Har bare lyst på kjæreste når jeg er deppa

[AnonymBruker]

Hele livet har jeg vært singel, og hatt elskere her og der. Jeg elsker livet som singel, jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, dyrke interessene mine uten fjas og mas, flørte og knulle med hvem jeg vil. Livet er(var) herlig.

Helt til nå, jeg er blitt deprimert. Og da merker jeg at fyfaen det hadde vært digg med kjæreste. Kan det ha noe med at jeg ikke klarer å være så glad i meg selv nå, og gjerne vil ha en annen som er glad i meg? Hvis dere skjønner?

Jeg brydde med aldri om min nåværende elsker før, men i det siste har jeg tatt meg selv i å tenke ofte på ham. Jeg savner å ligge i armkroken hans, se på film sammen, kysse hverandre og ha masse koselig sex. Jeg vet at han ble betatt av meg fra start 1 og han var ærlig med en gang og sier fortsatt den dag i dag at han ønsker det skal bli oss to. Jeg har hele veien vært bestemt på at jeg ikke ønsker forhold, og han må velge selv om han vil fortsette FF-forholdet vårt eller avslutte det siden det var uaktuelt at jeg ville inngå forhold.

Og det var sant, har vært lykkelig og digga meg selv i alle disse år, men nå har jeg truffet veggen. Jeg er deprimert og liker ikke meg selv lengre. Derfor ønsker jeg meg kjæreste.

Er dette normalt? Bør jeg inngå forhold med ham, eller vente til depresjonen er gått over?

Anonymous poster hash: ba33f...442

[Black March]

Whatever makes you happy?

[Gjest Faerunpedia]

Det er ikke riktig å inngå et forhold med ham dersom du kun ønsker en kjæreste fordi du er deprimert, da bruker du ham. Spørsmålet er om du ønsker ham eller bare noen.

[Gjest Svampebob1]

Hele livet har jeg vært singel, og hatt elskere her og der. Jeg elsker livet som singel, jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, dyrke interessene mine uten fjas og mas, flørte og knulle med hvem jeg vil. Livet er(var) herlig.

Helt til nå, jeg er blitt deprimert. Og da merker jeg at fyfaen det hadde vært digg med kjæreste. Kan det ha noe med at jeg ikke klarer å være så glad i meg selv nå, og gjerne vil ha en annen som er glad i meg? Hvis dere skjønner?

Jeg brydde med aldri om min nåværende elsker før, men i det siste har jeg tatt meg selv i å tenke ofte på ham. Jeg savner å ligge i armkroken hans, se på film sammen, kysse hverandre og ha masse koselig sex. Jeg vet at han ble betatt av meg fra start 1 og han var ærlig med en gang og sier fortsatt den dag i dag at han ønsker det skal bli oss to. Jeg har hele veien vært bestemt på at jeg ikke ønsker forhold, og han må velge selv om han vil fortsette FF-forholdet vårt eller avslutte det siden det var uaktuelt at jeg ville inngå forhold.

Og det var sant, har vært lykkelig og digga meg selv i alle disse år, men nå har jeg truffet veggen. Jeg er deprimert og liker ikke meg selv lengre. Derfor ønsker jeg meg kjæreste.

Er dette normalt? Bør jeg inngå forhold med ham, eller vente til depresjonen er gått over?

Anonymous poster hash: ba33f...442

Du ønsker å bli elsket. Du trenger noen som tar seg av deg når livet er vanskelig. Du ønsker emosjonell intimitet.

Det er ikke unormalt det. Det er det jeg savnet mens jeg var singel også.

Du må jo se om dette er noe han kan eller ønsker å tilby deg.

[Vandelay]

En klok mann sa en gang at man bør ikke ta viktige avgjørelser når man er glad eller lei seg. Ironisk nok er det fortsatt da de fleste viktige avgjørelser tas.

[Gjest Houdini]

En klok mann sa en gang at man bør ikke ta viktige avgjørelser når man er glad eller lei seg. Ironisk nok er det fortsatt da de fleste viktige avgjørelser tas.

Hmm, du sier noe der.

Jeg merker jeg blir mer emosjonell når jeg har mensenstyret :-( Da blir jeg ganske sugen på en cuddle friend, som noen så fint kalte det for her inne.

[AnonymBruker]

Han sier at han har lyst å bli kjæresten min og at han aldri kommer til å såre meg osv.

Er jo dårlig gjort av meg å gå inngå forhold med ham for så å overkomme depresjonen og slå opp med han.

Men bedre å prøve og oppleve enn å aldri ha opplevd?

Anonymous poster hash: ba33f...442

[QueenOfTheSidewalk]

Om du vet du kommer til å gjøre det slutt med han igjen når dette er over, ikke gjør det.

[Gjest Svampebob1]

Han sier at han har lyst å bli kjæresten min og at han aldri kommer til å såre meg osv.

Er jo dårlig gjort av meg å gå inngå forhold med ham for så å overkomme depresjonen og slå opp med han.

Men bedre å prøve og oppleve enn å aldri ha opplevd?

Anonymous poster hash: ba33f...442

Han kommer til å såre deg. Noe slikt kan ingen love.

Men man kan love at man ikke går inn for å bevisst såre noen.

Hvorfor vil du slå opp med han?

[Nettinettet]

Kan det ha noe med at jeg ikke klarer å være så glad i meg selv nå, og gjerne vil ha en annen som er glad i meg? Hvis dere skjønner?

*nikker* Jeg har vært i en desperat jakt etter noen å dele livet mitt med helt frem til jeg ble glad i meg selv, og innså at jeg søkte noen å elske fordi jeg ikke klarte å elske meg selv.

Alle de dårlige forholdene jeg har hatt og alle de vanskelige menneskelige relasjonen har kommet på bakgrunn av den dårlige selvfølelsen jeg hadde og behovet for å ha noen der som kunne gi meg følelsen av å være bra nok.

Nå som jeg føler at både jeg og livet mitt er bra nok som det er, har jeg ikke behov for å ha noen andre i det heller.

Får du hjelp mot depresjonen?