlig informasjon. For eksempel forteller hun om årsakene til at andre kollegaer er sykmeldt, og hun har også fortalt oss andre om graviditeten til en kollega som den gangen var 6(!) uker på vei. Dette er ting som jeg regner med at de det gjelder, IKKE har godkjent at hun deler. Dermed er jeg ikke trygg på at informasjonen kommer til å forbli hos henne dersom jeg forteller om graviditeten.

På en måte har jeg lyst til å "straffe" henne litt for at hun tidligere har vært så sladrete, og vente en god del uker før jeg forteller henne noe. På den annen side frykter jeg at det kan bli nokså utrivelig for meg dersom jeg setter henne i den situasjonen, hvor hun blir nødt til å omrokkere på (relativt) kort varsel.

Planen enn så lenge er å vente i hvert fall til etter at vi har delt nyheten med vennene våre og resten av familien, og det kan bli noen uker til ennå. Lederen min vil dermed muligens ikke få vite om graviditeten før jeg er omtrent halvveis.

Er dette slemt av meg? Ødelegger jeg for meg selv ved å ikke spille med åpne kort overfor arbeidsgiver? Jeg er jo godt innenfor alle lover og regler på området...

Anonymous poster hash: 3b8d1...a90

Hjelpes.

Det vil gå ut over deg og dine arbeidsoppgaver hvis du ikke gir beskjed om graviditeten så hurtig som mulig. Huske på at man er aldri bedre enn sitt siste prosjekt. )

[Harlekin]

Hm. Jeg synes nok det mest rederlige av deg vil være å fortelle det til sjefen, da det kan skape unødvendige problemer for jobben om du ikke gjør det. Det er ikke sikkert det er så lenge til det begynner å synes på deg, jeg fikk mage i uke 14.

Men gjør det helt klart at hun IKKE skal kringkaste det til andre, hun har faktisk taushetsplikt. Har det ikke blitt gjort noe når hun har røpet private ting tidligere?

[Gjest åffårno]

Hm. Jeg synes nok det mest rederlige av deg vil være å fortelle det til sjefen, da det kan skape unødvendige problemer for jobben om du ikke gjør det. Det er ikke sikkert det er så lenge til det begynner å synes på deg, jeg fikk mage i uke 14.

Men gjør det helt klart at hun IKKE skal kringkaste det til andre, hun har faktisk taushetsplikt. Har det ikke blitt gjort noe når hun har røpet private ting tidligere?

Jeg tviler på det hjelper i dette tilfellet når hun er slik som person.

Ikke alle forstår sin rolle som sjef og hva det innebærer av taushetsplikt i hvilke tilfeller - det har jeg sett mange ganger selv uten at det er vondt ment. De bare forstår det ikke.

[siebaeo]

Hadde jeg vært sjefen hennes hadde ikke jeg likt at hun satt og spilte skuespill for meg når jeg planla kommende prosjekter, ihvertfall.

Anonymous poster hash: 20522...85b

Da hadde du ikke vært en profesjonell og god leder. Jobben til en leder er bl a å takle omstruktureringer. Dessverre finnes det jo mange av disse dårlige lederne.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange gode og reflekterte svar. Det er godt å se at de fleste tross alt ikke er AB-fjols som mistenker andre for å planlegge senabort bare fordi de ikke ønsker å dele intime ting med hele verden.

Kan oppdatere dere med at jeg etter litt betenkningstid besluttet å ta sjansen på å fortelle det til sjefen min. I starten av forrige uke tok jeg en prat med en god kollega på teamet mitt, og fortale henne at jeg var gravid og at det var hemmelig. Jeg ba henne også om å holde ørene oppe for eventuell plapring fra sjefen vår.

Deretter tok jeg en prat med sjefen. Fortalte at jeg var gravid, men at jeg hadde et sterkt ønske om at det enn så lenge kunne forbli mellom oss to. Var helt eksplisitt på at dette var HEMMELIG inntil videre, og fikk alle mulige forsikringer om at det selvfølgelig var i orden.

Så dro jeg på jobbreise noen dager, og ganske riktig: da jeg kom tilbake, kunne min medsammensvorne kollega fortelle at sjefen vår hadde gitt noen hint om meg som ikke var til å misforstå.

Nå psyker jeg meg opp til en skikkelig samtale med sjefen der jeg konfronterer henne med at hun rett og slett har brutt taushetsplikten sin. Det blir nok artig.

Det føles forsåvidt ikke så fælt at dette skjedde, jeg visste jo at det var en stor risiko for det da jeg valgte å fortelle lederen min om graviditeten. Men det er ikke ålreit, og jeg ønsker å ta en skikkelig runde med henne nå for å om mulig kunne hindre at det samme skjer med fler.

Anonymous poster hash: 3b8d1...a90