Nytt forhold- men han har så mange prioriteringer. Trenger svar kjapt

[Gjest karry]

Har akkurat gått inn i et nytt forhold som er virkelig en gjensidig stor forelskelse. Siden vi begge er godt voksne med barn på hver vår kant, så er det lettere å gjenkjenne hva som er bra og verdt å satse på for å si det sånn. Vi har det så supert når vi er sammen.

Det jeg nå kjenner som en gryende begymring er hans prioritering av tid. Han har vært tydelig på at han i sitt ekteskap nærmest forsvant inn i familietilværelsen og bort fra venner, og at det sosiale for han er viktig. Forståelig. Vi har begge vært alene en stund, og har innarbeidet våre rytmer og fordeler med egentid annenhver uke. Han jobber også for seg selv, som åpenbart er veldig givende men også tidkrevende.

For øyeblikket så har vi helt ulike samværsordninger med barn, så i praksis har vi bare fellestid uten barn annenhver helg (selv om vi har fått til noe mer nå i ferien). Og det er denne helgen. Som vi begge gledet oss til. Vi skal ut og spise idag noe jeg har gledet meg veldig til, og også håpet at vi skulle tilbrakt mer av helgen sammen. Min forventning, men ikke uttalt. Så viser det seg nå at han skal spille golf i morgen, ut med venner på kveld, og en tentativ avtale på søndag. Med andre ord kan samværet i helgen bli noe begrenset og mindre enn jeg kunne ønsket meg. Men vi har bare vært sammen i to mnd, og selv om det er intenst og herlig så føler jeg ikke at jeg kan være for krevende heller. Samtidig tror jeg at jeg vanskelig klarer å skjule skuffelsen....Og dette rokker ved gamle spøkelser og følelser....

Min erfaring fra mitt ekteskap var at jeg var sammen med en som jobbet masse, brukte det meste av sin tid og energi på andre ting enn meg og forholdet for å si det sånn. Han var nok glad i meg, men det var visst viktigst at jeg var der. Dette vil jeg IKKE gjenta. Da blir det parallelle liv og ensomhet. Jeg blir så himla lei meg hvis jeg ikke opplever at vi/jeg er viktig i tid og rom, at jeg alltid skal jage etter mer. Jeg tror ikke jeg er kjempe kravstor, og har også et eget liv med mye gode venner. Men jeg vil at hoveddelen av livet skal bygges rundt et god parforhold.

Hvordan skal jeg gå frem her på en klok måte synes dere? Jeg synes dette er supervanskelig. Og vet med meg selv at hvis jeg over lengre tid merker at det blir mye annet som står foran, så kan jeg ikke leve med det rett og slett. Og da blir jeg så fryktelig lei meg, for dette er det beste jeg har opplevd, hvilket han også uttrykker. Men nå er jo forholdet nærmest hemlig, vi har ikke hilst på hverandres venner, vi har samværsordninger som ikke henger sammen. Ergo mindre tid å ta av osv.

Please advise

[Gjest Gjest]

Hmm, en nyforelsket mann vil da ikke annet enn å være ilag med sin kjære de første 6 månedene når det er mulighet for det?

[Gjest Gjest]

Hmm, en nyforelsket mann vil da ikke annet enn å være ilag med sin kjære de første 6 månedene når det er mulighet for det?

hvorfor må det absolutt være sånn? jeg var stormende forelsket i min samboer også men av ren fornuft holdt jeg også litt avstand. nettopp fordi jeg har vært i forhold før der alt dreide seg om min ex og jeg mistet en del av meg selv på den veien.

[Jodi]

Hmm, en nyforelsket mann vil da ikke annet enn å være ilag med sin kjære de første 6 månedene når det er mulighet for det?

Med mindre han er så opptatt av at det nye forholdet ikke skal gå ut over hans ellers sosiale liv, at han prioriterer golf og venner selv om han egentlig innerst inne ville vært sammen med henne? Jeg vil tro han er redd for å havne i samme situasjon som i forrige forhold, at han "overdriver" litt.

TS, hadde jeg vært deg, så hadde jeg uttrykt min skuffelse på en positiv måte, dvs. si at du hadde gledet deg til at dere kanskje kunne hatt hele helgen sammen, men skjønner at han vil være med venner også og at dere har plenty av tid til å ta det igjen.

Du må jo se på det som et forhold som skal vare i mange år framover, og da vil dere få masse av tid til bare dere to.

Samtidig så skjønner jeg deg så inmari godt.... Skjønner din skuffelse, og at du er redd for at du skal havne i samme situasjon som du var i ditt forrige forhold. Har du fortalt ham om dette?

[Gjest Gjest]

hvorfor må det absolutt være sånn? jeg var stormende forelsket i min samboer også men av ren fornuft holdt jeg også litt avstand. nettopp fordi jeg har vært i forhold før der alt dreide seg om min ex og jeg mistet en del av meg selv på den veien.

Det må ikke være sånn absolutt.

Med mindre han er så opptatt av at det nye forholdet ikke skal gå ut over hans ellers sosiale liv, at han prioriterer golf og venner selv om han egentlig innerst inne ville vært sammen med henne? Jeg vil tro han er redd for å havne i samme situasjon som i forrige forhold, at han "overdriver" litt.

TS, hadde jeg vært deg, så hadde jeg uttrykt min skuffelse på en positiv måte, dvs. si at du hadde gledet deg til at dere kanskje kunne hatt hele helgen sammen, men skjønner at han vil være med venner også og at dere har plenty av tid til å ta det igjen.

Du må jo se på det som et forhold som skal vare i mange år framover, og da vil dere få masse av tid til bare dere to.

Samtidig så skjønner jeg deg så inmari godt.... Skjønner din skuffelse, og at du er redd for at du skal havne i samme situasjon som du var i ditt forrige forhold. Har du fortalt ham om dette?

Vel, men ville han ikke gjøre avtaler med henne først da og de andre etter det?

[Gjest Karry]

Med mindre han er så opptatt av at det nye forholdet ikke skal gå ut over hans ellers sosiale liv, at han prioriterer golf og venner selv om han egentlig innerst inne ville vært sammen med henne? Jeg vil tro han er redd for å havne i samme situasjon som i forrige forhold, at han "overdriver" litt.

TS, hadde jeg vært deg, så hadde jeg uttrykt min skuffelse på en positiv måte, dvs. si at du hadde gledet deg til at dere kanskje kunne hatt hele helgen sammen, men skjønner at han vil være med venner også og at dere har plenty av tid til å ta det igjen.

Du må jo se på det som et forhold som skal vare i mange år framover, og da vil dere få masse av tid til bare dere to.

Samtidig så skjønner jeg deg så inmari godt.... Skjønner din skuffelse, og at du er redd for at du skal havne i samme situasjon som du var i ditt forrige forhold. Har du fortalt ham om dette?

Ja, det er dette jeg funderer litt på at skjer. Jeg har nok ikke fortalt han direkte hvordan jeg opplevde min ensomhet i mitt ekteskap. Så han er nok ikke kjent med hvor sårt det oppleves. Det blir bare antakelser, men ja, jeg tror nok han er redd for å forsvinne helt inn i noe nytt slik han har gjort tidligere. Samtidig ER det jo faktisk umulig å opprettholde alt av singeltilværelsens goder når man går inn i noe nytt. Jeg synes det var et godt råd å uttrykke på en pen måte at jeg gjerne skulle sett han mer, men uten å fremstå som sur/kjip

[Gjest Gjest]

Men får du ikke bli med på middagen med venner om kvelden da?

[Gjest Karry]

Det må ikke være sånn absolutt.

Vel, men ville han ikke gjøre avtaler med henne først da og de andre etter det?

Han har i og for seg gjort avtale med meg først. Faktisk. Siden vi skal leke sammen idag. Det er bare at jeg ikke var klar over at resten av helgen ville bli begrenset. Dette er ting som har dukket opp just nu tenker jeg. Vi er jo ikke der ennå at han har noen forpliktelse til å spørre meg først....

[Gjest Karry]

Men får du ikke bli med på middagen med venner om kvelden da?

Du vet, vi har faktisk ikke møtt hverandres venner ennå. Godt mulig det kunne være en anledning for alt jeg vet, men hvis de bare skal være gutta så har jeg ikke lyst til å være i veien.

Jeg tror ingenting av dette er ment for å holde meg ute eller for ikke å ville være sammen med meg, men antakelig at vi går litt rundt og føler oss frem i forhold til hvor vi står og hvor vi har hverandre.

Skrekkelig slitsom fase, men så veldig deilig når vi er sammen....

[Gjest Gjest]

Han har i og for seg gjort avtale med meg først. Faktisk. Siden vi skal leke sammen idag. Det er bare at jeg ikke var klar over at resten av helgen ville bli begrenset. Dette er ting som har dukket opp just nu tenker jeg. Vi er jo ikke der ennå at han har noen forpliktelse til å spørre meg først....

Ok.

Du vet, vi har faktisk ikke møtt hverandres venner ennå. Godt mulig det kunne være en anledning for alt jeg vet, men hvis de bare skal være gutta så har jeg ikke lyst til å være i veien.

Jeg tror ingenting av dette er ment for å holde meg ute eller for ikke å ville være sammen med meg, men antakelig at vi går litt rundt og føler oss frem i forhold til hvor vi står og hvor vi har hverandre.

Skrekkelig slitsom fase, men så veldig deilig når vi er sammen....

Enig.

[Jodi]

Jeg vil råde deg til å være litt raus med ham nå, det tror jeg du vil ha igjen for. Vis at du gjerne vil være sammen med ham, men at det også går helt greit at han gjør andre ting. Ikke få ham til å få dårlig samvittighet for at han velger golf og venner akkurat denne helgen. Hvis du viser ham nå at du er villig til å la ham få den friheten, så vil jeg tro at han vil etterhvert føle seg trygg på at det ikke blir slik denne gangen som forrige gang, og han vil bruke mer tid på deg. Tror jeg.

[Gjest Karry]

Jeg vil råde deg til å være litt raus med ham nå, det tror jeg du vil ha igjen for. Vis at du gjerne vil være sammen med ham, men at det også går helt greit at han gjør andre ting. Ikke få ham til å få dårlig samvittighet for at han velger golf og venner akkurat denne helgen. Hvis du viser ham nå at du er villig til å la ham få den friheten, så vil jeg tro at han vil etterhvert føle seg trygg på at det ikke blir slik denne gangen som forrige gang, og han vil bruke mer tid på deg. Tror jeg.

Ja, det er nok slik det kommer til å bli, for noe annet ville være vanskelig akkurat nå. Jeg må bare kjempe litt med at det ikke får en for stor følelsesmessig effekt.... Samtidig, jeg klarer ikke å spille spill overfor han, så det får bli litt som det blir. Jeg VIL virkelig gi han tid og rom. Han er jo ellers veldig "på" i forhold til planer for oss og helgeturer hit og dit fremover i tid. Så jeg føler at han regner med "oss" for å si det sånn.

[Gjest Gjest]

Vel, TS blir bedt om å ta hensyn til hans behov for rom, men hva med hennes behov for trygghet da?

[Gjest Karry]

Det er vel bare jeg som over tid må finne ut av om "vi" får for lite tid, men det er det for tidlig å konkludere på nå.

[Gjest Karry]

Vel, TS blir bedt om å ta hensyn til hans behov for rom, men hva med hennes behov for trygghet da?

Jeg er igrunnen ikke utrygg. Faktisk ikke. Jeg føler meg ikke utrygg på hvor vi står. Jeg er mer redd for om det kommer til å vise seg at vi ikke har samme ønsker for bruk av tid sammen. Rett og slett

[Gjest Gjest]

Jeg er igrunnen ikke utrygg. Faktisk ikke. Jeg føler meg ikke utrygg på hvor vi står. Jeg er mer redd for om det kommer til å vise seg at vi ikke har samme ønsker for bruk av tid sammen. Rett og slett

Bra det da.

Men da er det egentlig ikke noe problem her.

[Gjest Karry]

Bra det da.

Men da er det egentlig ikke noe problem her.

Vel, ikke problem med tanke på utrygghet, men jeg kjenner jo at jeg blir helt kald innvendig av overhengende frykt for at vi ikke "vil" det samme. I tid og rom altså.

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er aller viktigst i et forhold. Og med det så mener jeg at du i denne settingen faktisk er nødt til å kommunisere ditt behov skikkelig til ham.

I et forhold så må man jo ta hensyn til hverandres preferanser, og finne en gylden middelvei. Nå som dere er i starten av forholdet så er det viktig at dere starter opp ærlige og med de rette forventningene til hverandre.

Var i nesten samme situasjon for noen få år siden, bortsett fra at han ikke har barn men jeg har mine 90 % av tiden. Jeg hadde også hatt et kortvarig forhold mellom skilsmissen og det forholdet jeg er i nå.

I det kortvarige forholdet så lærte jeg en veldig viktig ting, og det var å aldri sammenligne den nye med den gamle. Fordi selv om enkelte ting kunne minne om negative elementer fra det gamle forholdet, så var det ikke på samme måten likevel.

Nå ble det slutt fordi jeg ikke klarte å være sammen med en som på alle vis skulle vise hvor selvstendig han var i et forhold, og hvor mye venner og jobb betydde for ham. For han hadde nemlig følt seg tråkket på og utslettet i sitt ekteskap, og dermed så dro han den helt til andre enden når han kom i nytt forhold. Og når jeg er i et forhold så krever jeg at det blir satt av litt tid og rom for oss også

Min mann som jeg traff for 3 år siden hadde ikke egne barn og dermed mer fritid enn meg. Likevel så skjer det jo at han hadde avtaler i den tiden jeg var uten barna. Som deg følte jeg det trist når jeg følte vennene gikk foran oss den lille tiden vi hadde felles. Men vi satte oss ned og snakket gjennom det, og kom til en løsning som fungerte for begge to. Han prøvde å få til venneting de dagene jeg hadde barna hjemme, og satte av tid til oss når jeg hadde barnefri. Men noen ganger så hadde vi også fri fra hverandre, og jeg gjorde ting med mine venner. Balansegangen var ganske grei egentlig så lenge vi holdt en åpen dialog.

Av andre grunner så ble det til at han traff barna veldig tidlig i forholdet, og til og med flyttet inn til oss. Så den løsningen vi kom til varte bare 3 måneder før han var fast inventar hos oss

Nå er det slik at han prøver å gjøre ting med sine kompiser de helgene som vi ikke har barna, for når barna er her så vil vi gjerne reise på hytta eller finne på andre ting alle sammen. Men også fordi jeg trenger ekstremt med hjelp i hverdagen med barna (praktiske gjøremål da jeg selv er blitt lenket til rullestol).

Dette ble langt, men rådet er: Si hvordan du føler det, men på en skikkelig måte. Ikke anklag ham, ikke legg deg flat. Prøv å komme til en løsning som passer for dere begge to

Anonymous poster hash: 15154...433

[Steinar40]

Når TS og han knapt finner tid til å treffes, og så prioriterer han noe helt annet når det først skjer; da tenker jeg at det er veldig merkelig og betenkelig.

Mest sannsynlig ønsker han ikke noe mer enn det som er nå; med andre ord et uforpliktende forhold der han kan komme og gå akkurat slik det passer best for han.

[Gjest lola]

Jeg tenker at dette trenger du egentlig ikke råd av andre for å finne ut av. Hvis du ikke føler at noe er greit - så er det ikke greit for deg. Om han har mange spøkelser fra før i tiden, så kan nesten ikke du måtte endre din personlighet for å passe. Hva med dine egne behov. Jeg hadde simpelthen ikke godtatt det. Ikke at jeg hadde kranglet meg til noe annet, men jeg hadde sagt at dette blir litt lite tid for å bli kjent med hverandre og jeg trenger mer tid sammen, for å kunne etablere et forhold. Da får du gjøre det samme neste gang dere har en helg sammen. Korte tiden ned for å være sammen med venninner. Da kan han selv føle på å bli nedprioritert. Ofte er dette en bedre måte å forstå det på enn å bli fortalt ting. Dessuten fortalte du at dere er voksne mennesker og da trenger du ikke oppdra ham, det er for sent. Det holder å gi ham samme behandling som han gir deg :-) Passer ikke dette for ham, så passer det heller ikke for deg. Det er også bedre å finne ut slike ting tidlig, enn å bli veldig glad i noen, for så å oppdage at de slettes ikke har den samme holdningen til å være sammen som deg.