AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #1 Skrevet 1. august 2013 Jeg har en kamerat som jeg har vært venner med i ca 10 år. Han har hele denne tiden hatt følelser for meg. Han sier han elsker meg og ønsker og leve resten av livet med meg som sin kjæreste. Jeg derimot har aldri hatt følelser for denne gutten. Jeg er ubeskrivelig glad i han, men har aldri vært verken tiltrukket av han på den måten (selvom han er en pen gutt) eller hatt noen kjæreste følelser for han. Dette veit han. Både jeg og han er 100 % åpene med hverandre. Nå har det seg sånn at vi allikevel har hatt sex av og på siden 2011. Ingen av oss har vært sammen noen andre på denne tiden. jeg har aldri møtt noen som behandler meg så pent som han gjør. Han dømmer meg ikke litt engang og er kjempe støttende. Jeg sliter psykisk og har gjort det så og si alltid. Men denne gutten er der for meg allikevel og støtter og hjelper så godt han kan. Jeg har mine vanskelige perioder (pga psyken) men han står der likefult ved min side. Jeg sliter med ekstrem sjalusi. Kan vel egentlig ikke kalles sjalusi engang da det er over den grensen til og med. Ingen gutt har noen gang akseptert dette. Og jeg har i 10 år jobbet med denne problematikken hos diverse psykologer og fått medisiner, men ingenting hjelper. Det unike med denne gutten er at han hjelper meg med denne sjalusien. han er tålmodig og gjør meg trygg. Dette vil jeg ALDRI finne hos en annen mann ( dette er altså ikke snakk om vanlig sjalusi som sikkert mange menn ville tålt til en viss grad, psykologer har kalt dette psykose, men gått tilbake på det nå da) Det jeg nå vurder er gå inn i et forhold med denne mannen, tiltross for mine manglende følser. Jeg føler jo mye for han, har sterke følelser for han. Men ikke type kjæreste følelser. Vi ville fått det fint sammen. Og det fins jo så mange forskjellige forhold der ute. Må man ha de rette følelsene eller er trygghet og vennskap like viktige sider i et forhold? Jeg vil aldri finne en mann som vil akseptere meg og mine feil. Og i følge han så vil han aldri finne en jente han elsker så høyt som meg ( har jo ventet på meg i ca 10 år ) Anonymous poster hash: f3d9e...38d
AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #2 Skrevet 1. august 2013 Selvsagt ikke! Er ganske feil å gå inn i et forhold med noen en ikke har følelser for da.. Anonymous poster hash: 5581e...868
AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #3 Skrevet 1. august 2013 TS : Men han har jo de rette følelsene. Og jeg har sterke følelser for han, bare ikke de riktige. Men han er min eneste mulighet til og ha et forhold og jeg er jenta han har elsket i alle år. Er det virkelig så ille og ha et forhold som er bygget på trygghet, nærhet og kjærlighets vennskap ? Anonymous poster hash: f3d9e...38d
MilleVanille Skrevet 1. august 2013 #4 Skrevet 1. august 2013 Jeg synes dere bør gå inn i et forhold sammen, men vær snill mot han. 15
AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #5 Skrevet 1. august 2013 Gi det en sjanse. Helt og fullt. Ikke tenk for mye på om du føler noe eller ikke, bare ta ting som de kommer Anonymous poster hash: 7a82a...53d 4
Gjest Gjest Skrevet 1. august 2013 #6 Skrevet 1. august 2013 TS : Men han har jo de rette følelsene. Og jeg har sterke følelser for han, bare ikke de riktige. Men han er min eneste mulighet til og ha et forhold og jeg er jenta han har elsket i alle år. Er det virkelig så ille og ha et forhold som er bygget på trygghet, nærhet og kjærlighets vennskap ? . Anonymous poster hash: f3d9e...38d Jeg synes også at dere bør gå inn i et forhold sammen. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #7 Skrevet 1. august 2013 Selvsagt ikke! Er ganske feil å gå inn i et forhold med noen en ikke har følelser for da.. Anonymous poster hash: 5581e...868 Jasså, fram til 2. verdenskrig var det vel knapt noen i Norge som giftet seg med folk de var forelsket i. Det er et moderne tullfenomen, som fører til at 50 % skiller seg når forelskelsen har gått over osv. TS: Godt mulig dette er det perfekte fundamentet for et livsvarig forhold. Anonymous poster hash: 73d92...440 24
pressplay Skrevet 1. august 2013 #8 Skrevet 1. august 2013 Hva er kjærestefølelser? Hvordan definerer du det? Slik jeg definerer det så er det de følelsene man har nettopp møtt en partner, alt er spennende og usikkert. Over tid så forsvinner denne intense følelsen og går over til å være kjærlighet. Du sier at dere har hatt sex, ergo finner du han fysisk og seksuelt attraktiv. Du sier han er pen. Du sier dere er veldig gode venner og du er ubeskrivelig glad i ham. For min del så høres det ut som slik et kjærestepar som har vært sammen i noen år vil føle for hverandre. Slik jeg ser det så er dere perfekte kjærester som hopper over forelskelsebiten siden dere har kjent hverandre så lenge. Hvorfor ikke satse når alt er så godt? 23
AnonymBruker Skrevet 1. august 2013 #9 Skrevet 1. august 2013 Jasså, fram til 2. verdenskrig var det vel knapt noen i Norge som giftet seg med folk de var forelsket i. Det er et moderne tullfenomen, som fører til at 50 % skiller seg når forelskelsen har gått over osv. TS: Godt mulig dette er det perfekte fundamentet for et livsvarig forhold. Anonymous poster hash: 73d92...440 Den tid, den sorg..? (Frem til 2. Verdenskrig altså) Og når jeg sier riktige følelser, mente jeg ikke nødvendigvis bare forelskelse. Er det en innholdsrik substans av følelser, forsvinner ikke dem når forelskelsen går over, slik jeg hsr erfart det. Forelskelse er jo bare en bonus utenom.Anonymous poster hash: 5581e...868
Gjest Gjest Skrevet 2. august 2013 #10 Skrevet 2. august 2013 Hvilken følelser venter du på? klart du ikke blir sjalu når du stoler 100% på han! hvorfor ikke gi kjærligheten en sjangse? i langvarige forhold er set slike følelser som du beskriver som gjelder,ikke yrende forelskelse,det forsvinner ofte fort.
Britt Banditt Skrevet 2. august 2013 #11 Skrevet 2. august 2013 Hva er kjærestefølelser? Hvordan definerer du det? Slik jeg definerer det så er det de følelsene man har nettopp møtt en partner, alt er spennende og usikkert. Over tid så forsvinner denne intense følelsen og går over til å være kjærlighet. Du sier at dere har hatt sex, ergo finner du han fysisk og seksuelt attraktiv. Du sier han er pen. Du sier dere er veldig gode venner og du er ubeskrivelig glad i ham. For min del så høres det ut som slik et kjærestepar som har vært sammen i noen år vil føle for hverandre. Slik jeg ser det så er dere perfekte kjærester som hopper over forelskelsebiten siden dere har kjent hverandre så lenge. Hvorfor ikke satse når alt er så godt? Jeg er helt enig. Hva er det egentlig du savner her, TS? Sommerfugler i magen? 4
-Jiinxs- Skrevet 2. august 2013 #12 Skrevet 2. august 2013 Når tiden kommer hvor han sier "jeg elsker det" hva sier du tilbake? 2
Gjest Coolaid Skrevet 2. august 2013 #13 Skrevet 2. august 2013 Dere er flinke å være åpne med hverandre...fortsett med det og bli enig om å se på mulighetene for et kjæresteforhold. Da kan dere se hvor det fører hen uten at dere har forplinktet dere til noe annet enn å se hva som skjer. Ikke vær redd for å utvikle ting, kanskje du er bare redd for å ta steget ? Det virker som om du har gode varme følelser for denne mannen. Det høres ut som et flott forhold som kan være verdt å bygge noe på. Ikke alle forhold starter med en stormende forelskelse. (og så må du tillate deg at noen faktisk er veldig glad i deg). Lykke til ! Fortell oss gjerne hva som skjer videre
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #14 Skrevet 2. august 2013 Jeg er helt enig. Hva er det egentlig du savner her, TS? Sommerfugler i magen? TS her: Ja jeg må innrømme at jeg savner sommerfugler i magen. Det har jeg aldri hatt med denne mannen. Men jeg har det godt og trygt med han. Han dømmer meg aldri uansett, helt utrolig. Så det jeg må finne ut er om hva som er viktigst? Nå skal det også sies at jeg sjeldent blir forelsket. Er 27 år. Men bare vært forelsket i en gutt. Da var jeg stormende forelsket. og det varte i 1 år før det ble slutt. Jepp var sjalusien min som ødla der. Til du som over her skriver at det ikke er rart at jeg ikke blir sjalu på denne mannen siden jeg stoler 100 % på han, så stemmer ikke det. Sjalusien er et problem, men vi jobber oss gjennom det. Han prøver og trygge meg og jeg prøver og skjerpe meg. Anonymous poster hash: f3d9e...38d
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #15 Skrevet 2. august 2013 Når tiden kommer hvor han sier "jeg elsker det" hva sier du tilbake? Ts igjen: Han har sagt han elsker meg. Han sier det til meg omtrent daglig. Jeg smiler da eller sier glad i deg. har aldri sagt at jeg elsker han, for det gjør jeg ikke. Men glad i han er ikke nok beskrivende, for han betyr alt for meg. Det er bare oss to. Vi har ikke noen andre venner, så det er klart vi er veldig nære. Er sammen mellom 5-7 dager i uka. Drar også på feire sammen hvert år. Anonymous poster hash: f3d9e...38d
Lemuren Skrevet 2. august 2013 #16 Skrevet 2. august 2013 Høres for meg ut som dere allerede er i et forhold egentlig. 16
Lemuren Skrevet 2. august 2013 #17 Skrevet 2. august 2013 Kanskje også en ide å være fra hverandre over en litt lenger periode, kanskje du får følelser du ikke har kjent på før da, angående ham? Savn og lengsel og kanskje noe mer. 4
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #18 Skrevet 2. august 2013 Ts igjen: Han har sagt han elsker meg. Han sier det til meg omtrent daglig. Jeg smiler da eller sier glad i deg. har aldri sagt at jeg elsker han, for det gjør jeg ikke. Men glad i han er ikke nok beskrivende, for han betyr alt for meg. Det er bare oss to. Vi har ikke noen andre venner, så det er klart vi er veldig nære. Er sammen mellom 5-7 dager i uka. Drar også på feire sammen hvert år. Anonymous poster hash: f3d9e...38d Dere bestemmer jo selv om dette er nok. Det trenger ikke være nok for noen andre enn dere to, nemlig. Er det som er så fint med forhold. Noen vil bare ha en pen jente (ok at hun er dum og kravstor), andre en rik mann (ok at han er utro og ikke har utseende med seg), andre en å være sammen med (hvemsomhelst, for de liker ikke bo alene). Veldig få finner seg egentlig noen de burde være sammen med. For ren fornuft burde spille en stor rolle når du planlegger noe langvarig. Så lenge dere ikke får barn er det heller ikke noe behov for at et eventuelt forhold skal være for alltid eller langvarig. Bare pass på at det er nok for han også, ikke bare for deg. Anonymous poster hash: a27c9...6df 1
Kattugla Skrevet 2. august 2013 #19 Skrevet 2. august 2013 Kan det hende at du tar ham litt for gitt og ser ikke forholdet for hva det egentlig er? Da mener jeg at du har gitt ham vennestempelet; ferdig med det! Selvom det er mye mer enn vennskap mellom dere. Hvordan tror du det ville oppleves hvis han plutselig møtte en annen -som ikke nølte- og han falt pladask for? Kanskje sommerfuglene i magen mangler rett og slett fordi du er så trygg på ham, den kilende følelsen kommer jo gjerne når man ikke er helt trygg. Kanskje det viktigste spørsmålet er, tror du dere vil bli lykkelig sammen? 3
AnonymBruker Skrevet 2. august 2013 #20 Skrevet 2. august 2013 Du savner forelske, men forelske er en kjemisk følelse som går over etter 18 måneder. Dere to har langt bedre grunnlag for et forhold enn to stykker som føler sommerfugler når de ser på hverandre. Anonymous poster hash: 0a958...21c 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå