AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #1 Skrevet 2. august 2013 Vi sitter i en het morgendiskusjon her, over en kaffe, og jeg undrer meg grønn på hvordan noen fedre bare kan lukke øra og ikke mene slike ting er viktige.Saken er: Min venninne har ei datter på 3 år og 2 mnd. De har vært av og på ang hvilket samvær de skal kjøre.Det er blitt nevnt 10 dager, altså vanlig samvær. Men nå har hun blitt rådet på familievernkontoret til å ha samvær typ annenhver helg, maks 8 dager. Dette fordi barnet har mest tilknytning til mor, hennes familie, hennes nærmiljø etc etc, og fordi barnet er svært mammadalt. Utenom dette så pleier venninnen min å møtes med andre venninner og deres barn på samme alder for lekedager, slik at barna skal kunne utvikle seg sosialt, lære å mestre, utforske ol. Disse lekedagene skjer som regel på mandager, tirsdager eller torsdager, planlegges uken før etter hva som passer best.Barnefaren vil nå ha 12 dager. Joda, barnet skal selvfølgelig ha samvær med begge foreldre, og knytte seg til begge, men er det ikke også viktig i denne alderen at barnet får utforske andre ting enn kun mor og far.Venninnen min prøver å få til annenhver helg, maks 8 dager, frem til skolealder ettersom alder, tilknytning og disse lekedagene fremdeles står på spill, og mener selv at det er mer viktig å ha samvær med begge foreldre, i tillegg til å utvikle seg med jevnaldrene!? Det er jo ikke en samværs løsning som skal vare til barnet er 18, men til rundt skolealder. Bør ikke barnefar også se at disse tingene er likeså viktige for barnet, som det er å ha samvær?Greia er at om han skal ha 6 dager pr 14 dag, så blir det vanskelig for mor å delta på disse lekedagene, ettersom far da har barnet, og ikke har tilhørlighet med denne venninnegjengen. Han har svært få venner med barn, så barnet får da ikke lekt særlig med andre på sin alder.Er vi helt bortreist når vi tenker slik? Anonymous poster hash: 4d5b6...a04
jomfrua Skrevet 2. august 2013 #2 Skrevet 2. august 2013 I mitt hode er det; trygghet (stabilietet), forutsigbarhet og konstans for barnet som man burde prioritere. 1
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #3 Skrevet 2. august 2013 Det aller beste for barn etter ett år er institusjonalisering. Det offentlige vet best og kan aktivisere barna i barnehager eller skoler. Å fordele dem mellom seg er meningsløst, de har det best på institusjon. Send dem bort til et sted hvor de kan være 24/7 og del på å ha dem hjemme annenhver jul. Anonymous poster hash: 21501...867
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå