Erfaringer med forhold med aleneforeldre?

[AnonymBruker]

Hei KG

Er ved et vanskelig veiskille og trenger veiledning.

Har møtt en veldig koslig søt jente som jeg er i samtaler med, vi har ikke møttes enda. I går "avslørte" hun at hun hadde en liten prinsesse da vi snakket om treff. Jeg hadde ingen aning da hun aldri sa noe før og jeg hadde oversett taggen på bildet i albumet hennes.

Som alle menn er også min framtidsønsker å stifte familie selv, den vanlige måten.

Likevel vil jeg ikke trekke forhastede konklusjoner, fordi har det noe å si om hun allerede er mor om hun faktisk er noen som passer for meg? Tviler på det.

Så jeg har bestemt å møte henne når hun har mulighet, bli kjent og se hvor det fører hen.

I mellomtiden vil jeg gjerne høre andres erfaringer fra slike situasjoner. Hvordan reagerte du når du fant det ut? Funket det i lengden? Fikk dere gjort det dere ville uten mye problemer? Og viktigst av alt, aksepterte barnet deg som "ny mor/far"? Evt. andre erfaringer?

Takk på forhånd til alle innspill.

Anonymous poster hash: 0ddca...7b6

[AnonymBruker]

"Som alle menn er mitt framtidsønske å stifte familie"

Lol

Anonymous poster hash: b3b80...c14

[Gjest Gjest]

Hei KG

Er ved et vanskelig veiskille og trenger veiledning.

Har møtt en veldig koslig søt jente som jeg er i samtaler med, vi har ikke møttes enda. I går "avslørte" hun at hun hadde en liten prinsesse da vi snakket om treff. Jeg hadde ingen aning da hun aldri sa noe før og jeg hadde oversett taggen på bildet i albumet hennes.

Som alle menn er også min framtidsønsker å stifte familie selv, den vanlige måten.

Likevel vil jeg ikke trekke forhastede konklusjoner, fordi har det noe å si om hun allerede er mor om hun faktisk er noen som passer for meg? Tviler på det.

Så jeg har bestemt å møte henne når hun har mulighet, bli kjent og se hvor det fører hen.

I mellomtiden vil jeg gjerne høre andres erfaringer fra slike situasjoner. Hvordan reagerte du når du fant det ut? Funket det i lengden? Fikk dere gjort det dere ville uten mye problemer? Og viktigst av alt, aksepterte barnet deg som "ny mor/far"? Evt. andre erfaringer?

Takk på forhånd til alle innspill.

Anonymous poster hash: 0ddca...7b6

Hei!

Mye kommer an på alderen til barnet, og hvor lang tid det har gått siden barnets mor avsluttet et evt forhold til barnets far/forrige samboer/kjæreste dersom barnet var i relasjon med vedkommende.

Vet du hvor lenge barnets mor har vært alene?

Hva er barnets alder?

Vet du hvilke andre forum som gjester kan poste i?

[Gjest Bud]

Hsk at du plutselig får et forsørgeransvar for andre sine barn, du må forholde til en eks du ikke aner hvordan kommer til å reagere, men for all del, det kan muligens gå bra

[Devilheart]

"Som alle menn er mitt framtidsønske å stifte familie"

Lol

Anonymous poster hash: b3b80...c14

LOL, snakk om skrivefjert, mente å skrive "enkelte".

Hei!

Mye kommer an på alderen til barnet, og hvor lang tid det har gått siden barnets mor avsluttet et evt forhold til barnets far/forrige samboer/kjæreste dersom barnet var i relasjon med vedkommende.

Vet du hvor lenge barnets mor har vært alene?

Hva er barnets alder?

Vet du hvilke andre forum som gjester kan poste i?

Nei måtte avslutte samtalen kort tid etter, så har ikke snakket om de detaljene enda. Jeg skal ta det opp neste gang.

Hsk at du plutselig får et forsørgeransvar for andre sine barn, du må forholde til en eks du ikke aner hvordan kommer til å reagere, men for all del, det kan muligens gå bra

Ja jeg vet, varsellampene er i gang. Er mye vi må prate om før vi tar et valg, og helst ikke skriftlig. Tror viktigste er å klarne tankene om hva jeg selv vil og om jeg er klar/ OK med det.

<<Glemte å trykke på AB-knappen, men skaden er skjedd.>>

Endret 2. august 2013 av NES_Entusiast

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann med barn, og har familie og venninner som er aleneforeldre i varierende grad (noen deler 50/50, noen er 100% alene, noen helgeforeldre). Kjæresten min er åpen for flere barn, det samme er de fleste av de andre jeg kjenner i tilsvarende situasjon. De vet jo hvilken glede det er å ha barn. Samtidig har det kanskje ikke samme prioritet og "hastverk" som man kan oppleve hos noen barnløse, fordi de jo allerede har barn og antagelig tenker mer over hvor stabilt forholdet er osv (det blir jo veldig komplisert logistikk med barn fra 2-3 avsluttede forhold...).

Å bli akseptert som mors/fars kjæreste av barnet er én ting, men rollen som steforelder og i hvilken grad du forventes å involvere deg, ønsker/klarer å involvere deg,og hvordan barnet reagerer på dette, er en annen sak du må diskutere med barnets mor. Jeg kommer veldig godt overens med barnet til kjæresten min, men barnet har såvidt jeg ser ikke behov for noen "ekstra-mor" (det har jo en mor.. dette er også et ganske stort barn) - men at jeg er en pålitelig voksenperson som kan stille opp der det trengs, er jo ok. Jeg synes det har vært overraskende uproblematisk å være sammen med en med barn, men føler man seg ikke klar for det, eller merker at det blir problemer med sjalusi eller andre vanskelige ting, så er det helt fair å ta konsekvensene og trekke seg ut.

Anonymous poster hash: fcb6e...6d6

[Gjest Bud]

Ikke la valget bero på om hu er god i senga da, mange som har brent seg der

[Devilheart]

Skjønner, er klart et vanskelig tema og mye som skal klaffe for at begge skal få et godt og stabilt forhold ut av det. Tillegg til egeninnsats som du sier. Begynner å få en følelse hvordan førstemøtet kan gå og blir nok bedre å avslutte alt der og da hvis det ikke vil føles riktig.

Blir aldri noe intim-kontakt på første date, så tror det skal gå bra.

[Gjest Gjest]

Nei måtte avslutte samtalen kort tid etter, så har ikke snakket om de detaljene enda. Jeg skal ta det opp neste gang.

Ofte trenger barn at det går lang tid før foreldre introduserer sin nye kjæreste for dem.

Lykke til!

[RoH]

Er det ikke bare og se an da? Først får du vel finne ut om du liker dama, så får du vurdere bagasjen som henger med og reglene er til å leve med. Dette gjelder vel uansett.

[Devilheart]

Jo, og det er nettopp det jeg skal gjøre, ville bare høre andres erfaringer også. Jeg setter denne som løst foreløpig nå, åpner igjen hvis det blir noe mer.

==LØST==

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange par med hverandres barn, og har også prøvd selv. Dette er mine erfaringer:

- Det er enklest for en kvinne å være stemor til gutter, og for en mann å være stefar til en jenter. Hvis man har samme kjønn som bonusbarnet, er det lettere for at det blir konflikter. Dette tror jeg har med roller og sjalusi å gjøre.

- Jo yngre barna er når ny person kommer inn i livet, jo lettere. Eventuelt når de er enda større, typ tenårene og bruddet har skjedd for lenge siden.

- Forelders holdning til ny kjæreste er viktig for barnas aksept av den nye kjæresten. Er far usikker på forholdet, smitter dette over på barna som da har vanskeligere for å akseptere stemor.

- Hvor lenge man venter med å introdusere partner er helt forskjellig, og det finnes ingen fasit. Delvis på grunn av forrige punkt, og delvis fordi barn er forskjellige.

- En bitter eks kan ødelegge nye forhold.

- Kommunikasjon er enda viktigere i bonusbarn-forhold enn i andre forhold. Det er ekstremt viktig for bonusforelder å føle seg trygg på sin rolle. Hvor mye/lite deltagelse er ønsket, og er det ok for alle parter?

Anonymous poster hash: b3578...f8d

[AnonymBruker]

Krompen ble ju sammen med en . Og det ser ut til å gå ganske bra

Anonymous poster hash: 5454c...ece