Dere som er til tider sjalu, hvordan takler dere det?

[AnonymBruker]

Hei!

Først en liten forhistorie: Da jeg var mindre (barneskole/ungdomskole) var jeg alltid den som ble mobbet/utestengt, og venner kom og gikk mye fortere hos meg siden det ikke var "populært" å være venn med meg. Dette endret seg til videregående, og jeg ble mer eller mindre normal. Jeg fikk meg kjæreste og var stormende forelsket, helt frem til jeg fikk vite at kjæresten min hadde hatt sex med opptil flere når hun var på fest uten meg.

Fast forward til i dag: Nå er jeg sammen med en helt nydelig jente, og vi begge nærmer oss slutten av 20-årene. Vi bor sammen, og forholdet er såpass bra at vi leker med tanken på å få barn.
Nå er hun med en venninnegjeng og reiser i utlandet, og de har nettopp kommet til et relativt kjent "fest" sted. Hun er absolutt ikke typen som drikker seg dritings, men kan gjerne ta seg en tur på en nattklubb for å danse og ha det morsomt.
Og dessverre så kjenner jeg at min sjalusi vekkes til livet. Det som er rart, er at jeg finnes ikke redd for hva hun kan gjøre - hun sier at hun elsker meg, og det stoler jeg 100 % på. Men jeg er redd for hva andre kan gjøre mot henne. Det legger seg som en stein i magen min, og jeg klarer ikke å slappe av før hun er tilbake på hotellet.
Hun vet selvsagt ikke at jeg føler det slik. Jeg har ingen planer om å ødelegge ett perfekt forhold bare fordi jeg er unormalt mye sjalu (eller kanskje bekymret er et bedre ord?). Men kanskje dette er noe jenter har antenner for?

Lurer på om dette er følelser som har kommet av tidligere erfaringer (hun her har aldri gitt meg en grunn for å ikke ha tillitt til henne), og isåfall hva man skal gjøre de gangene man har steinen i magen?
Er du noen gang sjalu/bekymret der du vet DU er problemet, og ikke partneren? Hvordan takler du sjalusifølelsen?

Anonymous poster hash: efc86...438

[AnonymBruker]

TS... Må også nevne at jeg ikke sliter noe grunnet tidligere opplevelser på andre måter, og har relativt god selvtillitt på det meste.

Anonymous poster hash: efc86...438

[Gjest Gjest]

Først og fremst: synes ikke du virker unormalt mye sjalu. Du er jo bare bekymret for jenta di. Det er jo helt normalt, og bare sunt. Hadde du ikke vært sjalu i det hele tatt, så hadde du ikke hatt følelser heller. Jeg synes du burde ta det opp med henne jeg, fortell at du av og til blir sjalu. Ikke noe farlig det! Sannsynligvis blir hun smigret også.

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du mener! Jeg kan og sitte med klump i magen hvis samboeren min er på fest uten meg. Men jeg har ingen grunn til å mistenke at han vil gjøre noe galt... Er bevisst på at så lenge bekymringene mine er ubegrunnet, så holder jeg det for meg selv. Orker ikke å syte til han om dette - vil jo at han skal kunne kose seg ute med kompiser uten å tenke på at jeg sitter hjemme og er bekymret!

Jeg prøver å tenke at jeg ikke skal "male skygger på veggene". Når jeg kjenner følelsen kommer snikende prøver jeg å avlede meg selv, finne på noe å gjøre eller holde tankene okkupert med. Det hjelper i hvertfall IKKE å sitte å tenke "hva hvis..."

Anonymous poster hash: 8618b...5a6