Hun "baksnakket" andre, og ble sinna på meg da jeg sa at jeg ikke likte det hun gjorde

[AnonymBruker]

Nå begynner jeg å lure på om det er jeg som har klikket helt her, for jeg kan ikke se at jeg har gjort så veldig mye feil i denne situasjonen.

Beklager at dette blir en lang historie, men jeg må ta med alt fra begynnelsen av.

Jeg hadde besøk av en venninne.

Mens vi satt og skravlet, kom sønnen hennes på 16 år innom. Han måtte bare klage på et par av kompisene sine. De var så "kjedelige", gadd ikke finne på noe, gadd ikke bli med på fest, det var ikke måte på hvor mye som var galt med dem, og han lurte på om han gadd å være kompis med dem lenger.

Hans mor, min venninne, lyttet til det han hadde å si om kameratene, og så begynte hun å forklare dem til ham.

"Men du, min søte, snille, kloke gutt!" (ordrett hva hun sa)

"Dette har vi snakket om før. "Martin" er overbeskyttet, og det er ikke sikkert han tør å si til deg at han ikke får lov til å være med på det du foreslår, og "Morten" er sen vet du. Han er ikke like voksen som deg".

Nå kjenner jeg disse to guttene veldig godt, siden de pleier å henge med datteren min, og begge to er hva jeg anser for å være to oppegående, reflekterte, ungdommer. De er typiske "nerder" (akkurat som min datter), og har ikke noen interesse for festing, alkohol, de foretrekker andre fritidssyssler.

Jeg fikk ikke sagt noe der og da, for sønnen min kom for å si "hei".

Gutten hennes begynte å spørre ut min sønn om jobb, festing og damer, hva han ellers holdt på med.

Sønnen min er veldig privat, så han svarte ikke på de private spørsmålene hans, og etter at han hadde gått, sier min venninne til sin sønn: "du må da ikke stille slike spørsmål til "Trond". Han er ikke helt "der" ennå, vet du, noen er litt tidligere ute enn andre".

Jeg formelig freste der jeg satt. Sønnen min er nesten 5 år eldre enn sønnen hennes, og har hatt fast følge i over 2 år.

Det er ikke noen hemmelighet, men som sagt er han veldig privat, og mener at hans forhold er det ingen som har noe med.

Etter en stund dro sønnen hennes avgårde, og jeg fikk mulighet til å si hva jeg mente.

Jeg ga henne klar beskjed om at jeg ikke likte måten hun snakket om andre mennesker på, og i alle fall når det var så tydelig at hun ikke kjente ungdommene hun snakket om.

Jeg gikk nok litt langt da jeg i tillegg la til at hennes sønn ikke var så mye mer voksen enn andre, og at han var en ytterst vanlig, normalt oppegående 16-åring, hverken mer eller mindre, og at det ikke var til hans fordel at hun rakket ned på andre, for å framheve ham.

Dette var akkurat det jeg sa, hverken mer, eller mindre.

Jeg fikk en skyllebøtte som ikke lignet grisen etter at jeg hadde sagt disse setningene, før hun stormet ut i bilen, og kjørte avgårde.

Dette var en uke siden, og i dag møtte jeg henne på butikken.

Jeg sa "hei" som vanlig, men hun så ikke engang på meg. Hun snurpet sammen munnen, satte fra seg handlevognen, og gikk ut.

(Jeg så at hun gikk inn igjen etter at jeg hadde gått ut)

Så hva mener dere?

Taklet jeg denne situasjonen helt feil?

Burde jeg bare latt henne fortsette å snakke andre ned, og ikke sagt min mening om det?

Anonymous poster hash: d5d18...c90

[Gjest Rori]

Nei, herregud. Du taklet dette veldig voksent og rett. Hun oppfører seg som en fjortenåring. Baksnakker og lager scener på den måten der..?? Tror du har det bedre uten slike venninner.

[Gjest Minelly]

Hun er vel sinna fordi hun fikk passet sitt påskrevet. Du er tøff som tørr å si sannheten, selv om den potensielt kunne få deg i "trøbbel" - noe den også gjorde. Jeg mener at du handlet helt riktig. Barn er jo et produkt av sine foreldre, hvordan vi snakker og oppfører oss mot andre. Det er tydelig at for hennes sønn er det ok å snakke slik da moren gjør akkurat det samme.

Hun virker jo passe dum når hun karakteriserer din sønn som "ikke helt der enda", og har tydeligvis lite innsikt i både sin egen sønn og hans kamerater og omgangskrets.

Det er sikkert for seint for din venninne å lære litt allminnelig folkeskikk, men hun hadde veldig godt av å bli satt på plass!!!!!

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldingene!

Jeg begynte virkelig å lure på om det var jeg som var på jordet her nå.

Dette er en relativt ny venninne, og siden jeg ikke vil ta del i denne ukulturen, velger jeg også å ikke ha noe mer med henne å gjøre videre.

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

[Gjest Eurodice]

Du handlet helt korrekt. Denne "venninnen" fikk som fortjent.

[Brunhilde]

Applaus til deg, ts. Det er mangle flere som skulle tørre å gjøre det du gjorde. At hun ble sur viser bare at du traff spikeren på hodet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du burde tatt henne foran barna.

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde tatt henne foran barna.

Det er ikke helt min stil

Jeg kan godt si i fra, men jeg liker ikke å ydmyke noen i påhør av andre.

Men, nå førte det ikke noe godt med seg å si i fra til henne på tomannshånd heller da, så jeg burde gjort akkurat det, så hadde ungdommen kanskje lært noe i det minste.

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

[AnonymBruker]

Du har jo mistet denne venninnen din, om det var målsetningen din, så handlet du riktig.

Anonymous poster hash: df35b...e83

[jomfrua]

Synes du gjorde det riktige.

Jeg hadde nok valgt selv heve meg over at damen ble sur. So what?

Orker du å forholde deg til slikt drama da?

Lev lykkelig videre

[AnonymBruker]

Nok en hønemor som mener sin håpefulle er best av alle, minst. "Selvfølgelig kan du bli president, vennen min. Bare til å jobbe på det!"

Anonymous poster hash: 9dc78...982

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde tatt henne foran barna.

Å ha sex foran barna er barneovergrep.

Anonymous poster hash: ef126...a02

[AnonymBruker]

Du har jo mistet denne venninnen din, om det var målsetningen din, så handlet du riktig.

Anonymous poster hash: df35b...e83

Takk for tilbakemelding.

Målet var ikke å miste en venninne, selv om det ble konsekvensen.

Det høres ut som om du mener jeg burde handlet annerledes.

Hva mener du jeg burde ha gjort, når målet var å si i fra at jeg ikke likte baksnakking?

(Det å overse baksnakking er ikke et alternativ)

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

[EyeQ]

Jeg synes det er flott at du fortalte henne hvor skapet skal stå.

Hun taklet det ikke, ikke så rart, da hun nok ikke har lyst til å innse hvordan hun oppfører seg.

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemelding.

Målet var ikke å miste en venninne, selv om det ble konsekvensen.

Det høres ut som om du mener jeg burde handlet annerledes.

Hva mener du jeg burde ha gjort, når målet var å si i fra at jeg ikke likte baksnakking?

(Det å overse baksnakking er ikke et alternativ)

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

Du skjønner det jo selv, det er veldig enkelt.

-Enten si fra, og miste henne som venninne som konsekvens.

-Ikke si noe, late som ingenting, og ikke miste henne som venninne.

For deg var det altså så viktig å la være å overse denne "baksnakkingen" at du satte det høyere enn vennskapet. Greit nok, det er ditt valg.

Anonymous poster hash: df35b...e83

[AnonymBruker]

Du skjønner det jo selv, det er veldig enkelt.

-Enten si fra, og miste henne som venninne som konsekvens.

-Ikke si noe, late som ingenting, og ikke miste henne som venninne.

For deg var det altså så viktig å la være å overse denne "baksnakkingen" at du satte det høyere enn vennskapet. Greit nok, det er ditt valg.

Anonymous poster hash: df35b...e83

Så etter din mening finnes det ingen mellomting? Det er enten/eller?

Det er ikke mulig å være venner med noen som er uenige med deg, eller som ikke liker alt du gjør?

Akkurat som at jeg har litt problemer med å forstå hennes heftige reaksjon, har jeg dessverre også litt vanskeligheter med å skjønne hva du vil fram til.

Din tankegang er så veldig langt fra min, og når du ikke forklarer, kun konstaterer hva du mener er "fakta", så klarer jeg ikke se hva du ønsker å formidle.

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ville hatt en slik venninne.

Hun er da bare sur for at du sa ifra, og er for flau til å se på seg selv og finne ut at det ikke var så hyggelig gjort.

Flotte venner!

Anonymous poster hash: f25f5...2a9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ville hatt en slik venninne.

Hun er da bare sur for at du sa ifra, og er for flau til å se på seg selv og finne ut at det ikke var så hyggelig gjort.

Flotte venner!

Anonymous poster hash: f25f5...2a9

Jeg vil heller ikke ha en venninne som baksnakker, men jeg hadde ikke hatt problemer med å ha henne som venn dersom hun tok litt selvkritikk på dette.

(Noe jeg for få minutter siden fikk bekreftet at hun hun absolutt ikke gjør)

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

[AnonymBruker]

Så etter din mening finnes det ingen mellomting? Det er enten/eller?

Det er ikke mulig å være venner med noen som er uenige med deg, eller som ikke liker alt du gjør?

Akkurat som at jeg har litt problemer med å forstå hennes heftige reaksjon, har jeg dessverre også litt vanskeligheter med å skjønne hva du vil fram til.

Din tankegang er så veldig langt fra min, og når du ikke forklarer, kun konstaterer hva du mener er "fakta", så klarer jeg ikke se hva du ønsker å formidle.

Anonymous poster hash: 2acce...b0a

Jeg tok da fram teskjeene i det forrige innlegget.

Men for å si det på en annen måte: Du burde skjønt at det du sa ville gjøre henne forbannet, og at vennskapet dermed gikk tapt.

Anonymous poster hash: df35b...e83

[Piri Formis]

Helt greit det du sa. Spørsmålet er hvordan du sa det.