Å skade andre mennesker!

[Thea]

Jeg satt og leste denne mnd Inside og kom over et stykke om mobbing.

For en liten stund siden ble det jo satt lys på denne saken da Anne-Sofie Hansen stod frem og fortalte hvordan hun hadde blitt mobbet gjennom mange mange år og hvordan ingen gjorde noe med det.Til slutt saksøkte hun men fikk saken henlagt fordi "det ikke er straffbart for lærere og overse mobbing,og barn under 15 kan ikke bli straffet for å gjøre det.Så i teorien kan du bli drept i skolegården uten at noen blir dømt for det"

Dette er nok et eksempel på hvor tåpelig Norges rettsystem er i dag,det er rett og slett latterlig.

Men det som var mest opprørende å lese var at denne jenta gang på gang gikk til lærerene uten å å få hjelp.De visste hva som forgikk uten å gjøre en dritt.AT DET GÅR ANN!!!!!!!

Jeg skjønner ikke at voksne mennesker kan være så uansvarlige i dagens samfunn at de overser mobbing på sitt værste.Hva er feil med sånne mennesker?

Mens jeg satt og leste kom jeg på en del episoder jeg selv har opplevd da jeg ble mobbet i en kort (et par år) periode i livet mitt.Disse mobberene var 3-4 gutter et par år eldre enn meg.Jeg måtte ta buss for å komme til og fra skole,sammen med de.

Kasting av snøballer,snødynking osv var i grunnen daglig kost for meg.

Men den episoden jeg husker best er fra en gang på selve bussen,der en av guttene tok tak i håret mitt og lugga alt han var god for.Slik holdt han på i mange minutter mens jeg grein og ba ham om å slippe.

Til slutt måtte han siden bussen stoppa der jeg skulle av.Han satt igjen med en stor hårdått i hånda si.Jeg kom hjem grinende med et stor bar flekk i hodet,jeg hadde hovna opp betraktelig og blodet rant fra hodebunnen.Jeg har aldri sett mamma så forbanna i hele sitt liv.

Men det aller aller værste var at ikke en sjel gjorde noe.Det var flere unger på samme buss,dette skjedde langt foran i bussen og sjåføren så hva som skjedde uten og gjøre en dritt.Til og med denne guttens mor satt 2 seter bak oss og så hva som skjedde,og hun lot sønnen drive på.

Dette var et utrolig sterkt stykke å lese siden dette er ting jeg har gjemt inne i meg og "glemt".Plutselig renner tårene i strie strømmer og du husker alt som skjedde og til og med følelsene kommer tilbake.

Jeg har ikke husket det før nå.........men jeg ble mobba som barn.

Dette tok slutt da guttene begynte på vgs.Det er sjeldent jeg ser dem nå,men en liten hevn fikk jeg da.

Når jeg ble 15-16 år,kom i puberteten og ble kjærestematriale.Jeg forandra jeg meg mye utseendemessig og jeg ble uten å skryte for mye en veldig pen jente.

Dette var på en teit måte "min" måte å ta igjen på,og det kjentes deilig.Om enn ikke en like stygg måte så var det min måte

Jeg håper dette innlegget var en liten tanke vekker for alle,det var det definitivt hos meg.Og om det ikke skjer så mye mobbing på KG kommer jeg hvertfall til å passe munnen min heretter.

Takk for at du leste

12

[Thea]

Snakker om sola......... http://www.dagbladet.no/dinside/2002/06/09/336536.html

12

[supernova@@]

Jeg ble selv mobbet på barne-og ungdomsskolen fordi jeg var tidlig utviklet, og ble da sett på som tykk. Jeg var også høyere enn de fleste jentene og gutten i klassen. I årevis fikk jeg slengbemerkninger i plenum eller i form av hvisking - både av jenter og gutter. Det var et mareritt å ha gym og svømming, og spesielt dusjingen etterpå.

Det å ha vært mobbet, har preget livet mitt i mange år, men idag ser jeg tilbake på den tiden som fortid - som jeg har begravet for godt.

Det sies at dem som mobber, har problemer selv, i form av dårlig selvtillit eller dårlige familieforhold, og tråkker på andre mennesker for å ha det bedre med seg selv.

Er det noen der ute som har vært en mobber, og kan sette lys på hva som er årsaken til at dere gjorde det?

-supernova12

[GlennJesus]

nova...bare legg merke til hvor mye kvinner mobber hverandre på det forumet her....

[Isa]

AAAAhhh jeg blir så sint

Jeg ble også mobbet en periode. Men aldri fysisk; her gikk det på psykisk mobbing. Og det var ille nok! Det var ei jente som var veldig eiesyk og ikke tålte at jeg fikk meg andre venninner når vi begynte på ungdomsskolen. For hver gang jeg åpnet munnen, kommenterte hun negativt hvert et lite ord jeg ytret. "Du tror du er så kul, men du er en skikkelig TAPER!!!!" "De er ikke vennene dine, de bare later som.... Du er så teit!" "Jeg skjønner ikke at DU kan klare å bli kjent med noen som helst så fjern som du er" osv osv osv var fraser jeg fikk innprentet hver eneste dag gjennom hele ungdomsskolen.

"Du er stygg og feit!" (jeg var pen og slank. Men da skjønte jeg det ikke... hun ødela så mye for meg.)

Jeg har sverget til meg selv at om jeg møter den jenta tilfeldig på gata en gang skal hun få seg en skikkelig nesetyver så hun flyr langt avgårde. Ikke fordi jeg bærer nag osv men fordi rettferdighet er en dyd

Treffer jeg henne aldri igjen så plager det meg ikke om jeg aldri får hevn. Håper for hennes skyld at hun aldri treffer meg igjen. Nå bor hun på Sunnmøre og jeg i Oslo, så det er lite sannsynlig...

Det var også fire jenter i klassen som var de "kule" og som hun mobberjenta prøvde med alle krefter å bli venner med. Hun klarte det aldri, men meg snakker de med

De er til og med bestevenninne mine idag.

De er herlige.

Jeg ble vakrere, og hun ble stygg som et hespetre i løpet av årene etter skolen. Ikke for å skryte... men det var HUN som røykte 30 sigg om dagen og gikk på fylla to-tre ganger i uka.. Ikke jeg Taper.

Det er JEG som sitter med egen leilighet i Oslo i veldig ung alder, med en herlig samboer. Ikke hun. Hun bor hjemme enda.

Det gleder meg å tenke på dette egentlig, selv om jeg har synes synd på jenta i alle år.

Hun gjorde livet et helvete for meg i tre år. Nå er det slutt. Hun har ingen makt lenger.

Thea, du er ikke alene om å ha blitt mobbet.

Jeg husker at i klassen min på ungd.skolen var det tre jenter som var veldig "søte, kule og tøffe" (ikke de jeg nevnte isted, men tre andre)

og resten var "nerder"- inkl. meg.

Barn er nådeløse!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Men- den som ler sist ler best! Alltid!

12

[Kevin]

Mobbing er forferdelig uansett om det er psykisk eller fysisk. Ettersom jeg var veldig sent utviklet, merket jeg det godt på kroppen, og jeg ble kvalm av hvordan folk forandret seg når jeg plutselig skjøt i været på alle måter. Noen er utrolig egoistiske og forsøker å skjule sin egen usikkerhet med å gå på de som de regner med ikke slår godt nok i fra seg.

Jeg unner ingen å bli mobbet, ikke misforstå. Men, for min del tror jeg at jeg vokste på det. Jeg lærte meg selvironi og humor i slike situasjoner. Jeg lærte også å stå opp for meg selv.12

[Gjest Anonymous]

Lærerene har sin førsteprioritet å være formidlere av kunnskap. De er verken vaktbikkjer, politi eller annen rettsmyndighet. I dagens Norge har de også svært få muligheter til å gripe inn. De føler seg maktesløst kneblet av lovverket og kan stort sett bare se på at mobbing foregår.

Politiet kommer ikke på banen før en kriminell handling har funnet sted; De har verker ressurser eller virkemidler til å gripe foregripende inn. Og overfor barn under kriminell lavalder er den værste reaksjonen en klapp på skulderen og en formaning om at slikt må man ikke gjøre.

Så problemet slik jeg ser det er ikke apatiske lærere, men at vi lever i et for "fritt" samfunn. Jeg mener at mobbing skal tas seriøst og at mobberne fortjener en real omgang juling til de er så sår i r### at de ikke kan sitte på en dag eller to.

Skal vi la det bli (det er jo ikke idag) læreres ansvar å gripe inn? Skal de være vektere i tillegg til kunnskapsformidlere? Eller skal vi tilsette egne profesjonelle vektere (med en myndighet som passer til deres ansvar) ved skolene?

Selv om mobbing kommer til uttrykk i skolegården, blir grunnlaget lagt av mobbernes foreldre. Etter min mening er det foreldrenes ansvar å lære sine barn ordinær folkeskikk, og her svikter svært mange; noen eier ikke folkeskikk selv engang. I tillegg blir etter min mening foreldres muligheter til å forme barna undergravet av samfunnets ønske om mindre samværstid mellom foreldre og barn: Samfunnet mener, noe som kommer til uttrykk gjennom tilskudd, at barn skal være i barnehage det meste av de første 6 årene.

Ps. Jeg ble også mobbet på skolen - både fysisk og psykisk - og kommer til å slite med restene av et ødelagt liv så lenge jeg lever.

[Gjest gjest 0]

Så sint jeg ble nå!!!!

Jeg var klassens mobbeoffer da jeg gikk på barneskolen. Værst var det de tre siste årene. Jeg var litt rundere enn de andre barna og derfor ble jeg hakkekyllingen.

Selv er jeg mer eller mindre kommet over det. Jeg sliter fremdeles med utrolig store komplekser for kroppen min selv om flere gutter har sagt at jeg må gi meg med det. Jeg utviklet spiseforstyrrelser på ungdomsskolen pga dette, og de kommer jeg nok til å slite med resten av livet selv om jeg aldri kom så langt at jeg kastet opp eller ble radmager.

Jeg er ikke 100% enig i at det er foreldrene sin feil for man ser jo tydelig at de man minst hadde trodd skulle slå seg vrange gjør det. Men for all del! De danner jo grunnlaget for moral og meninger hos barna når de er så små.

Personlig klarer jeg ikke å se at barn kan ta skade av litt ris! Det ble da folk av de som fikk "bank" av lærerne før i tiden og! Og de hadde iallefall respekt for de som var eldre! Da jeg var liten så jeg opp til de som var eldre enn meg, i dag kan små drittunger stå og svare meg frekt hvis jeg sier at sånn må de ikke gjøre! Sjokkert blir jeg!

Nei ærlig talt! Foreldre og lærere må gjøre en innsats for at ting skal bli bedre. (selv hadde jeg nok verdens flinkeste lærer!!) Lovene må endres, mulig hele samfunnet trenger en holdningsendring.. Jeg vil iallefall ikke føde frem et barn i dagens samfunn!

mulig det ble litt på kanten det her men jeg måtte bare få det ut!12