Hvorfor ingen ser på vennene mine som de mennesker de er?

[Gjest Trådstarter]

Mine venner og familier driver konstant å "mobber" meg for vennene mine. Jeg har mange norske venninner, og noen norske gutte venner, men jeg har flere utenlanske gutte venner enn norske.

Jeg går ikke bevisst å leter etter menn fra andre land (gjorde hvertfall ikke det før) for å ha som kompiser, men nå merker jeg at jeg synes utenlandske menn er lettere å snakke med, og jeg slapper mer av rundt dem og føler jeg kan være mer meg selv, og at det er hovedgrunden til jeg fort trekker mot de utenlandske, for det er noe jeg er "vandt til", siden jeg har hatt en utenlandsk omgangskrets. Vi går på kino sammen, tar en fest og bytur sammen, eller lager mat. De utenlanske kameratene mine kjenner hverandre, så noen ganger besøker de meg samtidig, av og til hver for seg, og de innviterer meg med hjem på middag og jeg har også mødt familiene (foreldre og søsken). De kjenner også godt mine norske kamerater og norske venninner via meg. De blir godtatt til slutt av mine norske venner, men mine norske venner er alltid først skeptiske.

Problemet er at dette begynner å føles som et problem for meg. Jeg ser ikke på folk som utlendinger, akkurat som jeg ikke tenker på Per og Pål og Kari som norske når jeg snakker med dem. Det er personlighetene som tiltrekker meg til folk, som gjør jeg ønsker å ha dem i livet mitt.

Min far klarer ikke å se personligheten. Han ser "muslimen", "Al-qaida", og "iraneren". Han ser ikke personen bak det mørkere ytre, selv om han har mødt dem og pratet godt sammen med dem flere ganger og det virker som de har god kjemi der og da.

Mine søsken og venner sier. "du bare liker utlendinger du", selv om de liker de dem har mødt. "utlending elsker" får jeg ofte høre av min søster.

verste var da en venn spurte meg foran min utenlandske venn på en fest "hvem er han av alle utlendingene da, de er jo så like alle sammen, har jeg mødt ham før?" høyt så kameraten min hørte det. (og ja, de hadde møttes før). igjen, en person som kun så på kameraten min som "utlending".

Mine utenlandske venner er godt integrerte i det norske samfunnet, har gode jobber og tar utdannelse (har enten oppholds eller arbeidstillatelse), er ikke religiøse,og de tar seg gjerne en dram. Legger egentlig ikke merke til at de er utlendinger, før folk kommenterer det. Jeg er visst "utlending diggeren", bare for tilfeldigvis noen av mine nærmeste og beste venner er fra muslimske land.

Det er sårende. Jeg lurer med dette på, er det noen av dere som har fordommer mot norske folk som "menger" seg mest med utenlandske? Får dere noen spesielle tanker om disse nordmennene? At de ikke finner "sin plass" i sitt eget samfunn, eller at "de har ingen venner så de må gå til utlendingene å henge", eller tanker som jeg skrev blandt annet min familie har?

Må legge til jeg ikke er en ung jente som henger i gata med små kriminelle guttunger. Vi er i slutten av 20 årene og har rolige besøkskvelder med mat og prat og film.

Ja, glemte en ting. Min far og jeg gikk inn på en bensin stasjon for å ha noe mat etter et felles ærend. Der var det kun utenlanske ansatte. Da hvisket min far meg i øret: "Ja her inne vil du vell like deg" og så lo han spydig. Det var ikke behagelig i det hele tatt, og det var vell da jeg innså ting og ble såret. Jeg har tydeligvis fått et stempel av mine nærmeste og blitt satt i en eller annen bås.

[Gjest Gjest]

^{Utlendinger er ikke norske,ja da er dei ikke integrert i det norske samfunnet og ønsker ikke norske venner eller å forholde seg til norske normer.}

^{"pakkiser"som er norske vil gjerne ha norske venner og føler seg norske,men møter skepsis pga all negative omtalen og kriminaliteten som er sterkt over representer i desse miljøene. Det er noe dei kan takke seg selv for ofte.Dei er dårlig til å ta avstand fra dette og dei tar ikke ett oppgjør med eget miljø.}

[Tabris]

Og der fikk TS bekreftet enkelte nordmenns forstokkede og enfoldige syn på "innvandrere".

[Gjest Gjest]

Jeg som mann skulle gjerne ha truffet flere utenlandske kvinner, deriblant muslimer. Men de har sånn forstokket syn på "vantro" at det er vanskelig å få kontakt med dem.

[Gjest .-L-.]

Em, du har et par idioter i omgangskretsen din og det er de som slenger drit.

[crystalcharm]

Jeg lurer på hvorfor du i hele tatt skal ta til deg hva mennesker som er små i tankegangen sin har å mene om dine venner, bare du kjenner dem. Er ganske typisk norsk å se på utlendinger som utlendinger og ikke noe mer enn det, folk er vant til å holde avstand fra hverandre her. Gratulerer til deg å være et overgjennomsnittlig godt menneske

[Gjest BettyBoop]

Jeg lurer på hvorfor du i hele tatt skal ta til deg hva mennesker som er små i tankegangen sin har å mene om dine venner, bare du kjenner dem. Er ganske typisk norsk å se på utlendinger som utlendinger og ikke noe mer enn det, folk er vant til å holde avstand fra hverandre her. Gratulerer til deg å være et overgjennomsnittlig godt menneske

jeg skjønner jo at det er sårende når hennes egen familie disser henne pga vennene hennes. Man ønsker jo at familien støtter en i ting. Jeg hadde ikke syntes det var noe kult om min familie ikke kunne fordra vennene mine og kom med stikkende kommentarer pga det hele tiden. TS jeg ville sagt fra til familien din at du ikke syns det er noe ålreit at de kommer med slike kommentarer.

Endret 31. juli 2013 av BettyBoop