RETTSAK ANG SAMVÆR, NOEN?

[AnonymBruker]

Hei hei...

Vi har da nådd det punktet der BF har stevnet til rettsak pga samvær. Han vil ha 12 dager samvær, mens jeg ønsker annenhver helg, maks 10 dager.
Dette er på INGEN måte for å ta bort samvær for hverken barn eller BF, men rett og slett fordi forholdet mellom oss er så horribelt at mye samvær hos oss medbringer krangler, dårlig kommunikasjon/samarbeid etc, og dette begynner å merkes hos barnet

Jeg ønsker at det en dag skal kunne være mulig med fast vanlig samvær (noe mer enn det blir for mye med tanke på forhold og andre årsaker).

Er det noen som har erfaring fra retten og hva det blir tatt hensyn til, hva de tenker om mye samvær der forholdene mellom foreldrene er dårlig?

Grunnen til jeg ønsker, å håpte og få igjennom annenhver helg, er rett og slett fordi jeg ønsker at det skal oppnås et BEDRE forhold mellom oss ved å lære oss dette gjennom samvær generellt, slik av vanlig samvær (10dager) faktisk er en mulighet, et bra samvær, og ikke en belastning på alle parter, når ting er blitt bedre.

Er slike ting vanskelig å få medhold i hos retten? Og om det har vært fra første graviditets dag et rent helvette pga forhold med BF, er det da lettere for retten og se at dette vil være en bedre løsning, enn å øke samvær i tillegg til konflikt nivået?

Så en som hadde postet noe lignende ang slike løsninger og leste svar, men hun er ikke kommet til termin engang, så ståstedet er litt annerledes...

Anonymous poster hash: dcd51...f2e

[Gjest Lite nytt]

Du nevner ikke hvor gammelt barnet er og hva slags samvær som har vært fram til nå. Det blir vektlagt en del vet jeg.

Foreldrekonflikt kan være med på å redusere samvær ja.

[AnonymBruker]

Barnet er 3, og vi har 10 dager i mnd. 10 dager er jo ikke allverden, og hadde det vært mulig så hadde barnet fått 50/50, men pga konflikt, bosituasjon, økonomi etc så er ikke dette noe som vil være bra for noen av oss.

10 dager, altså 60/40-vanlig samvær, er det som er ønskelig, og det vi faktisk kan få til å funke. MEN, om vi skal få dette til å funke så MÅ forholdet mellom oss bli bedre. Derfor ønsker jeg egentlig å ha annenhver helg som en prøveløsning, for så å øke det. (Nei, 12 dager, altså 2 dager ekstra er ikke mye forskjell, men det blir fort en forskjell når forholdet er så dårlig mellom oss)

Anonymous poster hash: dcd51...f2e

[AnonymBruker]

De legger vekt på tilknytning og hvordan situasjonen har vært frem til nå. Samarbeidsevne er viktig, så det er ikke lurt å hindre samvær eller på andre måter "lage problemer".

Lykke til, det er forferdelig å stå i den situasjonen.

Anonymous poster hash: b292f...bc9

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig. Samarbeidsevne fra meg er det ingenting å si på. Jeg har prøvt siden leeeenge før barnet var født og tilby ting jeg egentlig ikke ønsker, fordi jeg vet selv hvor viktig det er for barn og BF å ha samvær. Den mannen har fått det som plommen i egget når det kommer til løsninger, tilbud etc.
Men BF er en j**** av en vanskelig mann, og han skal bare ha å ha.

Når jeg var gravid var jeg faktisk så sliten og ødelagt av å prøve å komme igjennom med forslag til samvær, at jeg tilslutt bare gråt. Å sånn har det vært siden da. Alt jeg tilbyr eller løsninger jeg kommer med er som han sier "mitt, mine regler, mitt mitt mitt", og at han nekter å gå med på noe av dette.

Så sannheten er at jeg er sliten, trøtt og syns ingenting er gøy lengre. Det er og har vært motstand i ALT, og jeg kjenner det går ut over livskvalitet og annet

Samvær ol hadde vært så mye kjekkere, og bedre for barnet, for ikke å nevne oss ALLE om forholdet kunne blitt bedre...

Anonymous poster hash: dcd51...f2e

[AnonymBruker]

For å være helt ærlig. Samarbeidsevne fra meg er det ingenting å si på. Jeg har prøvt siden leeeenge før barnet var født og tilby ting jeg egentlig ikke ønsker, fordi jeg vet selv hvor viktig det er for barn og BF å ha samvær. Den mannen har fått det som plommen i egget når det kommer til løsninger, tilbud etc.

Men BF er en j**** av en vanskelig mann, og han skal bare ha å ha.

Når jeg var gravid var jeg faktisk så sliten og ødelagt av å prøve å komme igjennom med forslag til samvær, at jeg tilslutt bare gråt. Å sånn har det vært siden da. Alt jeg tilbyr eller løsninger jeg kommer med er som han sier "mitt, mine regler, mitt mitt mitt", og at han nekter å gå med på noe av dette.

Så sannheten er at jeg er sliten, trøtt og syns ingenting er gøy lengre. Det er og har vært motstand i ALT, og jeg kjenner det går ut over livskvalitet og annet

Samvær ol hadde vært så mye kjekkere, og bedre for barnet, for ikke å nevne oss ALLE om forholdet kunne blitt bedre...

Anonymous poster hash: dcd51...f2e

Kjenner meg igjen, og håper at det ordner seg for deg. Hvor gammelt er barnet?

Anonymous poster hash: b292f...bc9