Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 #1 Skrevet 31. juli 2013 Jeg og forloveden min, giftet oss i sommer (noe som var helt supert!). Vi har vært sammen i snart 7 år, samboere siden 2009 og har hatt flere dyr siden den gang. Vi har fast plass å bo (leier), begge har jobber med gjenomsnittelig inntekt, og føler vel begge at vi er ferdige med utdanning/studier. Vi bor nært foreldre, besteforeldre og har et godt forhold til søsken og andre slektninger. Nå har jeg lyst på barn!! Jeg tenker på det nesten hver dag, og føler det gnager litt i meg. Jeg er jo lykkelig sånn som det er, hvorfor skal jeg ønske meg mer, akkurat nå? Jeg føler i grunnen at jeg har vært klar for barn i 2-3 år nå. Vi har begge vært enige om at dersom jeg skulle bli gravid (uten at det var planlagt), så hadde det bare vært en velsignelse. Nå er jeg 26 år, og kjenner at jeg er veldig moden for dette. Mannen min blir 24 og han er ikke klar enda. Som sagt ville han blitt glad om jeg ble gravid, men vi har ikke begynt å prøve. Jeg ønsker at han skal være helt klar først. Hva gjør jeg? Hva sier jeg? Dette må jo være noe vi blir enige om sammen? 1
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2013 #2 Skrevet 31. juli 2013 Er det noecå spør om egentlig. Han er ikke klar. Og han er knapt i midten av 20 årene. Hadde ikke forhasta meg hadee jeg vært deg
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #3 Skrevet 31. juli 2013 Hvis han ikke vil finnes det alltids andre måter å løse det problemet på... Det kan du faktisk si til han. Anonymous poster hash: acdbf...a88
Mulancholy Skrevet 31. juli 2013 #4 Skrevet 31. juli 2013 Du kan jo foreslå å la det være opp til tilfeldighetene, slutte på prevensjon men likevel ikkje aktivt prøve.
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #5 Skrevet 31. juli 2013 Er det noecå spør om egentlig. Han er ikke klar. Og han er knapt i midten av 20 årene. Hadde ikke forhasta meg hadee jeg vært deg Jeg føler jo ikke det er forhastet... men det kan føles sånn for han.
Gjest Naria Skrevet 31. juli 2013 #6 Skrevet 31. juli 2013 Du kan jo foreslå å la det være opp til tilfeldighetene, slutte på prevensjon men likevel ikkje aktivt prøve. Hva er forskjellen på å aktivt prøve og å ha sex uten prevensjon? TS, dere er fremdeles veldig unge så det er ingen grunn til å begynne å stresse med dette enda. Dersom han ikke er klar, må du gi han mer tid.
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #7 Skrevet 31. juli 2013 Hvis han ikke vil finnes det alltids andre måter å løse det problemet på... Det kan du faktisk si til han. Anonymous poster hash: acdbf...a88 Hva tenker du konkret da? Det høres kanskje litt "utspekulert" ut?
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #8 Skrevet 31. juli 2013 Hva er forskjellen på å aktivt prøve og å ha sex uten prevensjon? TS, dere er fremdeles veldig unge så det er ingen grunn til å begynne å stresse med dette enda. Dersom han ikke er klar, må du gi han mer tid. Det er jo det jeg kommer til å gjøre, men lurer på om han kommer til å si fra når han er klar? Hvis det er noe han ikke tenker på?
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #9 Skrevet 31. juli 2013 Jeg er vel kanskje mer opptatt av å finne ut hva jeg kan gjøre for å "få tiden til å gå". Hva gjør dere andre? Er det noen hobbyer som fyller "behovet"?
Strikkemamma Skrevet 31. juli 2013 #10 Skrevet 31. juli 2013 (endret) Skaff dere en hund? Endret 31. juli 2013 av Lykke
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #11 Skrevet 31. juli 2013 Hva tenker du konkret da? Det høres kanskje litt "utspekulert" ut? Det er jo for å motivere han. Få han til å tenke på at det er best for han å stille opp, for det er kanskje ikke så ille å få barn nå likevel. Anonymous poster hash: acdbf...a88
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2013 #12 Skrevet 31. juli 2013 Jeg føler jo ikke det er forhastet... men det kan føles sånn for han. nettopp, det føles slik for han og dere er faktisk to i det forholdet og han burde da ha like mye å si som deg. er han ikke klar så er han ikke klar.
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2013 #13 Skrevet 31. juli 2013 Det er jo for å motivere han. Få han til å tenke på at det er best for han å stille opp, for det er kanskje ikke så ille å få barn nå likevel. Anonymous poster hash: acdbf...a88 hvorfor ikke bare godta at han ikke er klar enda? har dessverre sett alt for mange menn8og kvinner9 som har forhastet seg når det gjelder barn, slår ikke akkurat positivt ut alltid for å si det sånn.. hadde min samboer prøvd å overbevise meg om barn når jeg ikke føler meg klar så hadde jeg blitt irritert. det tyder på lite forståelse for min situasjon og ønske.
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #14 Skrevet 31. juli 2013 nettopp, det føles slik for han og dere er faktisk to i det forholdet og han burde da ha like mye å si som deg. er han ikke klar så er han ikke klar. Jeg er enig, men hvordan kan du vite at det føles slik for han?;p du sier " det føles slik for han..." som om du kjenner han?
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #15 Skrevet 31. juli 2013 Skaff dere en hund? Har du erfaring med det?
Snartvoksen Skrevet 31. juli 2013 Forfatter #16 Skrevet 31. juli 2013 hvorfor ikke bare godta at han ikke er klar enda? har dessverre sett alt for mange menn8og kvinner9 som har forhastet seg når det gjelder barn, slår ikke akkurat positivt ut alltid for å si det sånn.. hadde min samboer prøvd å overbevise meg om barn når jeg ikke føler meg klar så hadde jeg blitt irritert. det tyder på lite forståelse for min situasjon og ønske. Jeg godtar jo det, selv om det kan være tungt å akseptere, det er litt derfor jeg startet denne tråden, så jeg kan høre hva andre syns, og diskutere litt:) hva kan jeg gjøre for min egen del? Så jeg ikke blir lei meg og slipper å "plages" med disse tankene?
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2013 #17 Skrevet 31. juli 2013 Jeg godtar jo det, selv om det kan være tungt å akseptere, det er litt derfor jeg startet denne tråden, så jeg kan høre hva andre syns, og diskutere litt:) hva kan jeg gjøre for min egen del? Så jeg ikke blir lei meg og slipper å "plages" med disse tankene? Hva med å "låne" en liten en i forbindelse med barnepass eller noe slikt? Anonymous poster hash: f106a...43f
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2013 #18 Skrevet 31. juli 2013 Hva med å "låne" en liten en i forbindelse med barnepass eller noe slikt? Anonymous poster hash: f106a...43f Kan overhodet ikke sammenlignes. Hverken mentalt, fysisk,eller økonomisk.
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 31. juli 2013 #20 Skrevet 31. juli 2013 Hva med å bruke den tiden som han trenger på å bli klar til å gjøre ting, som kanskje er vanskelig(ere) å gjennomføre med barn? Er det ikke steder dere har lyst til å reise, for eksempel? Oppleve noe? Gå på konserter? Gjøre ting bare dere to.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå