Hund som ikke er seg selv

[AnonymBruker]

Er så bekymret for labradoren vår på 7 år. Er i kontakt med veterinær, men tenkte å lufte litt her og i tilfelle noen hadde noen ideer om hva dette kan dreie seg om...

Det begynte vel to en 2 ukers tid siden. Da ville ikke hunden ha frokosten sin (tørrfor). Veldig uvanlig. Vi syntes også at han virket litt slappere enn normalt. Det var planlagt for lenge siden at hunden skulle være med matfar på 4 dagers telttur på fjellet, og vi syntes han virket pigg nok til å være med.

På fjellturen hadde hunden diare, og virket ikke like "gira" som han pleier. Men matfar satte dette litt i sammenheng med at hunden tross alt er blitt 7 år nå, og ikke like ung som han har vært på tidligere turer... Han spiste og drakk godt.

Når hunden kom hjem kunne jeg (matmor) se at hunden var blitt tynnere. Jeg syns han virket som en "potetsekk", virkelig ingen energi i han. Jeg tenkte at han nok var sliten etter turen. Morgenen etterpå kastet han opp, og dette har han gjort 2 ganger til, fordelt på noen dager.

Han vil ikke ha tørrfor, men spiser mat om jeg lager noe ekstra godt til han, som pølser, kjøttdeig, poteter osv...

I går var det gått 6 dager siden han kom hjem fra tur, og han var fremdeles like slapp. Han ber ikke om å få gå tur som han pleier, så vi har bare latt han rusle rundt i hagen for å gjøre fra seg, og lufte seg litt.

Men i går ringte jeg altså veterinæren. Han ville ha han inn til sjekk. Hunden hadde 39,5 i feber, og litt hoste. Veterinæren trodde det dreide seg om en luftveisinfeksjon...

Han har tatt blodprøve, og fikk antibiotika og febernedsettende.

I dag KL 11 viser blodprøvene som ble tatt ingenting, de er altså helt fine. Hunden er nede i 38,5 i kroppstemperatur, og spiser godt med litt ekstra god hjemmelaget mat. Jeg sier til veterinær at jeg syns hunden virker litt kvikkere. Vi avtaler at hunden skal fortsette på antibiotikaen som ble gitt, og så skal jeg ringe han i morgen.

Nå i kveld prøver jeg meg på en tur med hunden. Hunden er virkelig ikke seg selv. Han som man vanligvis må holde igjen fordi han drar sånn i båndet, er bare en slapp potetsekk som lusker bortover. Han viser interesse for lukter, men sliter med å komme seg opp bakken til huset. Han peser veldig.

Måler feberen igjen etter noen timer, og da har temperaturen igjen steget til 39,4..

Og jeg syns han puster veldig fort. Han har i tillegg litt annerledes kroppsform, jeg vet ikke helt om han er oppblåst i magen, eller om det bare er fordi han har gått ned 2 kg. Han virket også veldig stiv i kroppen på turen...

Skal ringe veterinæren igjen i morgen... Men sitter her i natten og lurer på hva dette er, og bekymrer meg litt.

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[Gjest Gjest]

Huff.

[Sjokoladenøtt]

Høres ut som en bakterieinfeksjon, har hunden badet eller vært borti andre dyr?

Det behandles med antibiotika, så hvis hunden ble bedre av det så er det nok en infeksjon. Dette er ganske vanlig, har vært borti en lignende sak med vår forrige hund Han kom helt fint ifra det, men det er ikke noe gøy når dyrene våre blir syke

Det hunden vår hadde het Lepospirose (Eller noe i den duren ). Skjedde etter et ikke-så-hyggelig møte med en grevling.. Er bare å mase på dyrlegen Det er verdt det å finne ut hva som feiler dem..

[Cathrine88]

Jeg tror jeg ville sjekket ham for flåttbårne sykdommer hvis han ikke blir bedre.

[AnonymBruker]

Han er sjekket for en rekke ting (vet ikke nøyaktig hva), men vet i alle fall at han er sjekket for de vanligste flåttbårne sykdommer, og prøvene viste ingenting.

Sjokoladenøtt: Uff, leste litt om den sykdommen og det virket jo ikke noe særlig. I tillegg kunne det smitte fra dyr til menneske.. Jeg har jo vært i kontakt med oppkastet hans osv.. Uææ...

Han har badet i vann på fjellet, og "vært borti" både rådyrbæsj og vet ikke hva...

TS

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[AnonymBruker]

Og til Gjest, takk for klemmen!

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[Gjest Belle Gunnes]

Kan han ha et fremmedlegeme i magen? Har veterinær klemt på magen hans? Eller tatt røntgen av han? Jeg tror jeg ville bedt om dette.

Han høres ut til å ha det vondt et sted - stakkars voffe Håper dere finner ut hva det er, så han blir frisk igjen.

[Sugerøret]

Det kan være så mye,bakterier,infeksjon osv osv.

Ser dere nevner antibiotika. Har dere fått med Zolac? Den er råfin å ha til hundemager som er på bærtur,samt de som får antibiotika.

Er hunden en slik type som pleier å spise mye rart? Da ville jeg tatt røntgen ,for å starte et sted

Gi gjerne ihjelkokt Langkokt ris, altså ikke uncle ben's sin. Kok risen til den blir til en grøt. Tilsett gjerne litt buljong og rent kjøtt uten krydder. Gjerne kokt kjøtt,det sliter ikke så mye på mage/tarm.

Små hyppige måltider som du sper ut med vann.Dette for at hunden skal få i seg nok væske .

Det har jo også vært møkkvarmt, da kan de bli dårlige.Diare,slapphet osv. ?

Ønsker bare god bedring til vovven. Og at vetrinær finner ut hva som feiler den..

[pusefrøken]

Ville fått en røngten av magen hans.

Jeg tenkte først på magedreining når jeg leste innlegget ditt, men regner med dyrelegen har utelukket dette..

Kanskje han har spist noe, som sitter fast?

God bedring til vovven din, håper det ordner seg veldig raskt

[Gjest]

Da hunden vår var dårlig og hadde lite apetitt så kokte jeg kyllingvinger (stor pose billig i coop) og lot de kjøle seg ned før jeg rensket vekk beina og helte kjøtt og kraft over tørrforet. Da ble det litt mer interessant å spise.

En stor del av problemet er jo at hunden ble tatt med på fjelltur da han ikke var i form. Han brukte sikkert veldig mye energi på å henge med, og da har han lengre vei tilbake i form. Og når han ikke orker å ete, så kommer han ikke i pluss igjen heller.

Jeg kan ikke uttale meg om hva det skyldes, det kan være så mangt. Vår store greide en gang å ete en diger fleskesvor. Det var fullt kjør i magen i dagevis. Han var helt ødelagt etterpå. Bra du følger det opp hos vetrinær.

Aptetittsvikt hos en retriver ville jeg nok uansett sett på som et sykdomstegn!

[AnonymBruker]

Min gode gullgutt sovnet stille inn i dag. Han hadde alvorlig kreft, og hadde mest sannsynlig blødd av blodmangel snart om jeg ikke hadde valgt å la han gå på den mest humane måten i dag.

Det føles HELT FOR JÆVLIG!!!!!

Jeg er full i sorg, og forstår ikke hvordan jeg skal klare meg fremover uten gutten min. Det er så tomt så tomt.

Det hjelper å tenke at han hadde et flott, om enn litt kort, liv. Og jeg var med han helt til det siste, og visket i øret hans at jeg elsket han.

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[AnonymBruker]

Dødd av blodmangel skulle det stå. Han har antakelig vært slappere enn hva vi har trodd, og han har gradvis vent seg til å leve med blodmangel selv. Han hadde full sjekk i mars og da var alt fint, så fort kan det gå.

Det viktigste er at han ikke lider mer.

Men det føles så vondt, for jeg elsker han så høyt!!

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[Sugerøret]

Uff stakkars hund .Og matmor/far

Kondolerer med tapet.

Endret 2. august 2013 av Kårky

[Gjest Belle Gunnes]

Huff så ufattelig trist

Kondolerer

[Armitage]

Jeg tenkte faktisk på kreft når jeg leste alderen på hunden. Vår hund ble også veldig syk av kreft 13 år gammel.

Kondolerer så mye.

[lillemeg90]

Åå så trist å høre:(

<3

[Tabris]

Så trist. Kondolerer så mye, det er uhorvelig trist å miste en firbent venn.

[AnonymBruker]

Er helt kvalm av sorg..... Det er så tomt her. Gruer meg til dagene fremover. Hvem skal dra meg ut på tur hver dag nå??

Klarer nesten ikke puste er så lei meg...

Når går smerten over?

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

[Sugerøret]

Er helt kvalm av sorg..... Det er så tomt her. Gruer meg til dagene fremover. Hvem skal dra meg ut på tur hver dag nå??

Klarer nesten ikke puste er så lei meg...

Når går smerten over?

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c

ikke mye en kan si som letter på hva du går igjennom. Jeg mista min først 26år siden og det stikker fortsatt i hjertet når jeg tenker på han .

Tenk i all fall at DU har vært der hele livet hans og elsket han uten forebehold!

Slik kjærlighet alle dyr burde få oppleve.

Du tok det vanskligste steget en dyreeier kan ta, det uegoistiske steget å la din beste venn få slippe smerter og langpining.

[AnonymBruker]

Har opplevd å miste hund før. Familiehunden jeg hadde i barndommen. Var meget vondt.

Men han her har liksom vært min og samboeren sin, og jeg har hatt han hele mitt voksne liv. Var enormt knyttet til han. Han var blant annet til stor hjelp da jeg mast faren min. Sorgen ble lettere å bære når jeg hadde en valp å ta meg av. Han har alltid vært en nydelig vakker og god hund. Han har blant annet opplevd å bli "storebror" til våre to barn, og han har beskyttet dem og vært verdens beste hund.

Et stort tap av et familiemedlem. Selv om jeg fikk barn var han alltid gutten min, den første jeg fikk...

Jeg kvir meg til hverdagen kommer. Det blir meget rart å ikke ha noen som drar deg ut av huset på tur på kvelden... og det blir så tomt å ikke ha han i huset... Det er en sorg rett og slett.

Takker for alle svar jeg har fått her.

Anonymous poster hash: 6bc1c...75c