Skolestart, gruer meg veldig ..

[AnonymBruker]

Etter et friår, skal jeg begynne på høgskolen. Heldigvis slipper jeg en ny by og sånt, har gått videregående i samme byen. Men jeg gruer meg helt sinnsykt til å treffe nye folk. Kjenner bare ca 5 stykker som skal gå samme skole, men ingen på samme studium. Jeg blir ofte sjenert når det gjelder å treffe nye folk, nervøs for å drite meg ut.. Men etterhvert som jeg blir kjent med folk, er jeg ikke sånn lengre. Er redd for å ikke få venner, redd for at alle andre skal ha "gjenger" fra før av sånn at jeg blir utenfor. Redd for å bli venner med feil folk, redd for alt mulig. Kjenner jeg blir uvel bare av å tenke på skolestart..

Noen tips eller noe trøst? Gråter bare av å tenke på fadderuken / de første dagene, men vil jo ikke ha det sånn! Jeg vil glede meg, men disse negative tankene ødelegger for meg

Anonymous poster hash: 147af...9f0

[AnonymBruker]

slapp av, du vil finne mange andre som er i samme situasjon som deg. Mange som kommer langveisfra som hverken kjenner byen eller en eneste sjel. Du kommer veldig langt med et smil i slike situasjoner, hvilken by er det?

Anonymous poster hash: 12132...e41

[AnonymBruker]

slapp av, du vil finne mange andre som er i samme situasjon som deg. Mange som kommer langveisfra som hverken kjenner byen eller en eneste sjel. Du kommer veldig langt med et smil i slike situasjoner, hvilken by er det?

Anonymous poster hash: 12132...e41

Håper også på at det er flere i samme situasjon, og at jeg klarer å være meg selv.. Er en relativt liten by, ønsker ikke å si navnet.

Anonymous poster hash: 147af...9f0

[AnonymBruker]

Ingenting å grue seg til, de fleste er jo i samme situasjon. Ikke alle som er like heldige at de kjenner noen en gang!

Anonymous poster hash: cd81a...4ae

[Gjest Rori]

Nei nei nei

Ikke tenk slik, dette er den beste tiden i livet ditt. Helt normalt å være nervøs og ha de tankene du har, men jeg lover deg at det ikke er noenting å grue seg for. Jeg møtte mine beste venner på universitetet

Hadde de samme tankene som deg, men tenk at alle er i samme situasjon. Du kjenner jo noen hvertfall, men jeg ville satset på et åpent sinn og møte så mange nye som mulig. Jeg kjente absolutt ikke en sjel da jeg startet, og det var utrolig spennende selvom jeg var litt engstelig.

Man "feiler" gjerne et par ganger før man treffer virkelig gode venner. Jeg møtte noen jenter på starten av året, og det viste seg at de var noen stakkarslige, falske mennesker og jeg kuttet kontakt med de. Jeg hadde da en periode jeg følte meg ekstremt alene, men så begynte skolen for alvor og jeg ble kjent med alle i klassen min, og de venninnene jeg fikk da er mennesker jeg nå ikke klarer meg uten.

Så bare vær nervøs, men ha også et åpent sinn og bli med på alt, prat med alle og la ting ordne seg av seg selv!

[AnonymBruker]

5 stykker på samme skole på høyskole er jo egentlig fantastisk mange! xD

Halve skolen din vil nok være sinnsykt missunnelige ;p Kan love deg at hvis du sier det til en random får du svar tilbake "Oi, så heldig du er. Jeg kjenner ingen"

Anonymous poster hash: 83c42...e75

[AnonymBruker]

Bare ta det med ro, finn et par pusteteknikker. (Du kan bli overrasket over hvor mye det hjelper å kontrollere pusten.) Bare vær med på noen av faddergreiene, i alle fall i begynnelsen så du deler et felles grunnlag med de andre. De aller fleste er alene, forvirret og like ivrige etter å finne noen å snakke med selv, så bare ha åpent kroppspråk og smil, det kommer du langt med. Gruer meg som en hund jeg óg, men det ordner seg til slutt. Det at så mange kommer langveisfra, eller i alle fall ikke derifra, kan jo være en fordel når dere skal bryte isen. Spør noen vennlige spørsmål, gi noen tips om stedet om du er godt kjent der. Det går så bra så, skal du se!

Alle som har gått før oss har overlevd, har jeg hørt! Selv skal jeg med sosial angst begi meg inn i UiO's gryte.

Anonymous poster hash: 326a5...6d6

[AnonymBruker]

Det kan gå bra, det kan gå dårlig. Jeg gikk 5 år på høyere utdanning uten å snakke med noen som helst, siden jeg var uheldig å ikke havne i noen klikker, da f.eks. faddergruppen var maks uflaks sammensettingsmessig. Alt kan skje. I f.eks. militæret var det motsatt, der hadde jeg mange kompiser, så hvem vet.

Anonymous poster hash: cbaa0...347

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det! Jeg gruer meg skikkelig jeg også, kjenner ingen! Håper første uken går bra og at man kommer i prat med noen.

Anonymous poster hash: f3d83...37a

[Gjest Vinglepetra]

Det kommer helt sikkert til å gå bra Det er ikke som videregående, der de fleste ofte kjenner hverandre fra før, mange på høyskolen har sikkert flyttet langveisfra så de er sikkert i samme situasjon som deg. Jeg var akkurat i samme situasjon som deg for noen år siden, forskjellen var bare at jeg skulle begynne på universitetet. De aller fleste på studiet mitt kjente ingen i vårt kull.

I dag er en av mine aller beste venner fra universitetet, det tok litt tid før jeg fant min faste venneflokk, men det var alltid noen jeg kunne være med hele veien. Og det er ikke sikkert dere kommer til å ha så mye med hverandre å gjøre, nå går jeg på universitetet så jeg vet ikke helt hvordan det er på høyskolen, men vi har sjeldent gruppe eller par oppgaver, vi jobber individuelt med pensum på alle seminarer, bortsett fra diskusjoner innimellom. Ellers ser vi hverandre kun på forelesninger. Så det er fullt mulig å være aleine uten å bli sett "ned" på slik man ble på VGS.

Dette kommer helt sikkert til å gå bra!

Edit: Skrivefeil

Endret 2. august 2013 av Vinglepetra

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg også, og jeg begynner ikke før til neste år. hehe :-)

Bare hold deg litt for deg selv istarten, så slipper du bli bestevenn med de du egentlig ikke vil være det med.

Mange som tar det rolig i starten.

Du må jo ikke være med på alt under fadderuka heller, spesielt ikke hvis det er mye som omfatter alkohol.

Gjør som du selv føler for, vær deg selv og drit i hva andre mener. MANGE som er sjenerte og urolige i starten! :-) Noe i denne duren jeg selv kommer til å gjøre.

Lykke til, blir nok en morsom tid skal de se:-)!

Anonymous poster hash: b5032...91d

[AnonymBruker]

Som en over her skrev, jeg har også hatt angst en stund.

Men, jeg har gått på to forskjellige studier, hver på ett år til nå. Da var det nye folk , kjente ingen noen av gangene.

Neste år starter jeg på høgskole , og da er det også nye folk. Kjenner NULL.

Men, det har gått bra hver gang!!! :-) Gruer meg, men går bra denne gangen også. Mange som gruer seg, så du er absolutt ikke alene, noe man tror man er.

Ingen mærker på det at du er nervøs, de fleste er det:-)

Lykke til:-) Kos deg på skolen:-)

Anonymous poster hash: b5032...91d

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år og skal flytte til en ny by og begynne på universitetet, kjenner ikke en sjel der.. Gleder meg til å bli student, men er kjempebekymra for at jeg ikke skal få noen venner Har ikke hatt så mange venner opp gjennom ungdomsårene..

Anonymous poster hash: 6768c...498

[AnonymBruker]

Jeg er 18 år og skal flytte til en ny by og begynne på universitetet, kjenner ikke en sjel der.. Gleder meg til å bli student, men er kjempebekymra for at jeg ikke skal få noen venner Har ikke hatt så mange venner opp gjennom ungdomsårene..

Anonymous poster hash: 6768c...498

Hørt det er lettere på høyere utdannelse. DE FLESTE som går der har mål og mening, lettere å ha noe felles med de, da det ikke bare blir tull.

Tror du kommer til å kose deg, blir nok rimelig annerledes enn vgs:-)

Anonymous poster hash: b5032...91d

[AnonymBruker]

Det kan gå bra, det kan gå dårlig. Jeg gikk 5 år på høyere utdanning uten å snakke med noen som helst, siden jeg var uheldig å ikke havne i noen klikker, da f.eks. faddergruppen var maks uflaks sammensettingsmessig. Alt kan skje. I f.eks. militæret var det motsatt, der hadde jeg mange kompiser, så hvem vet.

Anonymous poster hash: cbaa0...347

Oi, 5 år? Da må det være noe du har gjort galt?

Anonymous poster hash: 8dda5...c52

[AnonymBruker]

Jeg kjente ingen når jeg startet på høgskolen. Jeg var eldre enn gjennomsnittet og er svært sjenert, trodde jeg skulle besvime bare jeg tenkte på den første dagen. Men det gikk så fint! De fleste er jo i samme situasjon og ønsker å prate med den som sitter ved siden av. Jeg er blitt gode venner med medstudenter.

Anonymous poster hash: 42cf3...f91

[AnonymBruker]

Gruer meg jeg også...skal flytte til en ny by der det er mange som kjenner folk fra før. Er redd for at jeg ikke får meg venner og at jeg blir gående helt alene. Er ikke noe god på det. Jeg begynner også på høgskole, og det virker som at det er en del gruppearbeid. Det gjør det enda verre...nå når det begynner å nærme seg, gråter jeg hver dag. Hver dag er det en dag mindre til jeg flytter og det er skremmende. Gikk et studieår i fjor også, og trivdes ikke noe særlig der. Hadde en jeg hang mee, men ble svært deprimert. Er redd for at det samme skal skje nå..

Anonymous poster hash: 2065e...35c

[AnonymBruker]

Gruer meg jeg også...skal flytte til en ny by der det er mange som kjenner folk fra før. Er redd for at jeg ikke får meg venner og at jeg blir gående helt alene. Er ikke noe god på det. Jeg begynner også på høgskole, og det virker som at det er en del gruppearbeid. Det gjør det enda verre...nå når det begynner å nærme seg, gråter jeg hver dag. Hver dag er det en dag mindre til jeg flytter og det er skremmende. Gikk et studieår i fjor også, og trivdes ikke noe særlig der. Hadde en jeg hang mee, men ble svært deprimert. Er redd for at det samme skal skje nå..

Anonymous poster hash: 2065e...35c

Jeg føler med deg, men prøv å tenk så positivt som mulig. Ikke sky unna aktivitetene, bare smil og hils og prøv å involvere deg i noe. Har skolen noen klubber eller aktiviteter du kan melde deg på? Utnytt "la oss bli kjent"-introduksjonene professorene iblant presser på til å faktisk bli kjent. Hvis de er like nye som deg til stedet og det ikke er noe spesielt dårlig kjemi kan du jo spørre om dere skal gå og ta en kaffe e.l.

Anonymous poster hash: 326a5...6d6

[AnonymBruker]

Oi, 5 år? Da må det være noe du har gjort galt?

Anonymous poster hash: 8dda5...c52

Galt? Som hva da? Som nevnt, jeg havnet ikke i noen "gjeng", og "gav opp", og bare var for meg selv. Å prøve å trenge seg på andre folk er ikke noe jeg liker, så det kan jo sies å ha vært "galt" å ikke gjøre det.

Anonymous poster hash: cbaa0...347