Urineringsproblem

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fortalt dette til andre enn nærme venner og familie. Jeg vet at alle har sine problemer. Jeg har dessverre et psykologisk problem (det høres kanskje verre ut en det er). Jeg har noen ganger problemer med å urinere på toaletter hos venner, utesteder, skole osv. Det er dette som kalles for sjenert blære. Se http://no.wikipedia.org/wiki/Paruresis for mer informasjon. Dette er altså noe som foregår i hodet mitt. Dette problemet kan være svært plagsomt hvis jeg skal reise langt med fly. Forestill deg å sitte i 3-4 timer eller mer å ville på do,( det er helt forferdelig).

Saken er den jeg er redd for at dette problemet ikke skal bli akseptert hos en framtidig kjæreste. Dette problemet kan skape mange pinlige situasjoner. For eksempel har jeg enkelte ganger gått ut i skogen for å urinere når jeg har vært på fest, der det har vært stor pågang på det ene toalettet som har vært der. Håper noen klarer å sette seg inn i min situasjon.

Anonymous poster hash: bc39c...397

[Gjest Elseby13]

Ser du for høytidelig på det? Du sier konsekvent urinere, mens de fleste sier tisse. Legger du for mye følelser og makt i den enkle handlingen, nemlig å gå å tisse? Det virker sånn på meg. Har du forsøkt psykolog?

[AnonymBruker]

Ser du for høytidelig på det? Du sier konsekvent urinere, mens de fleste sier tisse. Legger du for mye følelser og makt i den enkle handlingen, nemlig å gå å tisse? Det virker sånn på meg. Har du forsøkt psykolog?

Det er slik jeg valgte å uttrykke meg da jeg lagde denne tråden. Jeg kunne naturligvis brukt andre synonymer som tissing, å late vannet osv. Tviler på at jeg legger for mye følelser og makt i handlingen å tisse, ettersom jeg ser på den handlingen som noe som er naturlig og som skal gå i de aller fleste tilfeller helt automatisk av seg selv. Jeg har fått råd hos både psykologer og urologer. Det virker som at det er ganske vanskelig å kvitte/håndtere dette problemet.

Anonymous poster hash: bc39c...397

[AnonymBruker]

Det er slik jeg valgte å uttrykke meg da jeg lagde denne tråden. Jeg kunne naturligvis brukt andre synonymer som tissing, å late vannet osv. Tviler på at jeg legger for mye følelser og makt i handlingen å tisse, ettersom jeg ser på den handlingen som noe som er naturlig og som skal gå i de aller fleste tilfeller helt automatisk av seg selv. Jeg har fått råd hos både psykologer og urologer. Det virker som at det er ganske vanskelig å kvitte/håndtere dette problemet.

Anonymous poster hash: bc39c...397

Dette er et alvorlig problem for oss som sliter med det. Har slitt med dette hele livet. Har ikke tall på hvor mange konserter, turer på stranda, på kino eller konsperter med venner som jeg ikke har vært på, p.g.a. dette. Trodde jeg var alene i veden om denen bisarre tilstanden til jeg leste en artikkel i VG om det for noen år siden. Jo det heter Paruresis og man kan lese om det på Wikipedia.. Utrolig at man kan skrive så kort men presist om tilstanden. Jeg har prøvd å forske på leger i Norge som har noe greie på dette, men jeg har ikke truffet på noen, til tross for at de ellers er dyktige nok.

Dette er en tilstand som mest rammer menn. Man vet ikke helt hvorfor, men traumatiske episoder i en eller annen forstand i barne,skole og ungdomsår er en forklaring som går i gjen. Det finnes en amierikansk og en europeisk forening med perosner som har dette problemet . De har noen bra opplegg å by på. Anbefales, jeg har prøvd. Som i alt angstarbeid gjelder det å utsette seg for angsten. Det man i praksis gjør på dette feltet er å finne en person som man er trygg på, som man rett og slett kan trene med. Det beste er nok å finne en med samme problem og ta det derfra. .

Anonymous poster hash: 0f255...8ba

[brightness]

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn om at hvis du hadde vært min kjæreste hadde jeg forstått deg veldig godt og prøvd å hjelpe deg/støtte deg og evt følge deg for å tisse i skogen om du ville tisse foran meg (hørtes kanskje litt corny ut men)

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg har problemer med blæren, og det er så hemmende i hverdagen. Har en fantastisk kjæreste som er forståelsesfull og mer oppmerksom på sykdommen min enn meg selv, så du trenger ikke være bekymret for at det vil være et problem. Selvsagt kan det være utfordrende - når man gang på gang vil være hjemme fordi det er problematisk å gå ut når man har et problem med urinering, men han tar det ofte med et smil og legger til rette for at jeg skal ha det bra

Anonymous poster hash: b3512...26e