Gjest IdunKris Skrevet 31. juli 2013 #1 Skrevet 31. juli 2013 Har aldri i mitt liv møtt sintere person en min far. Er det sånn at menn også har "pms"? Er det genestisk bestemt at noen er sinte oftere enn andre? Er det en personlighetsforstyrrelse eller er vi som hunder, at noen har et godt lynne, mens andre ikke har det. Han slår sund ting, han er frekk og banner. Han har ikke slått moren min, men kan nappe ifra henne ting hun har i hendene. Han klager ikke direkte på maten eller sånne frekke ting, men han klager på meg, på søstern min og banner og slenger med dører. Han oppfører seg som en stor dritunge. Kjenner jeg blir sint selv. Av og til ler jeg av han fordi han oppfører seg som en klovn, andre ganger går jeg unna og låser døra. Mister respekten. Hva feiler det sånne, ser de ikke at de driter seg ut? Og sliter seg ut? Hva gjør en med sånn oppførsel? Skrev her i går også, har pågått i 3 dager nå.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #2 Skrevet 31. juli 2013 Kjenner meg veldig igjen, bare at det er enda verre igjen. Har ingen anelse om hva det kan være selv. Anonymous poster hash: 05640...59e
Gjest Skrevet 31. juli 2013 #3 Skrevet 31. juli 2013 Hvor gammel er du? Om du er under 18, så kontakt barnevernet. De kan hjelpe deg med å prate med din far eller finne andre løsninger. Hvor er din mor i denne situasjonen? Hun må på banen. 1
Steinar40 Skrevet 31. juli 2013 #4 Skrevet 31. juli 2013 Folk kan ha veldig ulikt temperament, ja. Eventuelt psykiske problemer.
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #5 Skrevet 31. juli 2013 Noen er veldig egoistiske når de er sinte, og mener at alle i verden skal kunne høre at de er sinte. Det er liksom greit for alle rundt seg, en offentlig greie og ingen privat-sak som handler om en-selv. Anonymous poster hash: f97a1...814
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #6 Skrevet 31. juli 2013 Har aldri i mitt liv møtt sintere person en min far. Er det sånn at menn også har "pms"? Er det genestisk bestemt at noen er sinte oftere enn andre? Er det en personlighetsforstyrrelse eller er vi som hunder, at noen har et godt lynne, mens andre ikke har det. Han slår sund ting, han er frekk og banner. Han har ikke slått moren min, men kan nappe ifra henne ting hun har i hendene. Han klager ikke direkte på maten eller sånne frekke ting, men han klager på meg, på søstern min og banner og slenger med dører. Han oppfører seg som en stor dritunge. Kjenner jeg blir sint selv. Av og til ler jeg av han fordi han oppfører seg som en klovn, andre ganger går jeg unna og låser døra. Mister respekten. Hva feiler det sånne, ser de ikke at de driter seg ut? Og sliter seg ut? Hva gjør en med sånn oppførsel? Skrev her i går også, har pågått i 3 dager nå. De fleste som oppfører seg sånn mangler selvinnsikten til å se at oppføreselen deres er på trynet. Anonymous poster hash: ed0ca...886
Alvina Skrevet 31. juli 2013 #7 Skrevet 31. juli 2013 Har han alltid vært sånn? Har det blitt verre etter hjertefeilen? Har ingen råd men om han har fått betablokkere kan det påvirke psyken og også drømmene, mange får hallusinasjoner i våken tilstand og sover lite og har mareritt, de blir da redde, alle ville blitt det og er man redd reagerer man ofte med sinne. Det finnes andre medisiner, ingen er ok, men noen er bedre og pasienter etter hjertefeil responderer forskjellig. Om man skifter personlighet vet jeg ikke, men det er ikke utvilsomt. 1
Gjest idunkris Skrevet 31. juli 2013 #8 Skrevet 31. juli 2013 Ja. Han virker redd. Sitter bare og srirrer ut av vinduet han nå. Han har alltid vært mye sint, mer etter hjertetrøbbelet. Har vært en del alvorlig med helsa den siste tiden. Kan være redsel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå