Gresset grønnere på andre siden?

[smile]

Jeg er gift og har en flott mann på veldig mange måter. Problemet er bare at det har fullstendiga hopa seg opp for meg. :veldigsur:

Jeg blir så såra over ting han sier, han sier det er hans humor men det sårer mer enn det muntrer opp. Har sagt jeg er møkklei den humoren men han skjønner tydligvis ikke.

Av og til hylgråter jeg for meg selv for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det verste er at jeg gråter meg stille i søvn noen kvelder og han orker ikke bry seg for han er lei "sutringa" mi. Greit, jeg sutrer da litt men egentlig er jeg ei gladjente.

Hva skal jeg gjøre? Orker ikke ta det opp med noen i familien. Føler meg som ei sutrejente, men ting er jo ikke som det skal. Jeg har vært en del syk i det siste og det har vært svært lite hjelp å få av min mann. Det er så sårende. I en slik situasjon blir en nok litt mer sårbar også, men det er allikevel ikke meg. Er bare så lykkelig for at vi ikke har barn enda....

Det er ikke det at jeg vil skilles, men jeg orker ikke ha det sånn. Heldigvis er det INGEN andre inn i bildet heller.

Samtidig kan han virkelig glimte til innimellom og varte opp og stelle med meg, men for meg virker det som han gjør det av dårlig samvittighet. Vi har snakket en del om dette og han blir lei seg når jeg ikke tar innover meg at han virkelig mener det.

Min beste venninne er ikke i noe fast forhold og har ikke vært det heller. Da synes jeg det er så vanskelig å snakke med henne om det også....

Men forhold går vel opp og ned.....??

Har dere det slik noen ganger at alt virker litt håpløst og det er veldig vanskelig å kommunisere? Hva gjør dere for at det skal gå over?

Klem fra smile som dirrer med underleppa (med noen latterbrøl innimellom )

Puh.....trengte visst å tømme meg litt......Godt!

[snexi]

Skjønner godt hva du mener.

Hadde et innlegg her tidligere som jeg skrev i frustrasjon....

Men det er gått over nå. Forhold går nok litt i stå innimellom, det gjelder nok å løse opp flokene.

Kommunikasjon er veldig viktig. I de fleste situasjoner er nok ikke gresste grønnere på den andre siden...

Håper dere finner ut av det.

[Gjest Vega]

Dersom han latterliggjør deg stadig vekk, så er det han som har et problem - ved å sette deg og ditt i et komisk lys - hevder han seg selv. Noen gjør det, kanskje uten å vite hvordan det virker på den andre - og blir det for mye - er det slitsomt og nedverdigende, og motparten må endre sin "sans for humor"...

Det virker litt som du har en tendens til å skyve all uro og tvil over på han og hans motiver? Kan denne uroen komme fra deg selv? Noen ganger tviler man jo på alt - ser mørkt på framtida, ser bare mangler ved prosjekter, strevsom jobb osv. Men da aner man som regel at man er litt ute av laget, og vet at det går over... eller man gjør noe for å endre det man er misfornøyd med.

[Wayah]

Vet du, jeg har lest i en bok som heter "Menn er fra Mars, Kvinner er fra Venus" av en eller annen amerikansk forfatter. Mye av hva du prater om kjenner jeg igjen fra den. Han sier at kvinner må ha slike down-perioder og at menn burde forstå det. Dessverre har jeg aldri fått helten til å lese den, noe jeg tror hadde vært smart. Kanskje dere kan kikke litt i den? Jeg synes den hadde noe for seg da, selv om den var litt "amerikanisert" så klart

Lykke til i alle fall