Ble sammen i ung alder

[Gjest Marie]

Hei,

Jeg var akkurat fylt 14 år da jeg ble sammen med min nåværende kjæreste. Jeg er nå 20, han jobber i en turnus der han er vekkreist annenhver måned og vi er samboere i vår første leilighet sammen.
I det siste har jeg på en måte følt meg litt nedfor, jeg ser alle venninnene mine rundt meg som fester, opplever livet og får utforsket de andre fiskene i havet. Min samboer er ikke glad i utelivet, mens jeg er en som elsker å ta en tur på byen sammen med gode venner, noe det ikke har blitt mye av da han ikke trives med at jeg gjør dette den måneden han er på jobb.

Jeg leser mange historier om forhold som startet i ung alder ikke holder, fordi en av partene føler de ikke har fått "levd livet". Dette sliter jeg litt med nå. Jeg har kysset kun en gutt utenom min kjære, og jeg skulle ønske jeg satt med mer erfaring på baken før jeg gikk inn i et forhold. Samtidig så elsker jeg kjæresten min, og jeg kunne aldri tenkt meg å bytte ut ham. Et forslag har vært å prøve ut å ha et åpent forhold, med våre egne regler for å få bukt med denne trangen til å utforske.

Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med kjæresten min når jeg var 16/17 år, og han var rundt 20. Jeg er nå 20 år, og han er 23. Det blir ikke helt det samme siden dere ble sammen når du var 14 år men. Kjæresten min er den eneste jeg har hatt sex med, men har kysset og vært sammen med en før han igjen. Derfor blir det litt annerledes.

Men jeg tenker som så at; Vil du virkelig miste kjæresten din, bare fordi du føler at du ikke får levd livet? Du kan vel leve livet selv om du har kjæreste? Reise til utlandet med veninner, reise på fest osv. Om han ikke liker det, da stoler han ikke godt nok på deg føler jeg. Jeg hadde ikke godtatt at jeg ikke fikk reise på fest, bare fordi han var på jobb? Du har da ditt eget liv, som du må få lov til å leve selv om du har kjæreste.

Jeg har avstandsforhold med han jeg er sammen med, og jeg føler at jeg får gjort mye selv om vi er sammen. Jeg er på ferie og reiser ut selv om han jobber.

Og forresten.... gresset er som oftest ikke grønnere på den andre siden. Hva skjer når du har fått utforsket andre menn? Da kan det være du angrer på at du mistet kjæresten din, som du har vært sammen med så lenge. (Om han ikke godtar åpent forhold så klart). Du kan jo nevne det for han, men er ikke sikkert det blir noe vellykket om du nesten ikke kan gå på fest en gang.

Jeg vil ivertfall ikke miste en så bra mann som jeg har, bare fordi jeg ikke har fått "prøvd" ut andre menn.. Da sitter du igjen med ingenting, og at kjæresten din kanskje finner seg ei annen dame.

Men skjønner godt hva du mener altså .

Anonymous poster hash: 27b64...032

[Gjest Marie]

Jeg ble sammen med kjæresten min når jeg var 16/17 år, og han var rundt 20. Jeg er nå 20 år, og han er 23. Det blir ikke helt det samme siden dere ble sammen når du var 14 år men. Kjæresten min er den eneste jeg har hatt sex med, men har kysset og vært sammen med en før han igjen. Derfor blir det litt annerledes.

Men jeg tenker som så at; Vil du virkelig miste kjæresten din, bare fordi du føler at du ikke får levd livet? Du kan vel leve livet selv om du har kjæreste? Reise til utlandet med veninner, reise på fest osv. Om han ikke liker det, da stoler han ikke godt nok på deg føler jeg. Jeg hadde ikke godtatt at jeg ikke fikk reise på fest, bare fordi han var på jobb? Du har da ditt eget liv, som du må få lov til å leve selv om du har kjæreste.

Jeg har avstandsforhold med han jeg er sammen med, og jeg føler at jeg får gjort mye selv om vi er sammen. Jeg er på ferie og reiser ut selv om han jobber.

Og forresten.... gresset er som oftest ikke grønnere på den andre siden. Hva skjer når du har fått utforsket andre menn? Da kan det være du angrer på at du mistet kjæresten din, som du har vært sammen med så lenge. (Om han ikke godtar åpent forhold så klart). Du kan jo nevne det for han, men er ikke sikkert det blir noe vellykket om du nesten ikke kan gå på fest en gang.

Jeg vil ivertfall ikke miste en så bra mann som jeg har, bare fordi jeg ikke har fått "prøvd" ut andre menn.. Da sitter du igjen med ingenting, og at kjæresten din kanskje finner seg ei annen dame.

Men skjønner godt hva du mener altså .

Anonymous poster hash: 27b64...032

Er helt enig i hva du sier, og jeg tror absolutt ikke gresset er grønnere på den andre siden. Han er en fantastisk mann, men litt kontrollerende som sagt. Dette har jeg tatt opp med han, og han prøver å jobbe med dette. Skulle bare ønske jeg ikke hadde denne "trangen" til å utforske andre menn, slik at jeg kan slå meg til ro igjen

Så dersom han ikke går med på et åpent forhold, kommer jeg til å jobbe med meg selv, for tross alt er det ikke verdt å miste ham som du sier.

-TS

[AnonymBruker]

Er helt enig i hva du sier, og jeg tror absolutt ikke gresset er grønnere på den andre siden. Han er en fantastisk mann, men litt kontrollerende som sagt. Dette har jeg tatt opp med han, og han prøver å jobbe med dette. Skulle bare ønske jeg ikke hadde denne "trangen" til å utforske andre menn, slik at jeg kan slå meg til ro igjen

Så dersom han ikke går med på et åpent forhold, kommer jeg til å jobbe med meg selv, for tross alt er det ikke verdt å miste ham som du sier.

-TS

Det skjønner jeg. Håper noen andre her kan svare. Er spennende å høre det fra noen som faktisk har det sånn, og som har klart å "komt over den fasen" hvor man blir nysgjerrig på andre. For jeg har følt på den følelsen selv, og det er ikke noe særlig.

Anonymous poster hash: 27b64...032

[AnonymBruker]

Hm. Så det finnes faktisk en fremside av medaljen og?

Anonymous poster hash: cad99...7d9

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min eks som 18-åring, fikk etterhvert barn og full pakke. Det tok slutt i slutten av 20-årene, og jeg ser nå at det forholdet startet for tidlig for min del. Skulle ønske jeg var singel frem til jeg var litt over 20 iallefall. Mange opplevelser og erfaringer jeg gjør meg nå, som jeg skulle ønske jeg kunne dele med mine venninner den gangen. Alt har ikke med sex eller andre menn å gjøre i det hele tatt. Trodde ikke da jeg var så ung at jeg kom til å savne den friheten i den alderen.

Ikke sikkert alle tenker som meg, men det vet man ikke før det har gått noen år uansett.

Ønsker deg uansett lykke til, og prøv å se på totalen i det hele. Ikke legg hele fokuset på erfaringer med andre menn.

Anonymous poster hash: 7dae3...742

[Gjest mann 38]

Er helt enig i hva du sier, og jeg tror absolutt ikke gresset er grønnere på den andre siden. Han er en fantastisk mann, men litt kontrollerende som sagt. Dette har jeg tatt opp med han, og han prøver å jobbe med dette. Skulle bare ønske jeg ikke hadde denne "trangen" til å utforske andre menn, slik at jeg kan slå meg til ro igjen

Så dersom han ikke går med på et åpent forhold, kommer jeg til å jobbe med meg selv, for tross alt er det ikke verdt å miste ham som du sier.

-TS

Stans seigpiningen. Pul rundt og bli ferdig med det. Det kommer til å skje alikevel. Jeg var en gang mannen i ditt forhold og min eks. var akurat som deg.

Alle venninene dine syntes synd på deg fordi du ikke har fått "prøvd" deg. Alle vil forstå om du er utro, du fortjener det. Dere ble sammen for tidlig. Bedre å angre på noe du har prøvd osv dere kjenner ordtakene.

Eksen min sa også at hun fant meg for tidlig.

Dumme naive meg , som ikke er utro, så ikke på utroskap som et alternativ engang. Derfor kom det som et sjokk på meg når telefonen kom. Hun ble dumpet tvert. Hun ville tilbake , angret, visste hva hun hadde NÅ!!

Dette var 20 år siden, dvs for disse "forumene" så informasjonen rundt slike ting var mer tilfeldig.

Vi hadde vært sammen i 4 år og hadde det bra. MEEEN denne kløen ble bare værre, og tilslutt måtte hun bare.

Hadde jeg visst det jeg veit idag hadde jeg ikke brukt energi på forhold før dama er minimum 23 år.

[Gjest]

Hvor stor forskjell er det i alder på dere?

Hvorfor føler han behov for å kontrollere deg hele tiden?

Hvorfor finner du deg i det?

Jeg vil se på det som helt naturlig at forholdet går i stykker etter 6 år (hvis ikke lenge før) når man begynner sammen mens jentungen er 14. Du er en helt annen person i dag enn du var da. Det er ikke sikkert dere har utviklet dere i samme rettning selv om dere har gjort det sammen.

Å be om å "åpne" forhodet tror jeg er meningsløst.

En mann som er kontrollerende kommer ikke til å se positivt på det å dele deg med andre.

Kan du flytte hjem på jenterommet mens du finner ut hva du vil? Jeg tror du har godt av å få deg et eget krypinn, stå på egne bein, gjøre dine egne vurderinger og prioriteringer.

Jobber eller studerer du? Fikk det ikke helt med meg.

Uansett,

[AnonymBruker]

Du er sikker på at du ikke føler det slik fordi du ikke "for lov" til å utfolde deg ved å gå på byen, reise, etc. da? Tror nok at trangen for å utforske bare blir større dersom man har en partner som har vansker for å se at man også må leve sitt eget liv - særlig når denne er på jobb i lange perioder av gangen ved turnus.

Uansett må dere lære å stole på hverandre når dere er fra hverandre, i særskilt han på deg. Det er ekstremt viktig, har nesten ikke hørt om noe forhold som har overlevd hvis den ene kontrollerer den andre.

Anonymous poster hash: 178c7...678

[Gjest Marie]

Stans seigpiningen. Pul rundt og bli ferdig med det. Det kommer til å skje alikevel. Jeg var en gang mannen i ditt forhold og min eks. var akurat som deg.

Alle venninene dine syntes synd på deg fordi du ikke har fått "prøvd" deg. Alle vil forstå om du er utro, du fortjener det. Dere ble sammen for tidlig. Bedre å angre på noe du har prøvd osv dere kjenner ordtakene.

Eksen min sa også at hun fant meg for tidlig.

Dumme naive meg , som ikke er utro, så ikke på utroskap som et alternativ engang. Derfor kom det som et sjokk på meg når telefonen kom. Hun ble dumpet tvert. Hun ville tilbake , angret, visste hva hun hadde NÅ!!

Dette var 20 år siden, dvs for disse "forumene" så informasjonen rundt slike ting var mer tilfeldig.

Vi hadde vært sammen i 4 år og hadde det bra. MEEEN denne kløen ble bare værre, og tilslutt måtte hun bare.

Hadde jeg visst det jeg veit idag hadde jeg ikke brukt energi på forhold før dama er minimum 23 år.

Utroskap er noe jeg er sterkt imot, og noe jeg aldri kunne gjort mot min kjære. Dette er en felles mening blant alle i min omgangskrets, og jeg får absolutt ikke noe medfølelse for at jeg ikke har "prøvd" meg rundt.

-TS

[Gjest Marie]

Hvor stor forskjell er det i alder på dere?

Hvorfor føler han behov for å kontrollere deg hele tiden?

Hvorfor finner du deg i det?

Jeg vil se på det som helt naturlig at forholdet går i stykker etter 6 år (hvis ikke lenge før) når man begynner sammen mens jentungen er 14. Du er en helt annen person i dag enn du var da. Det er ikke sikkert dere har utviklet dere i samme rettning selv om dere har gjort det sammen.

Å be om å "åpne" forhodet tror jeg er meningsløst.

En mann som er kontrollerende kommer ikke til å se positivt på det å dele deg med andre.

Kan du flytte hjem på jenterommet mens du finner ut hva du vil? Jeg tror du har godt av å få deg et eget krypinn, stå på egne bein, gjøre dine egne vurderinger og prioriteringer.

Jobber eller studerer du? Fikk det ikke helt med meg.

Uansett,

Jeg er 20, han er 22 så det er ikke noe stor aldersforskjell mellom oss.

Det var når han begynte og jobbe turnus denne kontrollerende siden ved ham kom fram. Flere han jobber sammen med hadde opplevd at damen var utro mens de var ute på jobb, noe jeg aldri kunne gjort mot han, uansett hvor stor denne "trangen" er.

Jeg har tatt det opp med han flere ganger at jeg ikke kan sitte hjemme og vente på ham annenhver måned bare fordi han har hørt historier fra sine kollegaer om hva som kan skje. Dette er noe han forstår, og jobber med.

Jeg studerer, og jobber deltid vedsiden av studiene. Å flytte hjem tror jeg nok ikke er aktuelt.

-TS

[Gjest]

Jeg er 20, han er 22 så det er ikke noe stor aldersforskjell mellom oss.

Det var når han begynte og jobbe turnus denne kontrollerende siden ved ham kom fram. Flere han jobber sammen med hadde opplevd at damen var utro mens de var ute på jobb, noe jeg aldri kunne gjort mot han, uansett hvor stor denne "trangen" er.

Jeg har tatt det opp med han flere ganger at jeg ikke kan sitte hjemme og vente på ham annenhver måned bare fordi han har hørt historier fra sine kollegaer om hva som kan skje. Dette er noe han forstår, og jobber med.

Jeg studerer, og jobber deltid vedsiden av studiene. Å flytte hjem tror jeg nok ikke er aktuelt.

-TS

Du får sette deg ned og ta en prat med han en gang han er hjemme og dere har en del tid til disposisjon.

Lag deg en liste over det du føler for å drøfte.

Han forandret seg, da han begynte å jobbe turnus. Den forandringen går ut over din livskvalitet.

Du er ikke hans kollegaers samboer. Han har ingen grunn til å misstro deg.

Turnus og mye tid vekk kan være tøft for forholdet. Og det blir ikke mindre tungt om man en dag får barn sammen.

På den annen side, dette er ikke settingen for å diskutere å "åpne" forholdet. Ser du hva jeg mener?

De fleste menn ønsker ikke å "dele" en dame som de er seriøse med.

Om du føler for å få litt forsinket ungdomstid, så finn deg et nytt sted å bo, alene, og start opp livet på nytt.

Du har mange år igjen av livet ditt. Du trenger ikke være bundet til denne mannen.

Så du må rett og slett velge.

Det finnes en haug menn der ute. Kanskje finner du en du trives bedre sammen med. Kanskje ikke.

[AnonymBruker]

Huff, så naive

Anonymous poster hash: 1e83a...de7

[DGAS]

Jeg skjønner hva du mener, har følt litt på det samme selv. Nå skal det sies at jeg er i mitt andre seriøse forhold, og da jeg var singel etter det første forholdet savnet jeg egentlig bare å ha en kjæreste. Prøver å huske på dette de gangene det å være i forhold føles litt kjedelig

[DGAS]

Synes forresten ikke det er opp til ham å bestemme om du går ut når han er vekke eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en liknende situasjon som din, møtte også min samboer da jeg var 13/14 år, og vi har vært sammen i 9 år nå. Jeg hadde en periode som jeg følte på mye av det du beskriver, men den gikk over av seg selv. Vi hadde et forhold som var noe turbulent de første årene, men så roet det seg når vi ble litt eldre. Så når vi tenker tilbake på det så var vi jo veldig unge og har gjort mye rart begge to, men jeg angrer ikke et sekund på at vi har holdt sammen, og noe annet er bare utenkelig. Vi føler ikke at vi har vokst fra hverandre som mange unge par beskriver, men heller motsatt. Ingen bedre følelse enn å ha noen som kjenner deg så godt, OG elsker deg Nyt det!!

Anonymous poster hash: b3ec7...6b7